Kronikk

Vi trenger en ny matmelding for sunn og bærekraftig norsk mat | Gunhild Stordalen og Line Gordon

  • Gunhild A. Stordalen
    Grunnlegger og arbeidende styreleder, EAT Foundation
  • Line Gordon
    Direktør, Stockholm Resilience Centre og medforfatter, EAT Lancet-rapporten

Et år er gått siden Gunhild Stordalen presenterte EAT Lancet-rapporten. Det er på høy tid at norske politikere tar grep, mener Stordalen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det er et skrikende behov for en overordnet politikk som løfter det positive som skjer, videre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hele klimasaken fikk et historisk løft i 2019. Likevel var det få debatter som forandret så radikalt karakter som måten vi snakker om klima og mat på. Vi har ikke bare endret matpraten rundt middagsbordet, men også hva som ligger på tallerkenen. Så hvor blir det av politikken?

Noe har skjedd

I dag er det nøyaktig ett år siden EAT Lancet-rapporten ble publisert. Funnene skapte rabalder og overskrifter, både her hjemme og over hele verden. Og for å være helt ærlig: Det var lite som tydet på at stemningsskiftet i den hjemlige debatten ville komme så raskt da vi lanserte rapporten.

Men mye har endret seg gjennom året som har gått. 2019 ble året der salget av sunnere og mer bærekraftig mat virkelig skjøt fart.

Gunhild A. Stordalen, grunnlegger og arbeidende styreleder, EAT Foundation Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Line Gordon, direktør, Stockholm Resilience Centre og medforfatter, EAT Lancet-rapporten Foto: Eat Foundation

Fra å være stuet bort innerst i en liten krok i frysedisken, har kjøttfrie alternativer fått en viktigere plass i dagligvarebutikken.

Utvalget er blitt større med flere retter. Produktene smaker bedre og er enklere å lage. Folk flest har mer kunnskap om sammenhengen mellom mat og klima. Tematikken har i løpet av kort tid forflyttet seg fra konferansesalene til kjøkkenbordene.

Kjøttsalget har flatet ut

Det gir grunn til optimisme på vei inn i det nye tiåret. For dersom vi skal nå klima- og bærekraftsmålene, må vi, i tillegg til å kutte det enorme matsvinnet, både endre dagens matvaner og måten mat produseres på. Og der har vi tatt et sjumilssteg.

Da ideen om en kjøttfri dag ble lansert for noen år tilbake, var det mange som latterliggjorde den.

I dag er det lite sensasjonelt når noen sier de bare spiser rødt kjøtt én dag i uken. Det er blitt en selvfølge at restauranter har gode vegetar- og sjømatalternativer.

Midt i grillsesongen sist sommer ble den plantebaserte Beyond Burger den mest solgte burgeren på Kolonial.no. Da hadde allerede det norske kjøttsalget totalt flatet ut, i likhet med i andre land.

Den britiske avisen Financial Times erklærte «peak meat». Ingen hadde trodd det skulle skje allerede i 2019.

Kjøttfrie burgere er blitt populært. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Mer forskning

Så hva skjedde egentlig? I løpet av året kom en rekke andre store forskningskommisjoner med tilsvarende konklusjoner som EAT Lancet.

FNs rapport om klima og landarealer viste at jordbruk og dyrehold bruker mer enn en tredjedel av landoverflaten og tre fjerdedeler av ferskvannsressursene.

FNs naturpanel slo fast at en million arter trues av utryddelse.

Landbruket har en nøkkelrolle. Både fordi det er en stor del av problemet. Men mest av alt fordi det representerer så mange av løsningene. Det er akutt behov for et matsystem som ikke spiser opp verdens ressurser.

Les også

29-åringen spiser bare planter som kan dyrkes bærekraftig i Norge

Helse vel så viktig

Samtidig har stadig flere forstått at debatten om fremtidens mat ikke bare handler om klima- og miljøavtrykket fra kjøttproduksjon, men at helsedimensjonen er vel så viktig.

I et globalt folkehelseperspektiv er at avgjørende at fokuset det neste tiåret er på sammenhengene. Hva som er best for deg, klimaet og miljøet, må være hovedingrediensen på tallerkenen.

