Kronikk

Den nye, bioteknologiske metoden CRISPR krever bred debatt | Bioteknologirådet

  • Bioteknologirådet
  • Fung. Direktør
  • Audrun Utskarpen
  • Leder
  • Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet
Det er viktig å sikre en teknologiutvikling som er til beste for alle – både i et teknologisk, etisk og økonomisk perspektiv, mener artikkelforfatterne.

Er vi rede for genredigering?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Teknologiutviklingen på flere felt går så raskt at det er vanskelig å holde følge. Dette stiller oss overfor flere utfordringer. Forskere og bedrifter trenger vilje og evne til nytenkning for å kunne nyttiggjøre teknologien til beste for virksomheten og samfunnet forøvrig. Minst like viktig er det at fellesskapet lager rammeverk og regler for at teknologien kan tas i bruk på en samfunnsnyttig, etisk forsvarlig og bærekraftig måte.

CRISPR

En ny, bioteknologisk metode kalt CRISPR (clustered regularly-interspaced short palindromic repeats) gjør det mulig å utføre målrettede endringer i genene til mennesker, planter, dyr og mikroorganismer. Mange forventer at CRISPR vil gi oss nye produkter innen medisinsk behandling, matproduksjon og industri.

Samtidig har amerikansk etterretning satt teknologien på listen over mulige masseødeleggelsesvåpen, fordi den ser ut til å kunne brukes til å spre skadelige genmutasjoner raskt i store grupper av insekter og mikroorganismer. Er norske politikere, borgere, forskere og bedrifter forberedt?

Les også

Les mer om CRISPR her: For 1100 kroner kan du genmodifisere hva du vil

CRISPR er en metode for såkalt genredigering. Ved hjelp av enzymer som kutter DNA, kan man endre i genene til en organisme. Dersom endringen gjøres uten å sette inn fremmed genmateriale, er det teknisk sett umulig å skille endringen fra en naturlig mutasjon.

Kristin Halvorsen

Dette skiller CRISPR fra tradisjonelle former for genmodifisering, som i hovedsak gjøres ved å sette inn gener fra andre organismer, og derfor er sporbare. Men selv med mer presise metoder er genetikk komplisert.

Audrun Utskarpan

Genene virker sammen på komplekse måter og i samspill med miljøet. Det kan være vanskelig å si med full sikkerhet at det å endre et gen ikke har ukjente bieffekter.

Til beste for alle

Fordi CRISPR-metoden er enklere og mer målrettet enn tidligere metoder for å endre i gener, gjør den det lettere for forskere å utforske nye spørsmål. For eksempel: Hva skjer om vi «skrur av» et gen som bidrar til sykdom i en mus?

Kan slike endringer løse et problem – og kan det hende at de skaper et nytt?

Kraftfulle teknologier kan ofte brukes til både gode og dårlige formål. Derfor er det viktig å sikre en teknologiutvikling som er til beste for alle – både i et teknologisk, etisk og økonomisk perspektiv. La oss komme med to eksempel med stor relevans for Norge: Fra oppdrettsnæringen og kreftforskningen.

Ansvarlig og bærekraftig

Den norske oppdrettsnæringen har vunnet et stort marked i utlandet blant annet ved å være åpen for nyvinninger og ved å jobbe målrettet med avl og genetikk. Likevel sliter fiskeoppdretterne med problemer. To av de største er lakselus som skader fiskebestanden, og oppdrettsfisk som rømmer og formerer seg med villaks. Hvordan kan forskning og teknologisk utvikling bidra?

Det har vært gjort flere forsøk på å utvikle metoder for å gjøre oppdrettsfisken steril, så den ikke kan formere seg med villaks hvis den rømmer. Nå har forskere i Bergen funnet et gen som er sentralt for kjønnsmodning i laks, ved hjelp av CRISPR. De prøver å lage en vaksine som påvirker dette genet slik at laksene ikke blir kjønnsmodne. Dermed kan suksessfullt vaksinerte oppdrettsfisk ikke formere seg.

