Kronikk

De ubehagelige konsekvensene av en ønsket politikk | Elisabeth Gording Stang

  • Elisabeth Gording Stang
    Professor i rettsvitenskap, Institutt for sosialfag, Oslo Met

Mahsa Aghabararian ammer fortsatt sin 6 måneder gamle datter. UDI mente i sitt opprinnelige vedtak at det ikke ville være «en uvanlig stor belastning» for barnet om moren måtte reise. Tomm W. Christiansen

Mange ble sjokkert over at Mahsa Aghabararian først ble utvist fra Norge. Jeg ble ikke det. Dessverre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson spør i et debattinnlegg i Aftenposten 12. november hvorfor barn straffes for foreldrenes gjerninger.

De mener Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en sjokkerende mangel på psykologisk kunnskap om tilknytning og risikofaktorer forbundet med separasjon mellom små barn og foreldre. Bakgrunnen er saken med Mahsa Aghabararian, som først ble besluttet utvist som følge av brudd på utlendingsloven.

Jeg er dessverre ikke sjokkert, hverken over det opprinnelige vedtaket eller omgjøringen.

Elisabeth Gording Stang er professor i rettsvitenskap. Dan P. Neegaard

«Dessverre» fordi jeg synes jeg burde være sjokkert over at mor og baby henvises til et «familieliv» over internett, en familie brytes opp, et lite barn mister sin viktigste tilknytningsperson og påføres et traume.

Innvandringspolitiske virkninger

Jeg blir ikke sjokkert fordi vi har sett det før, og vil se det igjen: De ubehagelige resultatene av den innvandringspolitikken som har politisk flertall.

Brandtzæg og Torsteinson viser til mer enn femti år med tilknytningspsykologisk forskning og spør hvor UDI «har det fra» at utvisning av mor ikke innebærer en «uvanlig stor belastning» for barnet. Men legg merke til formuleringen: «Ikke uvanlig stor». Altså ikke større belastning enn for andre små barn som får foreldre utvist. Det er likebehandlingsprinsippet vi ser.

Hvis UDI gjør ett unntak fra praksis uten at det foreligger ekstraordinære omstendigheter, vil det kunne få store innvandringspolitiske virkninger i strid med rådende politikk.

Les også

UDI mente de kunne ha kontakt via Internett. Nå lover de å fjerne formuleringen.

Barnets beste-vurderinger

I saker som gjelder barn på andre rettsområder, står tilknytningspsykologisk kunnskap sterkt.

Når fylkesnemnda skal vurdere omsorgsovertagelse, eller domstolene ta stilling til fast bosted etter samlivsbrudd, kan det oppnevnes psykologisk sakkyndig til å vurdere barnets behov, herunder barnets tilknytning til omsorgspersoner og skadevirkninger av brudd i kontakt. De sakkyndige vurderingene får ofte stor betydning for avgjørelsen, nettopp fordi de tilbyr spesialisert kunnskap.

Slik sakkyndig ekspertise har ikke UDI adgang til å innhente.

Direktoratet har derfor ikke mulighet til å utrede barnets beste, tilknytningen til foreldrene og de negative konsekvensene vedtaket vil få for barnet i tilsvarende grad som i saker etter barnevernloven og barneloven, selv om saksbehandlere kunne ønske det.

Les også

Finn Skårderud: Vi trenger andre. Men vi trenger også å bli trengt.

Ikke ondskap eller manglende kunnskap

Gjennom egen forskning på utlendingsfeltet er mitt inntrykk at UDI har bygget opp en relativt sterk barnefaglig kompetanse.

Saksbehandlere i UDI er gjennomgående opptatt av å gjøre en så god vurdering i barnesaker som mulig, eller som de gjeldende politiske føringer åpner for.

Når innvandringsregulerende hensyn får gjennomslag i enkeltsaker selv om hensynet til barnet og familien taler mot det, er det ikke av ondskap eller manglende kunnskap. Det er en konsekvens av en innvandringspolitikk med gjentatte innstramninger de siste ti årene, en politikk som har hatt bred tverrpolitisk støtte i Stortinget.

