Kronikk

Kinesiske studenter - en innbringende geskjeft

  • Heidi Østbø Haugen.

Motivet for ugjerningen er ikke fastslått etter at to kinesiske studenter i Oslo ble funnet drept. Hva som er på det rene, er at også Norge nå er en aktør på det voksende kinesiske utdanningsmarkedet. Utdanning er blitt en viktig handelsvare globalt,og kinesiske studenter med dårlige språkkunnskaper kan lett bli villedet og utnyttet av useriøse formidlingsagenter og læresteder, skriver Heidi Østbø Haugen.Hun er samfunnsgeograf som selv har vært student i Kina og forsket på kinesisk utvandring.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

N ORSKE UNIVERSITETER og høyskoler blir stadig mer internasjonaliserte. Dette er en utvikling de fleste ser på som positiv. De siste dagene har norske medier imidlertid satt søkelyset på et tragisk fenomen, med teorier om at tragedien er knyttet til den internasjonale handelen med utdannelse. Det er antydet at drapene på de to kinesiske studentene ved Musikk Instrument Akademiet er knyttet til et gjeldsforhold til en utdannelsesagent. Noen konklusjoner om drapsmotivet kan ennå ikke trekkes. Uansett er det klart at det finnes agenter som tar seg godt betalt for å formidle utdannelsesplasser i Norge, og at mange unge kinesere er villige til å gi mye for å få hjelp til å realisere sin drøm om å studere i utlandet.Mediedekningen av dobbeltdrapet har vist til begreper som "slangehoder" og "triader" og provinsen Fujians mafiakultur. Henvisninger til slike begreper gir i seg selv et utilstrekkelig grunnlag for å skjønne hvordan utdannelsesagentene opererer, og hvordan man kan bidra til å beskytte studenter mot å bli utnyttet. I tillegg er det nødvendig med en forståelse av hvordan markedet for utdannelsestjenester fungerer og hvordan kinesiske studenter som flytter utenlands fatter sine utdannelsesvalg.Det kinesiske markedet for utdannelsestjenester er enormt. Kina selv har bare kapasitet til å gi 10 prosent av alle som ønsker det plass ved et universitet eller en høyskole. Dette er mye av forklaringen på at så mange som 400 000 kinesere i dag studerer ved utenlandske institusjoner. Mange av disse mangler de nødvendige kontaktene og språkkunnskapene for å organisere studieplass, visum og reise, og er avhengige av formidlingsagenter.De kinesiske utenlandsstudentene legger hvert år igjen omkring fire milliarder norske kroner i studielandene. Dette er penger mange ønsker å sikre seg en del av. For land som Australia og Singapore har utdannelsestjenester blitt et svært viktig eksportprodukt. I Europa har det dukket opp en rekke kommersielt baserte institusjoner hvis eneste funksjon er å gi et studietilbud til studenter fra utviklingsland. Skolepengene er høye, men Kinas middelklasse vokser, og stadig flere har økonomiske ressurser til å sende familiens eneste sønn eller datter til utlandet for å studere.Kvaliteten på de kommersielt baserte utdannelsestilbudene varierer enormt. Å sikre at utdannelsen som tilbys i det globale markedet er av høy kvalitet, har den siste tiden stått høyt på dagsordenen, både for FNs kulturelle organisasjon UNESCO og under forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon WTO. Norge har hatt en aktiv rolle i dette arbeidet, blant annet ved å være vertskap for en UNESCO-konferanse om globalisering og høyere utdannelse i fjor. Under åpningen av konferansen uttalte utdannelsesminister Kristin Clemet at i den internasjonale handelen med høyere utdannelsestjenester må det finnes forsvarlige standarder "slik at det er mulig for kjøperne av slike tjenester å foreta velbegrunnede valg basert på sikker informasjon og forutsigbarhet".I NITIATIVER for å beskytte dem som kjøper høyere utdannelse på det internasjonale markedet, er helt nødvendige. Det er en stor avstand mellom visjonene om kvalitet og åpenhet og virkeligheten mange utenlandsstudenter møter. Den kinesiske 20-åringen Sally er blant dem som føler seg lurt av utdannelsesagenten hun brukte. Da det ble klart at hun ikke kom inn på noe kinesisk universitet, kontaktet hun en utdannelsesagent i hjembyen Nanning. Agenten tilbød henne en skoleplass i Nederland, og beskrev studiestedet som et stort og berømt universitet.Skolen viste seg å bestå av