Kroppen trenger mer av næringsstoffene fra grønnsaker, fisk, belgfrukter og nøtter. Og folk vil ha mer av det, når de blir servert kunnskap og bedre valg.

Les også

Nye kostholdsråd er på vei

Matvinnerne

De nye matvinnerne er de som utvikler sunnere, mer bærekraftige produkter som både smaker godt og gjør folks hverdag enklere. Vi stiller nye krav til maten vår, som mer lokal mat fra bønder som bryr seg om dyr og natur. Det gir markedsmuligheter for alle som gjør det lett å velge rett.

Et eksempel er gründerbedriften Grønne Folk i Trøndelag, som bruker de "stygge" grønnsakene butikkene før ville kaste til å lage gode, plantebaserte ferdigretter.

Men hvor blir det av politikken? Mens forbrukerne og industrien beveger seg, henger politikken etter. EAT Lancet-rapporten er, som Joacim Lund i Aftenposten og flere andre har påpekt, overordnet og global. Forskerne presiserer selv at rapporten må oversettes til lokale forhold før den følges opp med nasjonale mål.

Skrikende behov

I Norge må vi svare på hvordan vi skal ta vare på et mangfoldig landbruk, skape verdier for bøndene og samtidig produsere det folk bør og vil spise. Det er et skrikende behov for en overordnet politikk som løfter det positive som skjer, videre.

Det må sørges for en raskere og mer helhetlig vei fremover. Vi trenger en ny matmelding for sunn og bærekraftig norsk mat.

Kroppen trenger mer av næringsstoffene fra grønnsaker, fisk, belgfrukter og nøtter, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

EU har allerede varslet en sunn, grønn og offensiv matstrategi denne våren. Oslo, sammen med Stockholm, København, Paris, Barcelona og flere internasjonale storbyer har satt tydelige mål for maten de skal servere i byene, inspirert av blant annet EAT Lancet.

Regjeringen har også lagt ny viten til grunn for sin handlingsplan for bærekraftige matsystemer i utviklings- og utenrikspolitikken. Hvorfor skjer det så lite med matpolitikken nasjonalt?

Dør av feil kosthold

I Norge er usunt kosthold den største risikofaktoren for sykdom og tidlig død. Flere dør av feil kosthold enn av skader fra tobakk. Kun 14 prosent av norske voksne spiser nok grønnsaker, og et mindretall følger kostholdsrådene.

Ifølge Helsedirektoratet koster det samfunnet vårt over 150 milliarder kroner i året kun i helsekostnader. Dersom vi alle fulgte kostholdsrådene i dag, ville vi, ifølge regjeringens egen arbeidsgruppe for klima og miljø i landbruket, allerede vært halvveis til klimamålene for landbruket.

Vi trenger oppdaterte kostholdsråd etter den beste internasjonale forskningen, klare miljø- og bærekraftsambisjoner for norsk matproduksjon og politikere som setter det sammen til en matmelding om hvordan vi skal etterleve begge.

Bordet er dekket for ny, norsk matpolitikk i 2020. Det er på høy tid at norske politikere lager felles mål for god, sunn og bærekraftig mat, med effektive grep for å nå dem.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Joacim Lund: EAT-dietten er ikke bærekraftig – i Norge

Les mer om

  1. Kostholdsråd
  2. Klima
  3. Kjøtt
  4. Bærekraft
  5. Kosthold
  6. Landbruk
  7. Gunhild Stordalen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    EAT-dietten er ikke bærekraftig – i Norge

  2. ØKONOMI

    Gunhild Stordalen får lederjobb i FN-toppmøte: – Litt surrealistisk

  3. KULTUR

    – Du kommer aldri til å spise på en Michelin-restaurant

  4. SPREK

    Stor rapport: Nordmenn spiser mindre kjøtt og sukker enn før

  5. VITEN

    Et grønt kosthold kan også være dårlig for klimaet

  6. SPREK

    «Du vil miste alle muskler», fikk Emil (15) høre da han ble veganer. Slik gikk det ikke.