Kronikk

Ti ting å lære av Lambda-prosessen

  • Karl Otto Ellefsen, professor, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Det er et godt tegn at mange ville delta i prosessen om Lambda i Bjørvika, selv om mye gikk galt underveis, mener artikkelforfatter Karl Otto Ellefsen. <B>HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX</B>

Alle involverte, fra arkitekter og byggherrer til bypolitikere og medier, bør ta lærdom av alt det som gikk galt i prosessen rundt Lambda i Bjørvika.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aldri har jeg opplevd en arkitekturdiskusjon om et prosjekt, en vinner i en internasjonal konkurranse, som til de grader har vært så useriøs og lite konstruktiv som Lambda i Bjørvika. Det er min konklusjon på bakgrunn av prosessen som ledet frem til at Munch-museet i Bjørvika nå høyst trolig skal bygges, i form av det prosjektet vi i juryen anbefalte å gå videre med.

De fleste synes fornøyd med utfallet, også de som har tvilt på prosjektvalget. Oslo er kjent for omfattende diskusjoner om resultater av arkitektkonkurranser, og det er et godt tegn at alle føler seg berettiget til å bidra. Og på tross av alt som gikk galt underveis ser jeg i ettertid at Lambda-prosessen er full av lærestykker:

1. Dette lærestykket er til Byrådet i Oslo:

Lys aldri ut en stor arkitektkonkurranse før byggherren er helt sikker på at prosjektet skal bygges. I slike tilfeller er utredningsoppdrag i regi av gode arkitekter/urbanister som gir innspill til den politiske diskusjonen langt å foretrekke fremfor medieprofilerte konkurranser. Finnes det stor politisk uenighet er ikke en arkitektkonkurranse et egnet middel til forsonende politisk samling og etterfølgende handling.

2. Dette lærestykket er til Hav eiendom, som arrangerte konkurransen:

Legg mye tid og ressurser i programmet for konkurransen. Sørg for at alle de viktige aktørene (i dette tilfelle Oslo bystyre, juryen og Munch— og Stenersenmuseet) kjenner og har uttalt seg om programmet. I konkurranser er det noe som heter "bestillingskompetanse", som er vel så viktig som ”leveringskompetanse”.

3 . Dette lærestykket er også til dem som skrev programmet:

Legg spesielt vekt på å formidle hva man skal konkurrere om. Et tomtevalg blant mange i Bjørvika? Enda en ropende "signature building" og fremtidig arkitektonisk ikon som sammen med Munchs kunst skal trekke folk til Oslo? En rolig og nedtonet romkamerat for Operaen? Et godt og praktisk museum?

Karl Otto Ellefsen

  1. Dette lærestykket er til Norske arkitekters landsforbund og alle andre med klokkertro på arkitektkonkurransers fortrinnlighet:Tro ikke at vinneren er et "ferdig" prosjekt som kan kostnadsberegnes og sømløst føres videre frem på detaljnivå til å bli et godt stykke arkitektur. Så enkelt er det ikke. Arkitekten må få tid til å tenke seg om og gå flere runder både med seg selv og oppdragsgiver. Slik blir et konkurranseprosjekt raffinert og arkitekten kvitt sine umotiverte ”darlings”. Prosjekter trenger systematisk og kvalifisert motstand for å bli gode. Tenk på endringene som skjedde med Fysikkbygningen på Blindern (Bryn og Ellefsen) eller Oslo Rådhus (Arneberg og Poulsson) fra konkurranseprosjekt til ferdig bygning. En arkitektkonkurranse fører til valg av et konsept, men kanskje like viktig er valg av arkitekt.
Aldri har jeg opplevd en arkitekturdiskusjon om et prosjekt, en vinner i en internasjonal konkurranse, som til de grader har vært så useriøs og lite konstruktiv som Lambda i Bjørvika

5. Dette er til både Byrådet og Hav eiendom, og er samtidig en gratulasjon til Statsbygg og Nasjonalmuseet:

Totrinnskonkurranser, som Nasjonalmuseet på Vestbanetomta, er som regel svært fornuftige fordi prosessen innebærer forpliktende dialog med dem som skal finansiere og bruke huset før den endelige vinneren blir kåret.

