Kronikk

Hjelper Kina Trump eller Trump Kina? | Stein Tønnesson

  • Stein Tønnesson, Institutt for fredsforskning, PRIO

Etter toppmøtet i ferieparadiset Mar-a-Lago før påske har president Donald Trump fortalt at han lovet Kinas president Xi Jinping gode handelsbetingelser med USA hvis han hjelper USA mot Nord-Korea. Foto: Alex Brandon / TT / NTB Scanpix

Ved å hjelpe Donald Trump kan Kina hjelpe seg selv. Hvis Trump glemmer det han lovet sine velgere i valgkampen om å redusere import av billige kinesiske industrivarer, blir det dobbelt bonus til Xi Jinping.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da Kinas president Xi Jinping møtte USAs president Donald Trump i Florida 6. og 7. april, overbeviste han verten om at det ikke er lett å påvirke Nord-Korea, men lovet å hjelpe USA så godt han kan. I praksis kan det bli Trump som hjelper Kina.

Etter toppmøtet i ferieparadiset Mar-a-Lago har Trump fortalt at han lovet Xi gode handelsbetingelser med USA hvis han hjelper USA mot Nord-Korea.

Mange spør om Kina kan eller vil levere. Det finnes maktmidler, men det er risikabelt å bruke dem:

  • Kina kan invadere Nord-Korea og ta kontroll med atomanleggene, men det kan få Nord-Korea til å angripe Kina med atomvåpen.
  • Kina kan slutte å forsyne Nord-Korea med olje eller avbryte matforsyninger, men det vil ramme folk flest, skape hungersnød og få mange til å flykte til Kina.
  • Kina kan stanse pengestrømmene til Kim Jong Uns forretningsvirksomheter, men da vil Nord-Korea bli enda mer desperat i sin jakt på hard valuta og kanskje selge sin atomteknologi.
  • Kina kan prøve å få noen til å gripe makten fra Kim Jong Un, men det kan skape voldsomme anti-kinesiske følelser i Nord-Korea hvis det blir kjent at Kina står bak et slikt forsøk.

Xi må også ha støtte for det han gjør blant sine egne.

Et langt og vanskelig vennskap

Beijing og Pyongyang har et historisk skjebnefellesskap. Nord-Korea hjalp Mao Zedongs røde hær til seier i Den kinesiske borgerkrigen 1945 – 49. Mao ga grønt lys for Nord-Koreas invasjon av Sør-Korea i juni 1950, og da USA kom Sør-Korea til unnsetning og rykket frem mot Kinas grense, sendte Mao inn en hær av «frivillige» som drev amerikanerne sørover igjen og reddet Nord-Korea. Kim Il Sung bygget seg opp som den første «keiseren» i et kommunistisk Kim-dynasti. Kina og Nord-Korea undertegnet en vennskapstraktat i 1961, og da Kina og Sovjetunionen ble uvenner på 1960-tallet, greide Kim Il Sung å holde god kontakt med både Beijing og Moskva. Det var ikke problemfritt.

Kim Il Sung følte seg sviktet da Mao tok imot USAs president Richard Nixon i 1972. Tre år etter, i 1975, da Kim på nytt ba Mao om grønt lys for å invadere Sør-Korea, sa Mao nei.

Ondskapens akse

Det neste sviket kom i 1992, da Kina anerkjente Sør-Korea. Da bestemte Kim Il Sung seg for å utvikle egne atomvåpen. Da atomprogrammet ble oppdaget i 1994, førte det til en akutt krise mellom Nord-Korea og USA.

President Bill Clinton vurderte seriøst å gå til militært angrep, men i stedet ble det inngått en avtale som førte til at Nord-Koreas atomprogram ble lagt på is i mange år.

I 2003, etter at president George W. Bush året før hadde erklært Nord-Korea som medlem av en «ondskapens akse» sammen med Iran og Irak, meldte Nord-Korea seg ut av ikkespredningsavtalen og gjenopptok atomprogrammet for fullt. Det skjedde under «Kim den andre» (Jong Il), som ledet Nord-Korea fra Kim Il Sungs død i 1995 til sin egen død i 2011, da hans yngste sønn «Kim den tredje» (Jong-un) tok over.
På Kim Jong Ils tid var det rimelig god kontakt mellom Kina og Nord-Korea, og Kina sto vert for såkalte sekspartsamtaler (Kina, USA, Japan, Russland, Nord- og Sør-Korea) i årene fra 2003 til 2009.

