Kronikk

Beijing på Blindern

  • Harald Bøckman
    Harald Bøckman
    Tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, Universtitet i Oslo
Det nye senterets oppdrag høres ut som et positivt svar på president og partileder Xi Jinpings (bildet) stadige oppfordring om å «fortelle historien om Kina på en god måte», skriver Harald Bøckman.

Et nytt senter er opprettet på Universitetet i Oslo. Det har et oppdrag som er ganske forskjellig fra det vi forstår som fri forskning.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Formiddagen den 18. mai, mens deler av befolkningen hvilte ut etter en krevende 17. mai, ble et nytt senter lansert ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO). Senteret kalles Fudan-European Centre for China Studies (FECCS). Dette er – for å si det mildt – en nyskapning innenfor norsk høyere utdanning, motivert av Beijings politiske blikk på verden.

Senteret er opprettet etter initiativ fra Fudan-universitetet i Shanghai. Dette er et av Kinas ledende universiteter.

Senteret ble opprinnelig opprettet ved Universitetet i København i 2013. Etter to fireårsperioder bestemte København seg i fjor for ikke å forlenge kontrakten.

Jakten på en ny europeisk vertsinstitusjon resulterte i en forespørsel fra Fudan til UiO. Henvendelse ble tatt positivt imot av UiOs ledelse. 26. februar i år ble en avtale undertegnet gjennom en nettbasert seremoni.

Harald Bøckman er sinolog (Kina-ekspert) og tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

I spissen for etableringer i utlandet

Fudan fremhever gjerne at de var den første kinesiske akademiske institusjonen som etablerte slike sentre i utlandet. Det første ble etablert i 2012 ved University of California i San Diego. Etter etableringen i København i 2013 fulgte etablering av lignende sentre i Latin-Amerika (Mexico), Asia (Kasakhstan) og Oseania (New Zealand).

Tanken er åpenbart å opprette ett senter i hver verdensdel. Foreløpig er det ikke blitt etablert noe senter i Australia og Afrika.

Slik virksomhet blir fra Fudans side koordinert av et stort forskningssenter kalt Fudans institutt for utviklingsforskning (Fudan Development Institute – FDI). Dette har som en uttalt målsetting å bygge opp globale nettverk. For øvrig var FDI medarrangør av åpningsseminaret den 18. mai.

Andre FDI-ledede virksomheter er et omfattende globalt samarbeid mellom tenketanker, et universitetskonsortium for Latin-Amerika og en universitetsliga for BRICS-landene. BRICS er en forkortelse for det strategiske samarbeidet mellom Kina og Brasil, Russland, India og Sør-Afrika. Ifølge utviklingsinstituttets nettsted «gir disse omfattende og robuste nettverkene en uendelighet av muligheter for fremtidig samarbeid».

Skriften i avtalen

Ifølge avtalen mellom Fudan og UiO skal senteret « ... tjene som en bro og en plattform for å fremme akademisk samarbeid mellom Kina og Europa, mer spesifikt mellom Fudan og universiteter i Europa om temaer av særlig interesse for alle parter».

Senterets virksomhet vil bestå i forskningsbasert nettverksvirksomhet, akademisk utveksling og felles utgivelser om prosjekter som er relevante for Europa og Kina.

Det er beklagelig at det ikke er blitt mer debatt om saken

Videre skal de ha seminarer, workshops, sommerskole og et årlig forum, i tillegg til utvikling av samarbeid med andre europeiske og østasiatiske universiteter. Senterets strategi er med andre ord motivert av kinesiske strategiske prioriteringer vis-à-vis Europa.

Senteret ledes av et styre på ti personer, fem fra UiO og fem fra Fudan. Den administrative strukturen av senteret er ganske lik den som er blitt anvendt på de nå etter hvert diskrediterte Konfutse-instituttene, nemlig at vertsinstitusjonen utnevner en direktør, mens den kinesiske parten utnevner en person som har tittelen utøvende visedirektør. I det aktuelle tilfellet betyr det at den som hadde denne stillingen i København, følger med på lasset til Oslo.

Skriften på veggen?

Det som ikke engang er skrevet med liten skrift i avtalen mellom Fudan og UiO, er hva det strategiske formålet fra Kinas side med å opprette slike sentre er.

Det er klart formulert i flere dokumenter og uttalelser. Som i tidligere Fudan-rektor Yang Yuliangs tale da Fudan-senteret ble opprettet ved Københavns universitet i oktober 2013.

Ifølge referatet « ... delte [han] sin visjon bak å opprette oversjøiske forskningsplattformer for Kina-studier og sa at han forventet at senteret ved Københavns universitet ville spille en betydningsfull rolle i å frembringe nyskapende forskning som kan føre til en mer balansert forståelse for Kinas utvikling og fremme gjensidig forståelse mellom Kina og verden» (min uthevelse, H.B.)

Det er et oppdrag som er ganske forskjellig fra det vi forstår som fri forskning. Det høres mer ut som et positivt svar på president og partileder Xi Jinpings stadige oppfordring om å «fortelle historien om Kina på en god måte».

UiO i dårlig selskap

Et annet omfattende initiativ som burde ha fått bjellene til å ringe hos ledelsen ved UiO, er Fudans planer om å bygge et stort undervisningssenter i Budapest for mange tusen studenter. Dette senteret vil, ifølge kilder som det ungarske direkt36.hu og beregninger fra ungarske regjeringskilder, koste mer enn det den ungarske staten brukte på å drifte landets utdanningssektor i 2019.

Prosjektet som helhet blir gjennomført med kinesiske selskaper og ressurser, inkludert lån. Det har ført til store protester, blant annet fra den politiske ledelsen i Budapest, som føler seg overkjørt av statsminister Viktor Orbans autokratiske styringsmåte. UiO og Norge har med andre ord havnet i et svært slett selskap.

UiO og Norge har havnet i et svært slett selskap

Avtalen mellom UiO og Fudan, der UiO trer inn i rollen som vertskap for en utenlandsk akademisk institusjon med en klar politisk agenda, er, etter det jeg kjenner til, unik i norsk universitetshistorie.

På den bakgrunnen er det beklagelig at det ikke er blitt mer debatt om saken.

Unntakene er et par runder på nettstedet Khrono for en tid tilbake, ett oppslag i UiOs interne avis Uniforum i februar i forbindelse med undertegningen av avtalen og et nylig oppslag på Nrk.

Verre er det at rektor ved UiO på årets siste styremøte i fjor valgte å lose vedtaket om at UiO skulle være vertskap for Fudan-senteret gjennom som en informasjonssak. At det hverken ble stemt over beslutningen og tydeligvis ikke ble noen debatt, må kanskje tilskrives at universitetsstyret allerede var i juleferiemodus etter et krevende år.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Alt lå til rette for en historisk avtale. Så gjorde Kinas leder noe som fikk enorme konsekvenser.

Les mer om

  1. Kina
  2. Universitetet i Oslo
  3. Shanghai