Kronikk

Matproduksjonen begynner å vakle

  • Nils T. Bjørke
  • Asbjørn Helleland

Tilskudd bidrar til at det blir mer lønnsomt å produsere mat. Dermed blir det også produsert mer mat i Norge, skriver artikkelforfatterne. Foto: <B>KNUT G. BJERVA</B>

Skal vi nå målet om å produsere mest mulig mat i Norge, kan vi ikke fjerne deler av det som utgjør grunnlaget for norsk matproduksjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange elsker å fremstille norsk landbrukspolitikk som så innfløkt at selv ikke Vår Herre har full oversikt. Men er det virkelig sant?

Nils T. Bjørke

Asbjørn Helleland

Eller er det en myte som Trygve Hegnar og co. elsker å holde liv i, sånn at folk flest ikke skal gidde å forsøke å forstå noe som helst?

Mest mulig norsk mat

Hvorfor trenger vi en landbrukspolitikk? Jo, fordi vi ønsker å produsere mest mulig mat i Norge. Den jobben fikser ikke markedet. Og årsakene er flere:

  • Dyrket mark ligger spredt over hele landet, og den kan ikke flyttes. Den må brukes der den ligger.
  • Norge er kaldere og våtere enn land lenger sør, og vekstsesongen kortere. Klimaet og vekstforholdene varierer også stort mellom nord og sør, mellom kyst og fjell. Derfor er det lurt å dyrke korn der jord og klima er best egnet for det og ha gress og husdyr i de andre områdene.
  • Mat er resultat av biologisk produksjon og ikke noe som foregår i en verkstedhall. Det handler om levende dyr og planter, som skal vokse og gro i et sunt og godt miljø. En slik produksjon kan ikke slås på og av med en bryter. Den krever langsiktighet og forutsigbare rammer.

Virkemidlene

For å sikre mest mulig og best mulig matproduksjon i hele landet, utjevne forskjellene mellom oss og andre land – og innad i Norge – trenger vi et sett med virkemidler. Dette er pilarene som norsk landbruksproduksjon hviler på:

Tollvernet er det aller viktigste redskapet for å kunne ha en matproduksjon i Norge. Oljen har gjort Norge til et rikt land, med høye lønninger og priser. Samtidig er klimaet i Danmark og lenger sør i Europa bedre, slik at bøndene der kan høste flere avlinger og produsere mer mat pr. dekar enn det vi kan i Norge.

I dag importerer vi 57 prosent av maten vi spiser. Mesteparten er sukker, kaffe og andre matvarer vi ikke kan produsere selv. Vi kan importere mat tollfritt fra 64 u-land, og vi ønsker å øke denne importen i stedet for å hente mer fra i-land.

Men for de matvarene vi kan produsere selv, som melk og ost, korn, kjøtt og egg, grønnsaker og frukt trenger vi et tollvern som fungerer. Det handler ikke om å stenge andre ute, men om å sikre beredskapen til den norske befolkningen, å ta vare på den dyrkede jorden og kulturlandskapet – og 100.000 arbeidsplasser i landbruket og industrien som lager ost og skjærer skinke av de norske råvarene.

Tollvern er ikke noe spesielt for Norge. Alle industrialiserte land, og de fleste u-land, har et tollvern for å beskytte egen matproduksjon.

Tilskudd bidrar til at det blir mer lønnsomt å produsere mat. Dermed blir det også produsert mer mat i Norge. Tilskuddene er innrettet slik at bønder som produserer mat der klimaet er dårligst, gårdene minst og jordene er brattest, får mest tilskudd pr. kilo eller liter.

Nettopp fordi den dyrkede jorden ligger spredt over hele landet, er det viktig å ha ordninger som gjør det lønnsomt å produsere både i Namsskogan og i Nannestad. Tilskuddene bidrar til å utligne forskjellene, og til å opprettholde produksjonen over hele landet.

Markedsordninger høres vanskelig ut, men er i korthet en ordning som sikrer at melk og kjøtt blir hentet hos bonden, uansett avstand til meieriet eller slakteriet. Bonden får lik pris for produktet uansett hvor gården ligger. Dermed blir det ingen stor risiko å produsere langt unna foredlingsanleggene. Samtidig får vi utnyttet arealene der de ligger og klarer dermed å produsere mer mat i Norge.

Markedsordningene bidrar også til jevne og forutsigbare priser på matvarer i Norge. Det kommer forbrukerne til gode.

Kvoter og produksjonsgrenser bidrar til å spre produksjonen på flere gårder over hele landet. Det er viktig for å utnytte alt areal der det ligger, og for å unngå at for eksempel husdyrproduksjon blir sentralisert til noen få områder rundt Oslo, Stavanger og Trondheim.

Det er også viktig at det er sammenheng mellom hvor mange husdyr som er på hver gård og hvor mye areal som finnes, slik at gjødsel fra dyrene kan brukes på en miljøvennlig måte.

Skal bønder kunne planlegge og ha forutsigbarhet, er det viktig med stabile priser. Fjernes kvoter og produksjonsgrenser, viser all erfaring at prisene vil gå ned og bli mer ustabile.

Norsk landbruk har bare ett marked – det norske. Og det er forutsigbart hvor mye hver nordmann spiser og drikker i løpet av ett år. Dermed er det viktig å balansere produksjonen og etterspørselen, og da er det fornuftig å ha verktøy som gjør det mulig.

Fungerer sammen

Disse virkemidlene utgjør hovedpilarene i norsk landbrukspolitikk, og de er laget for å nå målet om størst mulig matproduksjon. I tillegg gir den en rekke tilleggseffekter, som 40.000 arbeidsplasser i Norges største fastlandsindustri, levende lokalsamfunn, grunnlag for reiseliv og det Norge vi kjenner og er glade i.

Hvordan norsk landbruk skal utvikle seg, handler også om hvordan vi vil at Norge skal se ut i fremtiden. Vi ønsker oss et dynamisk landbruk. Landbruket har alltid vært i endring. Ny teknologi tas i bruk, og vi justerer oss i forhold til nye krav og forventninger. Men noe ligger fast: Jorden ligger der den ligger, klimaet i Norge er som det er – og lønns— og prisnivået her er høyere enn i andre land.

Skal vi nå målet om å produsere mest mulig mat i Norge, kan vi ikke plukke pilarer unna det som utgjør grunnlaget for norsk matproduksjon. Ting henger sammen, og det er utrolig viktig at landbruksminister Sylvi Listhaug og Regjeringen ikke begynner å fjerne pilarene en etter en. Da står norsk matproduksjon i fare for å gå overende.

Det fortjener ikke ungene våre, som skal overta en verden der det vil bli knapphet på mat og vann. Vi må bidra med det vi kan – nemlig å opprettholde og øke den norske matproduksjonen!

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Bisarre tilpasninger til landbrukspolitikken

  2. DEBATT

    At noen bønder slutter med landbruk, er positivt og bør feires

  3. SID

    Jeg tviler sterkt på at det er noen bønder som bader i penger

  4. NORGE

    Bøndene krever 1,92 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør

  5. DEBATT

    Vil vårens jordbruksforhandlinger forberede oss på 1990-tallet, og ikke på 2052?

  6. DEBATT

    CO2-avgift på kjøtt er ikke bærekraftig