To ganger ble det inngått avtaler med henblikk på å stanse Nord-Koreas atomprogram, men siden 2009 har det ikke vært noen forhandlinger. Xi Jinping og Kim Jong Un har aldri møttes, og da Xi i 2015 sto vert for en storstilt feiring av Kinas seier over den japanske militarismen 70 år tidligere, var Sør-Koreas president Park Gyun-hye blant de mest prominente gjestene, mens Kim Jong Un holdt seg hjemme. Kinas handel med Nord-Korea er i dag av liten betydning for Kina (men helt avgjørende for Nord-Korea), mens Sør-Korea er en av Kinas viktigste handelspartnere.

Mislykket kinesisk politikk

I de siste årene har Kinas politikk overfor Nord-Korea fremstått som mislykket, og flere utenrikspolitiske eksperter i Kina har åpent kritisert sine ledere for å ha gjort både Nord- og Sør-Korea til fiender samtidig.

Kina deltar i FN-sanksjoner mot Nord-Korea og tar til orde for et atomvåpenfritt Korea, men det har fått Kim Jong Un til å satse enda mer på å utvikle atomvåpen.

I 2013 henrettet han sin mektige kinavennlige onkel Jang Song Thaek. I 2016 gjennomførte han over 20 rakettester og to atomprøvesprengninger, og i 2017 lot han sin eldre halvbror Kim Jong Nam myrde på flyplassen i Kuala Lumpur. Halvbroren var på vei til Macao, der han bodde under kinesisk beskyttelse. Nord-Korea kan nå være i ferd med å skaffe seg en hydrogenbombe.

Kim Jong Un satser på å utvikle en interkontinental rakett som kan ramme USA, og han har allerede fått bygd raketter med fast istedenfor flytende drivstoff slik at de kan avfyres på kort varsel.

Dette er ikke bare et nederlag for Kinas Nord-Korea politikk. Det har også skadet Kinas forhold til Sør-Korea. Sør-Koreas nylig avsatte og fengslede president Park Gyun-hye valgte nemlig å utplassere et amerikansk rakettskjold i Sør-Korea (THAAD). Det førte ikke bare til skarpe protester fra Pyongyang, men også fra Beijing, som frykter at rakettskjoldet også kan brukes mot Kina. Sør-Korea trosset Kinas protester, og Kina reagerte med sanksjoner mot koreanske selskaper som har bidratt til THAAD. Kina greide dermed å forverre sitt forhold til begge de koreanske statene samtidig.

Hjelp til selvhjelp

Ironisk nok kan Trump nå bidra til at Kina endrer sin Korea politikk i en retning som er i Kinas egen interesse. Ved å samarbeide med USA om å presse Nord-Korea til å avstå fra flere rakett-tester og atomprøvesprengninger kan Kina redusere Sør-Koreas behov for et rakettskjold på et tidspunkt hvor Sør-Korea skal velge ny president den 9. mai. En av de to ledende kandidatene, Moon Jae In, er en USA-kritisk motstander av rakettskjoldet som tar til orde for å bedre Sør-Koreas forhold både til Kina og Nord-Korea. Ved å hjelpe Trump kan altså Kina hjelpe seg selv. Om Trump da også glemmer det han lovet sine velgere i valgkampen om å redusere import av billige kinesiske industrivarer, blir det dobbelt bonus til Xi.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Toppmøtet i Florida: Billig vin, Trumps styrkeoppvisning og Xis taushet

  2. Les også

    Trump takker ja til invitasjon til Kina

  3. Les også

    I valgkampen beskyldte Donald Trump Kina for å «voldta USA». Før torsdagens møte med Xi Jinping har han endret tonen fullstendig.

Les mer om

  1. Nord-Korea
  2. Xi Jinping
  3. Kina
  4. Sør-Korea
  5. Donald Trump
  6. Import

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trøbbel i sikte etter Nord-Korea rakettoppskyting: Slik setter det forholdet mellom stormaktene på en kraftig prøve.

  2. VERDEN

    USAs utenriksminister vil presse Kina til tøffere tiltak mot Nord-Korea

  3. VERDEN

    Derfor frykter verden Nord-Korea

  4. VERDEN

    Nord-Korea skjøt opp missil: Trump vil ha strengere sanksjoner

  5. VERDEN

    Sinte protester mot USAs rakettforsvar i Sør-Korea

  6. VERDEN

    Fire måter Trump kan temme Nord-Korea for å hindre global katastrofe