Vedtaksmalene som brukes i saksbehandlingen, er utformet slik at de passer de politiske målsettingene. Vedtakenes begrunnelser bærer tidvis preg av formalistiske formuleringer der rettsprinsipper legges på strekk.

Les også

Først ble han feilaktig dømt for Nav-svindel. Så fikk han brev om at UDI vil kaste ham ut av landet.

Hva med alle de andre?

Malene inneholder standardiserte formuleringer og forslag til generelle vurderinger av barnets beste der saksbehandleren utfyller med informasjon fra den aktuelle saken. Premissene for skjønnet kan dermed være lagt på forhånd slik at skjønnsutøvelsen ikke blir tilstrekkelig fri og individualisert.

Formuleringen «ikke uvanlig stor belastning» kan være et eksempel på en slik standardformulering.

Standardisering av vedtak og omfattende vedtaksmaler utgjør et rettssikkerhetsproblem også i andre deler av norsk forvaltning. Bak dette ligger krav til høy produksjon i en resultatbasert «New Public Management»-styrt offentlig forvaltning.

Det at UDI omgjorde vedtaket om utvisning i Mahsa-saken, etterlater et inntrykk av tilfeldig praksis. Hva med alle de sakene som ikke blir omtalt i mediene? UDI erkjente at inngrepet i familielivet var i strid med Den europeiske menneskerettskommisjonens artikkel 8, retten til respekt for privatliv og familieliv. Hvorfor så ikke UDI dette i første omgang?

Innvandringshensyn over menneskerettigheter

Norge er tidligere blitt felt i Den europeiske menneskerettsdomstol for uproporsjonale inngrep i retten til familieliv i saker om utvisning (Nunez 2011, Kaplan m fl. 2014).

I 2015 konstaterte Høyesterett at et vedtak om utvisning av en mor representerte et uforholdsmessig inngrep i barnets og morens rett til familieliv (den såkalte Maria-saken).

Marias mor skulle kastes ut fordi hun oppga falskt navn da hun kom til Norge. Da var Maria 4 år. Her med Gerd Fleischer, leder for organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger i 2015. Jan T. Espedal

Høyesterett påpekte «en åpenbar spenning» mellom behovet for en effektiv utlendingsforvaltning og det konvensjons- og grunnlovsfestede hensynet til barnets beste.

Denne spenningen slår noen ganger ut i barnets favør, men ofte ikke. Statene har stor frihet til å regulere sin innvandring, og det kan ikke utelukkes at tilfeldigheter i noen saker, avgjør hvilken side av streken man lander på.

Les også

UDI mente Mahsa kunne ha kontakt med datteren (6 mnd.) via internett

Vi kan takke oss selv

Rettsprinsipper, menneskerettigheter og psykologisk forskningskunnskap kommer lett i konflikt med en innvandringspolitikk der et selvstendig mål er at personer uten lovlig opphold utvises, enten de har barn eller ikke.

Skulle man ta menneskerettskonvensjonene på større alvor, legge mer vekt på hensynet til barnets beste og anvende et strengere proporsjonalitetsprinsipp ved inngrep i familielivet, ville man måtte revurdere nåværende praksis. Det er det neppe politisk flertall for.

Det politiske flertallet er det vi velgere som rår over. Vi kan derfor langt på vei takke oss selv når vi får de menneskelige konsekvensene av den politikken vi har ønsket oss, slengt rett i fleisen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Utlendingsdirektoratet
  2. Innvandring
  3. Menneskerettigheter
  4. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
  5. Barn

Relevante artikler

  1. NORGE

    UDI mente mor og barn kunne ha kontakt via Internett. Nå lover de å fjerne formuleringen.

  2. DEBATT

    Hvorfor straffe barn for foreldrenes gjerninger?

  3. NORGE

    UDI med snuoperasjon: Mahsa Aghabararian får bli i Norge

  4. NORGE

    Over 100 personer utvist fra Norge i saker der barn er berørt

  5. KOMMENTAR

    Lite tillitvekkende fra UDI. Påstanden faller på sin egen urimelighet.

  6. NORGE

    Kastes ut av Norge: – Jeg føler meg nummen