Kronikk

La barna, som foreldrene, ta fri når arbeidsdagen er slutt!

  • Bård Vegar Solhjell
For mange familier vil en heldagsskole bety en mye bedre hverdag. En hverdag uten nederlag og krangling om lekser, skriver Bård Vegar Solhjell.

Vi bør innføre heldagsskole i Norge, skriver Bård Vegar Solhjell.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det viktigste for meg: Trygge barn med god fysisk og psykisk helse. En god skole der barna lærer mye. Et familieliv med tid sammen. Kan vi tenke oss en skole som bedre enn i dag bidrar til alle tre?

Første skoledag er spesiell. Bursdager, ferier og forelskelser kommer og går, men det finnes bare en første skoledag. Mange barn husker den, vi foreldre husker den gjerne enda bedre. Fra og med denne uken, og et lite tiår fremover, har jeg tre skolebarn. Det blir ti spennende, hektiske år.

Jeg har flere års erfaring med skolebarn. Som for mange andre foreldre, betyr det også erfaring med ettermiddager med lekser, fritidsaktiviteter og oppfølging av skolen. For meg er timene etter jobb svært hektiske, fordi vi før barna legger seg skal rekke både middag, lekser og diverse fritidsaktiviteter.

Mer tid til å være sammen

Ofte strekker ikke tiden til. Mellom jobb, skole, lekser, fotballtreninger og nødvendig husarbeid blir det ikke tid til å ta en pust i bakken og bare være sammen som familie. Det er på tide å se på om det er mulig å organisere barnas skoledag og fritidsaktiviteter på en bedre måte. En måte som gir mer tid til bare å være sammen, uten stress og nervøse blikk på klokken.

Bård Vegar Solhjell

Vi må spørre oss selv om skolen er innrettet slik at også barna, som foreldrene, kan ta fri når arbeidsdagen er slutt. Er skolen godt nok tilpasset livet med to fulltidsarbeidende foreldre i et stadig mer likestilt arbeids— og familieliv?

Jeg tror svaret på begge spørsmålene er nei, og at det er mulig å finne bedre løsninger enn dem vi har i dag.

Tid til fysisk aktivitet

Vi bør innføre heldagsskole i Norge. Dette innebærer at deler av SFO-tiden blir del av en utvidet skoledag i grunnskolen for 1–4. klasse, og at det på 5–10. klasse blir en utvidet skoledag. Noe av denne tiden kan gå til flere skoletimer, men primært bør den gå til fysisk aktivitet hver dag og tid til skolelekser. Det bør innføres et sunt og gratis skolemåltid i den norske skolen, slik de fleste land i Europa har.

La oss ta de ulike elementene for seg:

• Vi bør avskaffe hjemmelekser i skolen

Det innebærer å legge til rette for at alt nødvendig øvingssarbeid – og øving/lekser er nødvendig – gjøres på skolen, ikke hjemme. Foreldre som ønsker det kan følge dem opp og gjøre dem på nytt sammen med barna, men skolen skal ikke basere seg på det.

I stedet gjøres leksene på skolen med lærer til stede, tilpasset mengden av lekser som er vanlig på det aktuelle klassetrinnet. En slik ordning må innføres gradvis, for å sikre at det kan rekrutteres lærere og annet personell.

Vi sier ikke nei til øving. Tvert imot mener vi at øvingsarbeidet er noe av det viktigste som skjer i skolen, og at det er uklokt å skyve dette arbeidet ut av skolen og inn i hjemmet. Slik lekser virker i dag, bidrar de til å forsterke sosiale forskjeller. Forskere finner at hjemmelekser virker negativt for svake elever. Et nei til hjemmelekser er et ja til skolelekser.

Bedre trening gjennom skolelekser vil gi bedre skoleresultater

Kunnskapen vi har om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og prestasjoner viser at det også vil forbedre resultatene, men ikke minst virke sosialt utjevnende og være viktig helsepolitikk. Vi bør derfor ha som utgangspunkt at alle elever skal ha en time fysisk aktivitet daglig.

Hva denne aktiviteten bør være kan variere, men det må være tid preget av kvalitet og kompetanser. Samtidig bør vi gjøre som nesten alle land i Europa har gjort: innføre et enkelt skolemåltid, samt styrke skolehelsetjenesten.