6. Dette er ment som et vennskapelig råd til Oslo Arbeiderparti:

Stol ikke på Oslo Arbeiderparti i arkitektur— og byutviklingsspørsmål. To ganger har partiet gått til valg for å stoppe bygging av resultater fra internasjonale arkitektkonkurranser; først OMAs prosjekt på Vestbanetomta og deretter Munch-museet i Bjørvika. Argumentasjonen har i begge tilfelle vært svært lummer og har blandet estetiske vurderinger med lokaliseringsvurdering. Enda verre er det at partiet ikke synes å bruke energi på å diskutere de mer vesentlige spørsmålene i bypolitikken i Oslo, som boligspørsmålet.

7. Dette lærestykket er en hyllest til Oslo SV, som endelig skjønte poenget

Selvfølgelig kan et godt nytt Munchmuseum bygges både på Tøyen og i Bjørvika. Museet i Bjørvika begrunnes med byrådets visjon om den nye fjordbyen, som de forlengst er i gang med å forsøke å virkeliggjøre. Tøyenvalget bygger på en argumentasjon om at denne bydelen, og hele Østkanten, ikke skal frarøves noe den har. Svakheten i argumentasjonen er at Tøyen har mye større behov for andre ting enn et nytt Munchmuseum. Bydelen trenger en områdeplan for opprusting av byrommene, en strategi for systematisk fornyelse av boligmassen, et senter som er vakkert og fungerer og en botanisk have med naturvitenskapelige museer som har ressurser til å følge tiden

8. Oslo Frp bør pugge dette lærestykket til bruk i andre byggesaker de skal ta stilling til:

Kostnader er uavhengig av stedsvalg. Ingenting blir billigere på Tøyen. Å rehabilitere gamle hus, som Nasjonalgalleriet eller Munch-museet fra 1950-tallet, koster like mye som å bygge nytt. Kvadratmeter og funksjonskrav er det som virkelig koster. Bare et mindre museumsprogram kan gi lavere kostnader.

9. Et lærestykke for Osloavisene:

Arkitekturkompetansen synes fraværende i Osloavisenes redaksjoner. Det er generøst å slippe alle vurderinger til, men på samme måte som innlegg om litteratur og kunst blir vurdert av kvalifisert redaksjonelle medarbeidere, bør innlegg om arkitektur også utsettes for kvalitetskontroll. Det er selvfølgelig greit at folks synspunkter på estetikk og andre preferanser kommer på trykk, men mindre greit at beviselig feilaktige vurderinger av for eksempel egnethet som museum, funksjonalitet og energibruk gjentatte ganger trykkes uimotsagt.

10. Et lærestykke til arkitekter om hvor og når de gode og faglig diskusjonene bør tas:

Prosessen toppet seg med at noen osloarkitekter publiserte et forslag til Lambda på Tøyen, både for å vise hvor enkelt det var å lage museum og hvor fint det kunne bli. Som om poenget er at det ikke finnes forslag til Munchmuseum! I mine 12 år som rektor på Arkitektur- og designhøyskolen har jeg sett 50 forslag.

Før dette hadde gruppen brukt sine evner med ord til å stigmatisere hus og knekk. Sjelden har jeg sett så mye rotete argumentasjon om arkitektur. Intet er enklere enn å drepe et arkitekturprosjekt før det er bygd ved å gjøre det til latter.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    I dag legges grunnstenen for Lambda: Det nye museet vil styrke Oslo som internasjonal kulturby

  2. OSLOBY

    Nå er det ingen vei tilbake for nytt Munch-museum

  3. KULTUR

    Juryleder: – Ville trolig ikke valgt Lambda om vi visste dette

  4. MENINGER

    Tilbaketogets triumf

  5. KULTUR

    Utsetter åpningen av nye Munchmuseet

  6. DEBATT

    Lambda blir ikke bare et Munch-museum: «Lureriet har hittil gått bra»