Det som får populismens forføreriske, svarte hjerte til å banke

Det finnes bare én politisk lidenskap som er mektigere enn håpet.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I februar går en militant aksjonsgruppe med unge høyreekstreme til angrep på to elever utenfor en videregående skole i Firenze, elever som er aktive i en venstrevridd elevorganisasjon. En av dem blir omringet, slått og sparket mens han ligger nede. Overfallet filmes av en skolekamerat, filmen går viralt og vekker mye raseri rundt om i Italia.

I løpet av de neste dagene sender skolens rektor et brev med hjem til samtlige av skolens elever. Rektoren siterer Antonio Gramscis bønn om ikke å stille seg likegyldig, men minnes de unge som sluttet seg til fascismen for hundre år siden etter blant annet å ha vært vitne til at fok så en annen vei når Mussolinis aktivistgrupper utførte vold og slåss på åpen gate. (Red.anm. Gramsci var en av grunnleggerne av det italienske kommunistpartiet i 1921. Han ble vurdert som en fascistenes farligste motstandere og ble i 1926 dømt til 20 års fengsel. I 1937 ble han løslatt, men døde bare noen dager senere.)

Les hele saken med abonnement