Kronikk

Sersjant advarer: Utdanningsreformen fører Forsvaret i feil retning | Renathe Kvamsø

  • Renathe Kvamsø
    sersjant i Forsvaret

Det vil være en høy(ere) sluttrate enn tidligere, også blant kadettene som tas inn hvert år, advarer kronikkforfatteren. Bildet er tatt i forbindelse med en seleksjonsøvelse under Forsvarets opptak. Foto: Vetle Hallas/Forsvaret

Forsvaret kommer til å miste svært mye dyktig personell på grunn av dette.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Renathe Kvamsø er sersjant i Forsvaret og tidligere tillitsvalgt i Norges Offisersforbund. Foto: Forsvaret

Forsvaret gjennomgår en gigantisk omstilling om dagen. Det er noe de fleste er kjent med, både på godt og vondt. Den delen av prosessen som berører meg mest, der jeg står nå, er utdanningsreformen. De fra det som nå heter Forsvarets høyskole sier at mye vil være likt som før (da refererer jeg til debatten som var ved Oslo Militære Samfund for noen uker tilbake). Men jeg lurer på: hva er det som er likt?

Jeg var selv på krigsskoleopptak i år, med en tanke om at det å ta en bachelorgrad gjennom Forsvaret fremdeles var en god ting, tross dårligere betingelser når det for eksempel gjelder lønn under utdanning. Men det er jo selvfølgelig ikke bare det som er endret på, det er så mye, mye mer.

Renathe Kvamsø er sersjant i Forsvaret og tidligere tillitsvalgt i Norges Offisersforbund. Foto: Privat

Fra videregåendeelev til kadett

Før (les: i fjor og tidligere år), har krigsskole vært en videreutdanning for militært personell som allerede har befalsskole. Det har vært et karrièrevalg der befal får mulighet til å ta en bachelorgrad i militær ledelse, med så å si de samme vilkårene som en ansatt med full lønn. Det har vært stor kamp om plassene, og svært prestisjefylt å komme inn. Dette har igjen gjort at man har fått erfarne offiserer og ledere, og på den måten beholdt dyktig personell i lang tid.

Men så kom den nye utdanningsreformen. Den tilsa at lønnen skulle fjernes under krigsskoleutdanning, og at kadetter skulle tilstås 1G (93.634 kroner) i året i tillegg til gratis kost og losji. Misforstå meg rett, det er fremdeles en veldig god ordning. Som kadett slipper man både studielån og andre utgifter. Så de syv tusen kronene en kadett får i måneden, vil i prinsippet være lommepenger.

Den andre endringen var at Forsvaret bestemte seg for at kadetter til krigsskolene skulle rekrutteres direkte fra videregående, altså sivile folk uten militær bakgrunn. Med det som utgangspunkt, kreves det naturligvis at selve utdanningsløpet også endres. Det krever at utdanningen legger til rette for at folk fra gaten, uten noe som helst militær erfaring, får opplæring i grunnleggende ferdigheter før selve offisersutdanningen begynner.

Les også

Mahmoud Farahmand: Magiske innretninger løser ikke Forsvarets teknologiutfordringer

Erfarne blir som rekrutter

Så, etter å ha vært på krigsskoleopptak og fått informasjon om hvordan det faktisk blir, sitter jeg her uten egentlig et passende ord for hva jeg tenker.

Kadetter skal nå rekrutteres direkte fra videregående, med åpning for at militært personell som allerede har befalsskole også kan søke. En krigsskoleutdanning vil gi deg en bachelorgrad i militær ledelse med fordypning innen et spesielt fagområde. Men implementert i denne utdanningen skal det være en niukers «rekruttperiode» (det heter noe annet, men tilsvarer det samme), der alle skolene og linjene samles for å lære grunnleggende militære ferdigheter. Her skal alle bo på seksmannsrom, det skal være rominspeksjon og alle er der på vernepliktige vilkår.

Det er forståelig at det må være slik for dem som kommer rett fra videregående, da det er viktig at de får de grunnleggende ferdighetene, og får erfaring med en form for førstegangstjeneste. Men det at personell med mange års erfaring, vi snakker gjerne om voksne folk med befalsskolebakgrunn og familie, må gjennomføre dette, er latterlig.

Les også

I fjor forsvant 660 hoder i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er bare ett av Forsvarets problemer.

