Kronikk

Screening redder ikke liv

  • Michael Bretthauer

La oss lære av tidligere feil og ikke igjen overselge effektene av screening! skriver Michael Bretthauer. Foto: Birgitte Seip, Sykehuset Vestfold.

Med god screening kan du velge bort sykdommen du ikke vil dø av.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten har nylig omtalt screening for tarmkreft; en stor norsk studie publisert i et av verdens beste medisinske tidsskrifter viser at screening av nederste del av tykktarmen med tarmkikkert (såkalt sigmoidoskopi) forebygger kreft. Flere fagpersoner har tatt til orde for å innføre screening fordi det kan «reddes mange liv».

Michael Bretthauer. Foto: privat

Screening for tarmkreft med kikkertundersøkelse kan være en god sak, og innføring bør diskuteres. Men la oss lære av tidligere feil og ikke overselge effektene av screening nok en gang.

Redder screening liv?

Screening redder ingen liv. Når vi sier at en medisinsk behandling eller undersøkelse «redder liv» mener vi at døden utsettes, det vil si folk lever lengre med behandlingen enn uten (alle dør til slutt; det er ubestridt).

Ingen screeningmetode for noen kreftform vi kjenner til i dag har imidlertid vist å forlenge livet, hverken mammografi, PSA-testing (prostataspesifikt antigen) eller kikkertundersøkelse av tykktarm.

Det vil si at dødeligheten generelt (i medisinsk fagspråk ofte kalt «totaldødelighet») er uforandret etter screening av kreft.

Betyr det at ikke kikkerten virker? Jo, den virker, men bare på sykdommen man screenes for. Screenes man for tarmkreft kan man i beste fall regne med å unngå å dø av tarmkreft. Men man kan ikke forvente å leve lengre. Man dør av noe annet, omtrent på samme tidspunkt.

Derfor redder ikke screening liv, man dør like fort som ellers. Men det flotte med screening er at den kan (om den virker) redusere risikoen for å dø av den ene sykdommen du screenes for.

Man kan altså velge bort en sykdom man ikke vil dø av. Tarmkreft er en sykdom som er forbundet med store lidelser og omfattende og til dels langvarig behandling med store bivirkninger og komplikasjoner. Da kan det være fint å velge bort denne sykdommen og heller dø av noe annet; raskere, lettere, når først tiden kommer. Det er ikke verst, men noe annet enn å «redde liv».

Forebyggende screening

Screening for kreft kan deles inn i to store hovedgrupper; den ene gruppen forebygger kreft, den andre gruppen forhindrer å dø av kreft.

Kikkertundersøkelse for tarmkreft og screening for livmorhalskreft er forebyggende; de tar sikte på å finne og fjerne forstadier til kreft. Derved unngås at man får kreft. Og når man ikke får kreft, dør man selvsagt ikke av den. Slik screening kan redusere både forekomst (det vil si nye tilfeller) og død av kreft.

Den andre typen screeningtester oppdager små svulster som allerede er kreft, men ikke forstadier. To eksempler er mammografi og prostatascreening med PSA. Disse testene er mer problematiske fordi de ikke reduserer forekomst, «kun» død.

Det vil si at man får kreften, men hvis man er heldig dør man ikke av den, men med den. Man får diagnosen og må gjennom tøff behandling og etterkontroller.

Hvor farlig er det?

Volvat Medisinske Senter meddeler i Aftenposten 17. august at de har funnet forstadier til tarmkreft (såkalte adenomer) hos en tredjedel av pasienter undersøkt med koloskopi (en litt lengre kikkert enn sigmoidoskopi, som kan se på hele tykktarmen).

Det høres skummelt ut, men er det det? Nei, ikke veldig.

Det er faktisk akkurat som ventet. Ca. 25 av alle 60-åringer i Norge har slike adenomer. Undersøker man et knippe friske nordmenn som er over 70 år, er andelen sogar 50 prosent. Å ha adenomer i tarmen er vanlig. De aller fleste av disse utvikler seg aldri til kreft. Bare et lite fåtall gjør det.

Her er tallene:

Risikoen for tarmkreft i Norge i dag er ca. fem prosent, og risikoen er høyest fra 60 år og oppover. Men 25–50 prosent har forstadier. Det betyr at over 90 prosent av forstadiene aldri blir kreft.

Det er fint å oppdage og fjerne dem; men veldig skummelt er det ikke. Over 90 prosent av polyppene som fjernes var det ikke blitt noe av uansett.

Hvor bra er screening egentlig?

Du har lest at den store norske studien har vist at kikkertundersøkelse reduserer forekomst av tarmkreft med 20 prosent og død av tarmkreft med 27 prosent. Om det er mye eller lite er vanskelig å avgjøre på bakgrunn av disse tallene.

Hvis din absolutte risiko for tarmkreft er 50 prosent, synes du en 20 prosent reduksjon er mye. Hvis din risiko er én prosent, er 20 prosent mindre ikke så mye.

Her er mer forståelige tall som hjelper deg til å avgjøre om du skal screenes eller ikke:

1. Effekten av screening med kikkert:

a. Livsrisiko for tarmkreft er fem prosent.

b. Kikkertundersøkelse reduserer din risiko for tarmkreft med 20 prosent.

c. Det vil si fra fem prosent til fire prosent (20 prosent av fem prosent=én prosent).

2. Innsatsen

a. Én kikkertundersøkelse som tar fem minutter.

b. Du må tømme tarmen med et klyster en halv time før.

c. Om du har polypper må du undersøkes videre med koloskopi.

d. Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med kikkerten er knapt 0,1 prosent.

Enkelt sagt:

• Du får en hundredel (én prosent) lavere risiko for tarmkreft for fem minutter kikkert pluss et klyster, mot en risiko for å bli skadet på litt under en tusendel.

Eller enda enklere:

• Du reduserer din risiko for å dø av tarmkreft fra fem prosent til fire prosent for fem minutter kikkert.

Men du må nok være forberedt på å dø omtrent på samme tid, men av noe annet (kanskje mindre plagsomt).

Er det bra?

Innføring av kikkertscreening kan være en god idé og bør vurderes. Hvorvidt effektene er store nok og kostnadene lave nok i forhold til andre forebyggende, tiltak er en typisk oppgave for Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten å vurdere.

De absolutte effektene av screening bør sammenholdes med skadevirkningene og kostnader og sammenlignes med andre type screening for å kunne treffe en god avgjørelse.

Befolkningen bør informeres med de samme absolutte tallene og uten å overdrive effektene av screening. Liv reddes dessverre ikke, men å velge bort noe man ikke vil dø av kan være bra nok og vel verdt innsatsen.

  1. Les også

    Undersøkelse reduserer tarmkreft-dødelighet med 27 prosent

  2. Les også

    Kreftforeningen vil ha nasjonal screening for tarmkreft nå

  3. Les også

    Lovende resultater i kampen mot tarmkreft

  4. Les også

    Oppdaget forstadier til kreft hos én av tre

  5. Les også

    Inntil 100 ukers ventetid for tarmundersøkelse

  6. Les også

    Tar tid å utdanne spesialister

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

  2. NORGE

    En 5 minutters undersøkelse reduserer risikoen for at man kan dø av kreft. Likevel blir den droppet.

  3. NORGE

    Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

  4. NORGE

    Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre.

  5. NORGE

    Uenighet om verdien av kreftscreening

  6. VITEN

    Hva med alle dem som ikke har tarmkreft?