• Som del av det bør vi reformere Skolefritidsordningen (det som i Oslo kalles Aktivitetsskolen AKS)

Mange steder er SFO-tilbudet godt, men det er sterkt varierende. En SFO-reform må redusere prisen, og sette klarer krav til innhold og kompetanse.

Det vil også være viktig å gi et bredere tilbud av kultur, fysisk aktivitet/idrett og andre organiserte tilbud innen rammen av SFO-tiden (og for de eldre elevene, rett etter skolen).

Kulturskolen kan tilby undervisning i denne tiden, en del treninger og andre aktiviteter kan gjennomføres da – i stedet for at alt skal skje i løpet av de hektiske ettermiddagstimene da familier kan være sammen.

Det blir ikke en mye lengre dag

Er heldagsskolen en mye lengre dag? For de fleste barn i 1–4 klasse er svaret nei. Selv om de yngste barna har korte skoledager, er de fleste barn i dag på skole og SFO like lenge som foreldrene er på jobb.

Det vi foreslår er å gjøre noe av SFO-tiden om til skole.

For de eldre elevene blir det lengre dager, men tiden vil hentes fra timer der mange foreldre ikke er sammen med dem – fordi vi arbeider.

For mange familier vil en slik skole bety en mye bedre hverdag. En hverdag uten nederlag og krangling om lekser, og med flere fritidsaktiviteter lagt inn i SFO. Denne skolen vil også være den beste folkehelseinvesteringen vi kan gjøre.

Heldagsskolen vil også gi grunnlag for bedre læring, ikke minst dersom det kombineres med en lærernorm, slik SV mener det bør.

Hvis vi hadde startet på nytt...

Men det er heller ikke pinlig å ta hensyn til familienes situasjon når skoledagen utformes, det er tvert imot viktig. Skoledagen kan bli mye smartere, den henger etter samfunnsutviklingen.

Hvis vi skulle starte helt fra skrætsj, utforme den smarteste skoledagen, hadde den blitt slik den er nå?

Med fire timer skoler for de minste, fire timer SFO uten kvalitetskrav og øvingsarbeidet på kveldstid? Neppe.

Det er ikke pinlig å la barn og unges helse være viktig i skolen, det er nødvendig. Usunt kosthold og stillesitting er en stor helseutfordring i mye av den vestlige verden. Mer aktive barn med bedre kosthold gjør at flere tar med seg de vanene som voksen. Det vil være en gigantisk folkehelseinvestering, som også kan spare enorme summer i fremtidens helsebudsjetter.

Oppsummert består SVs forslag om heldagsskole av disse elementene:

1. Skolelekser

2. Fysisk aktivitet

3. Mat

  • en lærernorm
  • sterkere skolehelsetjeneste
  • billigere SFO med mer kultur og idrett

Må være for alle

Denne heldagsskolen må være for alle. Det er en svært stor reform, og må derfor bli gradvis innført med litt ulikt innhold for alle klassetrinn. Den bør ikke vare like lenge som en typisk arbeidsdag, eller som de dagene mange barn har i barnehagen eller skole/SFO.

Vi ser for oss at rundt seks timer er et naturlig utgangspunkt. Det vil dermed fortsatt være behov for en kortere SFO-ordning før og etter.

En god start vil være lokale forsøk med heldagsskole på flere norske skoler. Det vil vinne erfaringer, og gi et bedre grunnlag for en helhetlig reform når den tid kommer. SV vil derfor foreslå forsøk med heldagsskole i et antall kommuner etter lokalvalget, på skoler der ledelse og foreldregruppe er interessert i det.

Twitter: @bardvegar

Få med deg de beste og viktigste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

I lesemodus om barns skolehverdag? Da anbefaler vi denne kronikken:

Les også

  1. Som lege møter jeg mange skoleskadede barn og voksne, og det er jeg grundig lei av

  2. Kristin Clemet om heldagsskole: La skolen få være skole

  3. Lite nytt i Giskes skolepolitiske utspill

  4. Isaksen vil ta fra de flinkeste skolene og gi til de dårligste

  5. Knusende dom fra skolens største stjerne

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Skole