Kronikk

Ta krimmen på alvor | Ingebjørg Berg Holm

  • Ingebjørg Berg Holm, kriminalforfatter

Agnes Ravatns bok Fugletribunalet seilte ut i Litteratur-Norge under falskt flagg, og det er først nå som den er blitt utgitt i England, at den er blitt avslørt som det den er: En krim, skriver kronikkforfatteren. Bildet fra 2016 viser Ravatn (t.v.), og Karin Helgøy fra Samlaget, i London i forbindelse med at boken ble lansert på engelsk. Emil Mohr / NTB scanpix

Hva skal en krimforfatter gjøre om hun er mer interessert i litteraturen enn i krimmen? Det smarteste er kanskje å fornekte sin egen sjanger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Agnes Ravatns bok Fugletribunalet seilte ut i Litteratur-Norge under falskt flagg, og det er først nå som den er blitt utgitt i England, at den er blitt avslørt som det den er: En krim, skriver kronikkforfatteren. Bildet fra 2016 viser Ravatn (t.v.), og Karin Helgøy fra Samlaget, i London i forbindelse med at boken ble lansert på engelsk. Emil Mohr / NTB scanpix

Pål Gerhard Olsen etterlyser krimforfattere som tør og vil diskutere kriminallitteraturen.

Jeg er enig, og samtidig må jeg spørre: Hvem skal vi gjøre det for?

Den som leser krimanmeldelser og intervjuer med krimforfattere, får tydelig inntrykk av at ingen ønsker å blande litteratur inn krimmen – i hvert fall ikke dem som lever av å snakke om eller selge bøker.

Intervjues om gøyale drapsmetoder

Når forfattere blir intervjuet, snakker man om språket og litterære virkemidler. Intervjuer med krimforfattere dreier seg ofte om bodycount og gøyale drapsmetoder.

Anmeldelser av krim består gjerne av et handlingsreferat og en vurdering av spenningsnivået. Språket vurderes etter om det er «effektivt», og platt og dårlig språk er ikke til hinder for høye terningkast.

Den offentlige samtalen om krim er som lokalavisen som anmelder bygderevyen: Den har trekk fra seriøst anmelderi, men alle skjønner at dette ikke er på ordentlig.

Så hva skal en krimforfatter gjøre om hun er mer interessert i litteraturen enn i krimmen? Det smarteste er kanskje å fornekte sin egen sjanger, slik Agnes Ravatn gjorde det.

Fugletribunalet avslørt som krim

Agnes Ravatn slo for alvor gjennom da Fugletribunalet vant P2-lytternes romanpris. Det var svært velfortjent og allikevel litt pussig.

Fugletribunalet seilte ut i Litteratur-Norge under falskt flagg, og det er først nå som den er blitt utgitt i England, at den er blitt avslørt som det den er: En krim.

Ingebjørg Berg Holm. Privat

Ravatns engelske forlag har markedsført Fugletribunalet som en thriller, med stor suksess.

Boken har fått glimrende anmeldelser fra krimmagasiner, omtales som en «Nordic noir» og er nominert til The Petrona Award i kategorien «Best Scandinavian Crime Novel».

I Norge, derimot, står det «roman» på omslaget.

Forhåndspromoteringen unngikk å beskrive boken som det den er: En sitrende velskrevet psykologisk thriller, bare et knull unna underkategorien «erotisk».

Dette var nok et klokt valg fra forlagets side. Riktignok er boken så god at den ville ha gjort stor suksess som krim.

Men den kunne umulig ha vunnet P2-lytternes romanpris med den etiketten på omslaget, for prisen deles ikke ut til sjangerlitteratur.

Ravatn kunne ha blitt «vår nye krimdronning», men kan vi se for oss Morgenbladet sette en krimdronning på sin liste over de viktigste, unge forfatterne?

Les også

Langlesing: Read a fucking book | Erlend Loe

Myten om hva krim er

Om man ønsker å bli tatt på alvor som forfatter, er det et dårlig valg å skrive krim.

Jeg arbeider selv med min andre krimroman, og når jeg baler med underteksten og kjemper med språket, hender det at jeg lurer på hvorfor jeg gidder.

I forlaget mitt har folk sagt at vi kanskje burde fjerne krimmerkelappen fra min neste bok, på tross av at skjelettet er klassisk krim.

Men så sterk er myten om hva krim er for noe, at den snart ikke rommer annet enn seriemorder-thrillere.

Om man ønsker å bli tatt på alvor som forfatter, er det et dårlig valg å skrive krim

Jeg tror de fleste norske krimforfattere bryr seg like mye om litteraturdelen som om krimmen. Og jeg er enig i at vi burde snakke mer om det!

Ansvaret kan vi imidlertid ikke ta alene.

Den store litterære diskusjonen i Norge drives ikke av forfatterne. (Heller ikke utenfor krimfeltet, etterlysninger av forfatteres engasjement og diskusjon har vært en gjenganger på kultursidene de siste årene.) Den domineres av anmeldere, journalister, litteraturvitere og -synsere.

At Norges to viktigste kulturaviser, Klassekampen og Morgenbladet, nekter å anmelde krim, legger føringer for samtalen.

Når de andre avisenes anmeldere skriver at språklige blemmer er betydningsløse, ligger det en nedvurdering innbakt i velviljen.

Ta krimmen på alvor!

Litteraturfolket er delt. Noen elsker krim som sjanger, andre hater den. Men begge sider ser ut til å dele samme holdning: Krim er ikke ordentlig litteratur.

Dette premisset brukes både til å forsvare og til å fordømme sjangeren, men gjør det umulig å ta den på alvor i litteratursamtalen. Fordommer kan virke selvoppfyllende, og man får det man ber om.

Ta krimmen på alvor! Så skal nok vi krimforfattere ta diskusjonen

Be om noe annet, så skal denne krimforfatteren love å ikke feige ut.

Spør meg om mine litterære valg, kritiser språket mitt og diskuter metanivået i romanen! Spør meg som forfatter av historisk krim om hva jeg mener om Solstads angrep på historisk diktning, diskuter «virkelighetslitteraturen» med meg.

Utfordre meg, som feminist og kriminalforfatter, med mannssynet i Milenniumstrilogien, og snakk med meg om kjønnsrollene i romanen min.

Kritiser, diskuter og analyser, så skal jeg love å skjerpe meg og bli med.

Ta krimmen på alvor! Så skal nok vi krimforfattere ta diskusjonen.


På Twitter: @IngebjorgBHolm

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Krimlitteratur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Gjør klimakrisenes fakta oss så passive og sløve at vi er i ferd med å gi opp våre barns fremtid?

  2. KRONIKK

    «Hvordan klarer psykologen å tolke en garasjedør i hodet som kode for seksuelt overgrep?»

  3. KRONIKK

    Meninger: En feilslutning å avvise overgrepshistorien i «Arv og miljø»

  4. KRONIKK

    Romanen som både førte til ein nobelpris i litteratur og langt på veg ein fredspris | Ole Våge

  5. KRONIKK

    Hvis jeg i morgen fikk beskjed om at jeg bare har noen måneder igjen å leve, hvordan ville jeg reagere?

  6. KRONIKK

    Jeg svarte min søster i romans form. Det ble kalt hevn. Var ikke min ytring like mye verdt?