noen rom i annen etasje av et kontorbygg, og nesten alle elevene som gikk der, var fra Vietnam og Kina. Selv om Sally og flere andre studenter var svært misfornøyde med undervisningen, klarte de ikke å få tilbake noen av de vel 60 000 kronene de hadde betalt i skolepenger for et år. For å brødfø seg selv, jobbet Sally svart i en kinesisk restaurant for 20 kroner i timen, og hun var redd for at politiet skulle oppdage dette. Hun fryktet også at skolen ville kaste henne ut dersom de fant ut at hun klaget over forholdene til utenforstående. I så fall ville hun miste studentvisumet sitt, og være tvunget til å reise tomhendt og gjeldstynget tilbake til Kina.Det er ikke en del av norsk næringspolitisk strategi at salg av høyere utdannelse til utlendinger skal være en nasjonal inntektskilde. De fleste norske utdannelsesinstitusjonene som tar imot utenlandske studenter, gjør dette for å bedre det faglige og sosiale miljøet snarere enn for å tjene penger. Likevel ligger det et stort kommersielt potensial i Norge. Norske utdannelsestjenester er attraktive, fordi de er av høy kvalitet i tillegg til å være gratis eller relativt rimelige. Dette gjør at utdannelsesagentene kan ta seg særlig godt betalt for sine tjenester.Kompliserte søknadsprosedyrer for å få studieplass og visum øker også etterspørselen etter utdannelsesagentenes tjenester. Det er i dag svært vanskelig for kinesiske studenter å komme til Norge utenom utvekslingsavtaler, dersom de ikke har kontakter her i landet. For eksempel må man ha en norsk bankkonto med 80 000 kroner innestående for å få studentvisum. Det sier seg selv at dette er svært vanskelig å organisere fra Kina. Kontaktene som hjelper studenter til Norge, kan være en nær slektning eller venn, en utdannelsesagent som leverer en tjeneste til en pris begge parter er fornøyd med, eller en agent som grovt utnytter studentens avhengighet ved å kreve store summer.I NGEN LÆRESTEDER kan garantere seg mot at utenlandsstudenter kommer ved hjelp av utdannelsesagenter. For eksempel tar Universitetet i Oslo hvert år opp internasjonale, selvfinansierende studenter til bachelor— og mastergrader. Søknadsprosedyrene er relativt vanskelige å forstå, selv for studenter med gode engelskkunnskaper. Som et middel for å begrense antall søkere, blant annet fra Kina, har Universitetet i Oslo med hensikt gjort søknadsskjemaene vanskelig tilgjengelige. Dette gjør utenlandske søkere avhengige av hjelp fra andre for å sende en komplett søknad. Det er umulig å se ut fra den utfylte søknaden om slik bistand har kommet fra en hjelpsom kusine eller en kynisk utdannelsesagent.Et mulig tiltak for å dempe etterspørselen etter utdannelsesagentenes tjenester er å gjøre søknadsprosessen så enkel og åpen som mulig, selv om dette vil øke antallet søknader.Et annet mulig tiltak er å legge til rette for informasjonsutveksling mellom norske utdannelsesinstitusjoner. Det kan være vanskelig for det enkelte lærested å skille mellom seriøse og useriøse utdannelsesagenter, og det vil være nyttig å trekke på erfaringer gjort både ved andre norske institusjoner og i land der problemet har eksistert lenger.E N TREDJE STRATEGIfor å bekjempe utnytting av internasjonale studenter er videreføring av Norges innsats for å innføre standarder i handelen med høyere utdannelsestjenester. I tillegg bør man oppmuntre til studier av forholdene rundt studentene som søker seg til utlandet for å få en bedre forståelse av etterspørselssiden i det globale utdannelsesmarkedet.Kinesiske studenter i Norge representerer en viktig faglig og sosial ressurs. De gir norske studenter mulighet til å bli bedre kjent med et stort og spennende land, og bringer med seg kompetanse tilbake til Kina. Utdannelsessamarbeidet med Kina bør derfor styrkes, samtidig som man motarbeider at studenter blir ofre for kynisk agentvirksomhet.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  2. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  3. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  4. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  5. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen

  6. KRONIKK

    Farvel til demokratiet, eller starten på slutten av Erdogans styre? | Cemal Knudsen Yucel