Kronikk

Barn har rett til sine foreldre

  • Håkon Bleken, advokat med møterett for Høyesterett
  • Vegard Bruun Bratholm Wyller, overlege i pediatri
  • Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap

Et sivilisert samfunn står ikke fritt til å endre de naturgitte, grunnleggende forholdene mellom foreldre og barn, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB scanpix

Vi er i ferd med å frata barn deres grunnleggende menneskerettigheter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kravet om såkalt eggdonasjon på Høyres landsmøte endte med flertall for utsettelse. Andre partier, som Venstre og Ap, har imidlertid programfestet å tillate eggdonasjon. Høyre kan fort komme etter. Neste skritt blir å tillate surrogati. Venstre har nettopp vedtatt dette i programmet for neste stortingsperiode.

Håkon Bleken. Foto: Privat

Men politiske partier kan ikke vedta å frata barn deres rett til å kjenne og bli oppdratt av sine foreldre ved å fjerne barnets rett til sin naturlige mor og far. At sæddonasjon er tillatt, er ikke et argument i denne sammenheng. Tvert om bør det forbys, fordi barn da i realiteten fratas retten til å kjenne sin far.

Fratas kontakt med to morsfigurer

Eggdonasjon i kombinasjon med surrogati er enda mer drastisk, i negativ forstand, for her blir barnet fratatt kontakt med to morsfigurer: Barnets egentlige mor (som har donert egget, altså arvematerialet), samt den kvinnen som bærer barnet frem i sin egen livmor og som barnet dermed får et intimt forhold til.

Vegard Bruun Bratholm Wyller. Foto: Privat

I tillegg kan det dreie seg om en tredje ‘mor’: Kjøperen av egg, leietager av livmor og den som mener seg berettiget til å bli juridisk mor til barnet.

Langtidskonsekvensen av en slik praksis vet vi intet om, så føre-var-prinsippet bør jo i alle fall følges, her som i miljøpolitikken.

Kontakt med mor har stor betydning

Men dette dreier seg om noe langt viktigere: Det er et kjent faktum at tilknytningen og kontakten med mor har stor betydning for barnets fysiske og psykiske helse det første leveåret. Et eksempel er amming, som barn født og levert av en surrogatmor sjelden får anledning til.

Janne Haaland Matlary. Foto: Morten Holm/NTB scanpix

De siste tiårs forskning har også grundig dokumentert at miljøpåvirkning i fosterlivet kan ha omfattende konsekvenser for den videre kroppslige utviklingen. Det er neppe biologisk irrelevant om gener og livmor tilhører to forskjellige kvinner. Barnet kjenner mors hjerteslag og stemme allerede før fødselen.

I tillegg viser et økende antall vitenskapelige studier at moderne reproduksjonsteknologi kan ha negative helseeffekter for barnet på lang sikt. Fra psykologisk hold er det grunn til å anta at visshet om naturlig opphav og egne røtter har betydning for mental helse og identitetsdannelse.

Med menneskers liv som innsats

Fra et sosiologisk perspektiv er det hevet over tvil at familiestruktur og reproduksjon har grunnleggende betydning for samfunnet. En fundamental endring av mor-far-barn-relasjonen, slik moderne teknologi åpner for, innebærer derfor et stort bio-psyko-sosial-eksperiment hvor menneskers liv utgjør innsatsfaktoren.

I kjølvannet av at vi gjør oss til herre over liv og død, må vi også vente at respekten for menneskeverdet vil bli utvannet. Ønsker vi virkelig å gjennomføre dette eksperimentet? Dette minner sterkt om Huxleys «Brave New World», men også om Platons idealstat hvor kun eliten skulle avle barn.

Et barns foreldre er primært dets biologiske foreldre. I århundrer har det vært et selvsagt ideal at barn skal få vokse opp med dem. Selv om dette idealet ikke alltid lar seg virkeliggjøre, har det aldri vært tvil om hva som er det optimale – og hva samfunnet bør legge til rette for.

Barns beste betyr at det har rett til å kjenne og vokse opp med sine foreldre i den grad det er mulig. Politikerne kan derfor ikke frata barn denne muligheten.

