Subsidier til oljenæringen gir ikke omstilling | Åtte tidligere og nåværende professorer ved Økonomisk institutt
Vi vil sterkt fraråde forslaget fra næringsorganisasjonen Norsk Olje og Gass.
Finansdepartementet foreslår endringer i petroleumsskatt for å gi incentiv til investeringer. Petroleumsnæringen foreslår sterkere, mer åpenbar subsidiering. Utgangspunktet er kraftige fall i olje- og gasspriser.
Vi deler bekymringen for at dette kan slå ut i innskrenkninger, arbeidsledighet og konkurser, men mener at skatteincentiver til oljenæringen er feil medisin.
Stabilt system er en styrke
Fallet i prisene har flere årsaker enn pandemien, blant annet svekket samarbeid mellom selgerne i oljemarkedet. Priskrig kan bidra til forventninger om lavere priser også på lengre sikt. Forventningene flere år fremover er nå mye lavere enn man så for seg ved årsskiftet. Forventet lønnsomhet av petroleumsprosjekter har falt tilsvarende.
Fremover må vi regne med at prisene kan fluktuere, altså stige og synke, mye. Det kan bli lange perioder med lave priser. Siden 1992 har petroleumsskattesystemet vært stabilt, tross til dels sterke prisfluktuasjoner. Staten har motstått næringens press om skattelette i perioder med lave priser. Stabile rammevilkår har tjent både næringen og landet godt.
Et nøytralt og stabilt system vil sørge for at selskapene må forholde seg til utsikter til lønnsomhet slik de fortoner seg uavhengig av skattesystemet, og er robust overfor press fra særinteresser. Dette er ønskelig. Om systemet justeres i takt med endringer i prisene, blir det vanskeligere å sikre at virksomheten følger sunne lønnsomhetsprinsipper.
Neppe lønnsomt for samfunnet
I tillegg er det er tvilsomt om samfunnet er tjent med å stimulere til investeringer i mer utvinning av olje og gass nå. Om ikke selskapene finner lønnsomhetsutsiktene gode nok under dagens skattesystem, er prosjektene neppe lønnsomme sett fra samfunnets synspunkt heller.
Det er usikkerhet om utfall av prosjekter, og staten tar en stor del av risikoen. Skatteincentiver til investering gir stor fare for start av prosjekter som viser seg å bli ulønnsomme for staten og samfunnet. Om næringens problem er mangel på likviditet grunnet uro i kapitalmarkedene, kan problemet løses ved at staten tilbyr kriselån på markedsmessige betingelser.
Frem mot 2050 har regjering og storting høye mål for reduksjon av globale utslipp av klimagasser i samarbeid med EU og partene i Parisavtalen. De internasjonale avtalene sikter mot å begrense globale utslipp fra fossile brensler via etterspørselssiden i markedene for brenslene.
For at slike tiltak skal bli vellykket, må avgifter og andre tiltak sørge for at etterspørselen etter fossile brensler faller kraftig over tid. Dette betyr i sin tur at prisene produsentene oppnår på verdensmarkedet, vil måtte falle mye.
Syv tiltak for vekst og grønn omstilling i norsk industri
Sokkelvirksomheten må reduseres
I en fossilfri fremtid blir det lav lønnsomhet i oljeutvinning. Det er velkjent at verdenssamfunnet har vansker med å samle seg om tilstrekkelige tiltak. Men om tiltakene kommer, vil oljeprodusentene på norsk sokkel stå overfor prisfall, brå eller mer gradvise. Da blir det viktig for klimapolitikken at hverken Norge eller andre produsentland motvirker klimatiltakene med skatteincentiver til å opprettholde utvinningen.
Dagens situasjon skyldes ikke kraftfulle internasjonale klimaavtaler, men stiller myndighetene overfor et lignende dilemma. Klimaeffekten av incentiver til utvinning er i hovedsak den samme nå som den vil være på et senere tidspunkt.
Situasjonen de siste månedene viser klart at norsk næringsliv er for avhengig av høye petroleumspriser. Virksomheten på sokkelen må reduseres. Slik omstilling fremmes ikke av skatteincentiver til investeringer i petroleum. Tvert imot vil nye investeringer bidra til forlenget norsk petroleumsavhengighet og forsinke den varslede omstillingen.
Nei til forslaget til næringen
De foreslåtte endringene er en mellomting mellom forslaget fra næringen og det nåværende skattesystemet. Retningen på endringen fra dagens system avhenger av renten som blir brukt til å regne fremtidens inntekter og fradrag om til dagens verdi.
I regjeringens forslag er det brukt to alternative renter. Forslaget gir ikke et nøytralt skattesystem uansett hvilken av disse to rentene som brukes. Vi ser ingen grunn til å ha et skatteincentiv som oppmuntrer til større omfang på investeringene enn hva man ville hatt uten særskatt i det hele tatt.
Vi vil sterkt fraråde forslaget fra næringsorganisasjonen Norsk Olje og Gass, som innebærer kraftig subsidiering av petroleumsinvesteringer.
I forslaget vil selskapene bære bare 14 prosent av investeringskostnader etter at verdien av skattefradragene er trukket fra, mens de mottar 22 prosent av de etterfølgende årlige driftsresultatene.
Effekten er udiskutabel, siden den ikke avhenger av hvilken rente som brukes. Om et prosjekt krever investering på 100 før skatt, mens nåverdien av driftsresultatene bare er 65, er det håpløst ulønnsomt. Men det vil fortsatt være lønnsomt etter skatt med Norsk Olje og Gass’ foreslåtte system, siden selskapet bærer bare 14 av de 100 i investeringer, men mottar 14,3 av de 65 i nåverdi av driftsresultater.
Begrunnelsen for friinntekten har vært at den skal kompensere for at avskrivninger i grunnlaget for særskatt er spredt ut i tid. Når det nå foreslås at hele investeringen kan avskrives mot særskatt første år, bortfaller begrunnelsen. Vi mener det er på tide å utrede om særskatten permanent skal gjøres om til en kontantstrømskatt uten friinntekt.
Kommentator Therese Sollien om Equinor: En hest uten rytter
Tid for omstilling
Nå kreves tiltak for å sikre virksomhet for ansatte i petroleums- og leverandørnæringen.
Å ta vare på verdifulle teknologiske miljøer er et mål. Siden forventet lønnsomhet i mange planlagte petroleumsprosjekter er sterkt svekket, er dette et godt tidspunkt for å stimulere til omstilling.
Stortinget bør merke seg oppfordringen fra Fatih Birol, lederen for det Internasjonale energibyrået (IEA). Birol ber politiske og økonomiske ledere utforme «bærekraftige stimuleringspakker» som fokuserer på investering i rene teknologier og akselererer omstillingen vekk fra fossile brensler (Climate Home News, 17. mars).
Under koronakrisen er det gode grunner til subsidier og andre støttetiltak, men ikke tiltak som bidrar til igangsetting av ulønnsomme petroleumsprosjekter.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