Ved NMBU kartlegger andre forskere gener som gir laks økt motstandsdyktighet mot lakselus. Kanskje kan CRISPR-teknologien bidra til dette arbeidet, og til å utvikle oppdrettslaks som er mindre utsatt for lus – enten ved å effektivisere tradisjonelt avlsarbeid eller ved å lage genredigert laks.

Matproduksjonen må foregå på ansvarlig og bærekraftig vis

Samtidig reiser disse mulighetene problemstillinger som forskerne ikke kan besvare alene – det må vi som samfunn gjøre. I tillegg bringer ny teknologi ofte overraskende resultater, både på godt og vondt.

Kan det å gjøre laks steril påvirke fiskens helse og velferd? Hva skjer når lakselus-resistent fisk settes ut i merder i sårbare økosystemer langs norskekysten? Vi må også ha et langsiktig og helhetlig perspektiv: Matproduksjonen må foregå på ansvarlig og bærekraftig vis.

Hva sier forbrukerne?

Et mer praktisk spørsmål som må avklares, er hvilke regler som skal gjelde for utvikling og salg av genredigert mat. Hvilke krav skal stilles til anleggene hvor forskningen og utviklingen finner sted? Når kan man si at produktene er trygge nok til å produseres utenfor kontrollerte forskningsanlegg og tillates for salg? Skal CRISPR-redigerte matvarer regnes som GMO-er, så det kreves ekstra risikovurderinger og godkjenninger, også når det ikke er satt inn fremmed DNA?

Noen EU-land, blant andre Sverige, har signalisert at de ikke ønsker å regulere visse genredigerte planter som GMO-er. EU har lenge varslet en avklaring av reglene for mat som er genredigert med CRISPR eller andre nye teknikker. Mange tror at de lander på motsatt standpunkt.

Hvilken linje bør norske myndigheter legge seg på? Hva tenker oppdrettsnæringen og andre matprodusenter?

Og kanskje enda viktigere: Hva vil norske forbrukere si om matvarer som produseres på denne måten?

Begrensede ressurser

I kreftforskningen bringer teknologiutviklingen andre utfordringer. Norge har kreftforskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå, ikke minst innen immunterapi, hvor man tar i bruk pasientenes eget immunforsvar for å bekjempe kreftceller. Dette gjøres ved å aktivere kroppens immunceller slik at de angriper kreftcellene.

Håpet er at man i økende grad kan skreddersy immunterapier til den enkelte pasienten, så behandlingen kan bli bedre og mer skånsom. Her kan CRISPR bli et viktig verktøy.

Kostnadene for nye, målrettede behandlinger som immunterapi er imidlertid svært høy i de fleste tilfeller. Fremtiden vil bringe flere tilfeller hvor vi må si nei til å tilby eksisterende behandlinger til syke personer. Da er det avgjørende at vi har hatt en grundig debatt i forkant: Hvordan skal vi prioritere helsevesenets begrensede ressurser?

Alle lag av samfunnet

Utviklingen går raskt. Det er viktig at vi styrer bruken av teknologien til samfunnets beste, og ikke lar teknologiutviklingen styre oss. Ny teknologi kan skape nyttige produkter og nye arbeidsplasser innen både industri og høyt spesialisert forskning og utvikling. Men vi kan ikke overlate debatten til forskere, næringsliv eller politikere alene.

Folk i alle lag av samfunnet må være med å bestemme hvilke regler og rammebetingelser som skal gjelde for bruk av kraftfulle teknologier som CRISPR.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om CRISPR her:

Genmodifisert laks kan løse rømningsproblemet:

Les også

  1. Verdens første laks uten kjønnsceller

  2. Vi kan nå genmodifisere mygg så vi kanskje kvitter oss med malaria for godt

  3. Disse hundene er genmanipulerte

Ny revolusjonerande teknikk for å modifisere gena våre:

Les også

Frå grunnforsking til designerborn

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Helse
  3. Genteknologi