Den biologiske arven fra barnets foreldre – det vil si barnets gener – styrer den kroppslige utviklingen i samspill med miljøet, og den viktigste miljøfaktoren i oppveksten er nettopp barnets foreldre. Dette selvinnlysende faktum ligger til grunn for FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 16 som fastslår at familien er samfunnets naturlige grunnenhet. Barnekonvensjonen av 1989 artikkel 7 fastslår at barn har rett til å vokse opp med og bli gitt omsorg av sine foreldre i den grad det er mulig.

Barn bestilles etter mål

Men nå kan barn «lages» og kjøpes: Befruktning kan skje i et laboratorium med sæd og egg fra personer som aldri har møtt hverandre, svangerskap kan foregå i en annen kvinnes livmor og barnet kan overtas av en tredjepart.

I dette markedet kan barn bestilles ‘etter mål’, designerbarnet er i økende grad en realitet der moderne genteknologi stadig sprenger nye grenser. Kontraktsjusen og advokatene følger etter. Her er det penger å tjene også for disse.

vårt samfunn er i ferd med å miste forståelsen for et fundamentalt eksistensprinsipp: At livet – dypest sett – er en gave.

Det må blant annet reguleres hvilken makt kjøper skal ha over surrogatmor, og når eggdonor misligholder sin leveringsplikt med henhold til kvalitet. Det finnes redselsfulle historier om barn bestilt gjennom surrogatisvangerskap som kjøper ikke vil ha fordi det ble født med sykdom eller funksjonshemning.

Det er også overtydelig at markedskreftene her er store – Aftenposten rapporterte om unge jenter i Barcelona som selger et egg for 950 euro når de vil ha en utenlandstur eller ny tatovering. Eggdonasjon blir raskt lik eggsalg og markedet kommer i praksis til å styre. Det står sterke kapitalkrefter bak all liberalisering på bioteknologiens område.

Livet er en gave

Utviklingen mot å tillate eggdonasjon og surrogati viser at vårt samfunn er i ferd med å miste forståelsen for et fundamentalt eksistensprinsipp: At livet – dypest sett – er en gave. Barn er noe vi får – ikke noe vi kjøper eller kan kreve. Ingen voksne har en rett til å få barn, selv ikke par som inderlig ønsker seg det.

Men barn har rett til sine foreldre, og foreldrene har plikt til å ta seg av dem, elske dem og oppdra dem etter beste evne – menneskerettigheter som ikke kan endres av politikere.

At et konservativt parti som Høyre var på nippet til å tillate eggdonasjon, sier mye om hvor overfladisk samfunnsdebatten om dette er blitt i Norge. Både sæd- og eggdonasjon/salg bør forbys.

Et sivilisert samfunn står ikke fritt til å endre de naturgitte, grunnleggende forholdene mellom foreldre og barn. At barn i økende grad kan «designes» ved hjelp av moderne teknologi er ikke et argument for at det bør være slik.

Et samfunns lover bør gjenspeile dets verdier. Er kjøp og salg av sæd, egg og livmor i samsvar med norske verdier?

Oppdatert: I den opprinnelige versjonen stod det at Frp og Venstre har vedtatt å tillate surrogati i programmet for neste stortingsperiode. Men på Frps landsmøte falt dette forslaget med 121 mot 103 stemmer. Det er altså ikke vedtatt av Frp å tillate surrogati.

Les også:

  1. Les også

    Høyre utsetter avgjørelsen om eggdonasjon i 11. time. Det er feigt. | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Tilbud om eggdonasjon skaper behov for eggdonasjon

  3. Les også

    Etisk sett er det ingen forskjell på eggdonasjon og sæddonasjon | Ingerid Kristine Berge

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Surrogati
  3. Foreldre

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hensynet til de ufrivillige barnløse taler for. Kvinners selvbestemmelse og velferd taler for. Tillat surrogati!

  2. DEBATT

    Surrogati, eggdonasjon eller sæddonasjon — gode, infertile foreldre har også barn med god helse | Hanevik og Oldereid

  3. NORGE

    Ekteparet fra Bergen betalte amerikanske Jennifer for at hun skulle føde tvillingene deres

  4. NORGE

    Regjeringen utsetter avklaring om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige

  5. KRONIKK

    Mediene er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov

  6. FORELDRELIV

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.