Militært personell blir vernepliktige

Etter «rekruttperioden» fortsetter offisersutdanningen, da skal kadettene bo på tomannsrom resten av utdanningen (3 år). Militært personell, noen med lang og noen med kortere tjeneste, skal altså bli vernepliktige i tre år. De skal dele rom med en medstudent og de har dermed ingen mulighet å få besøk av kjæreste, ektefelle, familie eller venner.

Én ting er at lønnen fjernes fra krigsskolene, det er noe alle kunne godtatt med tanke på at Forsvaret kan fryse eventuelle boliglån, og betale rentene for deg mens du er under utdanning. Men det å bli satt tilbake som vernepliktig, dele rom med noen andre i tre år, gå gjennom en «rekruttperiode» (som noen kanskje allerede har gjort to ganger før ved ordinær førstegangstjeneste etterfulgt av befalsskole), er håpløst.

Les også

Russland presser frem tett nordisk forsvarssamarbeid

Uerfarne kan bli sjefer for spesialister

Jeg skjønner at Forsvaret har et mål om å rekruttere direkte fra videregående, men slik de signaliserer det nå, virker det ikke om at de ønsker at de som allerede har befalsskole skal gå krigsskole i det hele tatt.

Det vil resultere i at fremtidens offiserer er 22 år gamle, altså mennesker som har gått direkte fra videregående utdanning, til krigsskole og tatt en bachelorgrad, blir sjefene til spesialister som kanskje kunne vært mor eller far til vedkommende.

Erfaring er et krav i dagens samfunn, og for å skaffe seg erfaring må man starte et sted. Og det stedet er ikke på toppen, mener Renathe Kvamsø. Foto: Forsvaret

Jeg vil understreke at mange av disse kan være svært dyktige, ydmyke og modne, men de har likevel ingen erfaring fra å jobbe som befal og de har ingen erfaring med jobben som gjøres av spesialistene.

La meg trekke inn et eksempel fra det sivile: En nyutdannet person med en bachelorgrad i eksempelvis ledelse, får som regel i en svært mye «dårligere» stilling i starten enn hva personen potensielt kunne fått med den typen utdanning. Men man ser at i så å si alle stillingsutlysninger fremkommer det krav om at personen må ha erfaring. Erfaring er et krav i dagens samfunn, og for å skaffe seg erfaring må man starte et sted. Og det stedet er ikke på toppen, spør du meg.

Les også

Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.

Hvem blir den nye forsvarssjefen?

Til slutt ønsker jeg å poengtere viktigheten av at personellet som rekrutteres har et ønske om å jobbe i Forsvaret i lang tid. Dét kan jeg garantere at svært få 19-åringer er den dagen de skriver en seksårskontrakt med Forsvaret når de er ferdige på videregående (det påløper nemlig tre års plikttjeneste etter endt utdanning). Jeg tror at det vil være en høy(ere) sluttrate enn tidligere, både etter plikttjenesten, men også blant de i overkant 150 kadettene som tas inn hvert år.

Dette er noe som ikke bare berører kommende kadetter, men også stadig tjenestegjørende personell som har et ønske om å gå krigsskole, for ikke å nevne resten av Forsvaret.

Jeg tror at Forsvaret kommer til å miste svært mye dyktig personell på bakgrunn av dette. Hadde jeg kommet direkte fra videregående, uten leilighet og vært litt yngre, så hadde selvsagt dette vært en ypperlig mulighet, men det er det dessverre ikke nå.

Forsvarets ledere blir altså bare yngre og yngre, så hvem blir den nye forsvarssjefen?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Jostein (29) slipper studielån: Her er utdanningene du får betalt for å ta.

  2. NORGE

    Ikke en krone mer til Forsvaret. Likevel mener regjeringen at de har en bedre plan enn den de kom med i april.

  3. KRONIKK

    Det brenner på Stovner. Hvem skal slukke brannene?

  4. KRONIKK

    67 lærere og andre ansatte ved Bjørnholt videregående med en innstendig bønn om endring av systemet i Osloskolen

  5. KRONIKK

    Skal de mest sårbare elevene lykkes med den sosiale reisen, må vi ha flere alternative løp i skolen

  6. KRONIKK

    Meninger: En vanvittig tro på hvordan lovverket kan løse sosiale problemer i skolen