Kronikk: Johaug-salven er bare ett eksempel på stoffer kroppen tar opp

Noen få gram sårsalve på leppene skal ha vært nok til at Therese Johaug testet positivt for doping.

Vi har 400 fremmede kjemiske stoffer i kroppen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Alle har fått med seg at sårsalven Therese Johaug brukte på leppene ga henne anabole steroider i kroppen. Vi vet at nivåene var for lave til å gi prestasjonsøkende effekt. Men hvilke andre effekter har produkter som dette, og alle de andre produktene som smøres på, eller er i kontakt med, kroppene våre? Ideen om at kroppen er et lukket system som bare påvirkes gjennom maten, og knapt nok den, er gammeldags.

Denne uken er mediene opptatt av sårsalve, forrige uke var det sportsutstyr for barn. Hva er sammenhengen?

Ingun Grimstad Klepp
May-Brith Ohman Nielsen

Sist uke slo Miljødirektoratet alarm om funn av helsefarlige stoffer i sportshansker for barn. Stoffet som ble funnet (DEHP), er klassifisert som reproduksjonsskadelig. Det kan gi fosterskader og skade evnen til å få barn i fremtiden.

Vi har sett slike overskrifter før. Og konsekvensen av funnet var, atter en gang, å fjerne de aktuelle produktene fra markedet. Men vi er alle mer tjent med at det ikke blir gjort tilsvarende funn neste gang det letes, enn at akkurat disse hanskene fjernes fra hyllene. Vi mener debatten omkring kjemikalier er alt for lavmælt og lite egnet til å drive frem endringer som monner.

Den som leter, finner farlige stoffer

Miljødirektoratet har tatt stikkprøver i sportsbutikker og funnet DEHP. Sjefingeniør i Miljødirektoratet, Line Telje Høydal, sier ifølge NRK Østlandssendingen at hun regner med at de farlige stoffene finnes i flere produkter og etterlyser at importørene tar større ansvar.

Gressvik og Stadion som har solgt hanskene, toer sine hender og legger seg flate: Dette skulle aldri ha skjedd. Men det gjør det jo. Gang på gang. Vi lurer da på dette: Er stikkprøver en god nok måte for å beskytte forbrukere mot farlige kjemikalier? Miljødirektoratets egen nettside med råd til forbrukere gir liten hjelp. Det er jo fint å anbefale å kjøpe miljømerkede produkter. Men slike produkter finnes jo knapt innenfor klær og sportsutstyr til barn, ikke til voksne heller.

Klær og sportsutstyr tilhører grupper av forbruksprodukter som har bidratt mye til å endre den kjemiske påvirkningen kroppene våre utsettes for. Eksponeringen fra fremmede kjemiske stoffer på våre kropper starter før vi unnfanges, gjennom eksponeringen på våre foreldres kropper. Den påvirker oss videre gjennom viktige utviklingsfaser, først som foster i mors liv, så tiden like etter fødsel, de første leveårene, barneårene, puberteten og når vi selv ønsker å bli, eller får oppleve, å bli foreldre. Eksponering for skadelige kjemiske stoffer påvirker også kroppens aldring og sykelighet i voksen og eldre alder.

Mengden stoffer i kroppen øker

En rekke studier av kroppsbelastninger fra fremmede kjemiske stoffer har vist at gjennomsnittskroppen i dag inneholder rundt 400 ulike fremmede kjemiske stoffer. I 1970 var gjennomsnittet 60. Av disse stoffene er det særlig de hormonforstyrrende stoffene som bekymrer forskere innenfor helse, miljø og miljøhistorie.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs ekspertpanel er det dokumentert nesten 800 kjemiske stoffer som virker, eller er mistenkt for å virke, forstyrrende på kroppens hormonsystemer. Slik påvirker de ikke bare vår helse i øyeblikket, men også kroppens utvikling og helse over tid, helsen til våre barn og våre fremtidige barn, ja også vår evne til å få barn.
Stoffet som ble funnet i keeperhanskene, var et slikt stoff.

Ikke et keeperproblem

Hvorfor bør vi bekymre oss over de reproduksjonsskadelige kjemikaliene i barnas keeperhansker? Hvis mengden av dette stoffet holdes under et visst nivå, eller fjernes helt neste gang denne varen kommer på markedet, da er det vel bra? Selv keepere går ikke med hansker hele døgnet, og alle er jo ikke keepere. Eller er det nettopp det vi er?

Keeperen bruker nemlig ikke bare hansker. Hun eller han bruker også sportsklær, sko, beskyttelsesutstyr, drikkeflasker, tape, sportsbager og overtrekksdresser. De spiller på kunstgressbaner og i idrettshaller med gummibelegg. De er allsidige ungdommer som gjerne også har utstyr for å drive andre sommer- og vinteridretter, og de har et aktivt friluftsliv.
Dertil har de hverdagsklær, leker og elektronikk, og de vokser opp i hjem som er innredet og utstyrt med en mengde gjenstander som inneholder kjemikalier av typer ekspertpanelet til Verdens helseorganisasjon har definert som helseskadelige.

Det vil med andre ord ikke være den konkrete keeperhansken som er avgjørende for om disse barna påføres helseskader gjennom kjemikalier. Fremover i tid vil ingen kunne påvise om det var denne keeperhansken som gjorde at disse barna ikke selv kunne få barn. WHO fremhever «cocktaileffekten» som det store problemet, og at vi ikke kan løse denne store helse- og miljøutfordringene ved å gå løs på ett stoff av gangen, ett problem av gangen, ett produkt av gangen.


Vi omgir oss med giftige stoffer:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter