Norge bør styrke kraftbalansen
Denne krisen kan gå over, men nye vil komme.
Energikrisen Europa nå opplever, truer både velferd og politisk stabilitet. Vi har valgt ikke å isolere oss fra resten av Europa, så krisen slår inn over oss i form av svært høye strømpriser.
Hva skyldes krisen, og hva kan vi gjøre?
Årsakene til krisen
Krisen skyldes energimangel.
Den klart viktigste årsaken er Russlands president Vladimir Putins energikrig mot Europa. Den gradvise reduksjonen i russiske gassleveranser, som startet sommeren 2021, har mangedoblet prisene på gass og strøm.
En annen årsak er at fransk kjernekraft kollapset da Europa trengte den som mest. Med en stor del av reaktorene ute av drift har Frankrike gått fra å være eksportør til å bli importør av kraft.
En tredje årsak er heten og tørken i Europa. Det har både økt kraftforbruket og redusert kraftproduksjonen.
I det offentlige ordskiftet får ofte «det grønne skiftet» og ustabil fornybar kraft skylden for krisen. Litt forenklet er det motsatt: Det er den kraften man trodde var stabil – gass og kjernekraft – som nå har sviktet. Værfenomener som trolig skyldes klimaendringer, har forsterket krisen.
Jo, dette handler også om tysk energipolitikk de siste årene. Den synes til tider å ha vært drevet mer av entusiasme enn av kjølig analyse. Det lønner seg sjelden over tid.
Allerede i fjor høst pekte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på at Tyskland kan få perioder med rasjonering om utrullingen av batterier og teknologi som skal erstatte kjernekraften, ikke går raskt nok.
Krigen i Ukraina har vist hvor risikoeksponert tysk energipolitikk lenge har vært.
Hva med kablene og markedet?
Kabler øker ikke strømprisen i seg selv. Men de gjør at våre strømpriser blir sterkere påvirket av europeiske priser. I en tid med energiknapphet i Europa blir virkningen sterk.
Heller ikke kraftmarkedet øker strømprisen i seg selv. Det bare reflekterer – uten å ta hensyn til fordeling – den underliggende realiteten, at det er energimangel i Europa.
Det trengs politikk for å dempe virkningene av kraftmarkedet, men det blir ikke mer kraft tilgjengelig av å avvikle det.
Norske myndigheters svar
I møte med krisen har norske myndigheter etablert Europas mest omfattende støtteordning for å skjerme husholdningene. I tillegg er kraftprodusentene i det sørlige Norge blitt oppfordret til å ta inn over seg det endrede risikobildet. Vi bør ikke gå inn i vinteren med for lav fyllingsgrad.
Kraftprodusentene har respondert på oppfordringen. De siste månedene er det blitt produsert svært lite kraft fra vintermagasiner i det sørlige Norge. Det bidrar til de høye prisene vi opplever nå.
Fyllingsgraden har steget noe, men uten nedbør blir virkningen begrenset. De siste 12 månedene har vært de tørreste på Sør- og Østlandet på 26 år. Selv med mye regn de neste månedene må vi regne med at strømprisene i det sørlige Norge forblir høye.
Vi vil komme oss gjennom denne vinteren. Men vi bør ikke gå hver vinter i møte med klump i magen for forsyningssikkerheten. Denne krisen kan gå over, men nye vil komme.
Hva er den langsiktige løsningen?
Den langsiktige løsningen for Norge er å styrke kraftbalansen.
Kraftbalansen kan styrkes på to måter: ved å bruke den kraften vi allerede har, mer effektivt. Og ved å bygge ut mer kraft.
Vi bør gjøre begge deler.
Energieffektivisering bør ha høy prioritet. Da sparer vi oss både for miljøinngrep og nettutbygginger, og samtidig reduserer vi presset på kraftsystemet.
Hva slags ny kraft bør vi bygge ut? Ulik type kraft har ulike egenskaper. Regulerbar vannkraft er aller best, for den kan lagres. Vindkraft er bra, for den produserer mye om vinteren. Solkraft er også bra, men hjelper mindre om vinteren når det er mørkt og kaldt.
Men kortversjonen er at gjennom samspillet med den regulerbare vannkraften hjelper all kraftproduksjon. Når annen type kraft produserer, kan vannkraften holde igjen og spare vann til senere.
I det offentlige ordskiftet har ofte «sterk kraftbalanse» en positiv klang, mens «krafteksport» klinger negativt. Men det er det samme. Kraftbalansen er forskjellen mellom hvor mye kraft vi produserer og forbruker i Norge. Den forskjellen er netto eksport.
Styrket kraftbalanse betyr derfor flere timer med krafteksport. Men husk at krafteksport er et uttrykk for at norske kraftpriser er lavere enn prisene i utlandet. Det er når vi importerer at prisene hos oss er høyere enn i landene rundt oss.
Vil styrket kraftbalanse gi oss lave priser?
NVE har nylig analysert mulige forskjeller i strømprisene i det sørlige Norge ved en sterk og en svak kraftbalanse. Så lenge strømprisene i Europa er høye, må vi regne med at strømprisene i det sørlige Norge forblir høye.
Men strømprisene blir likevel markert lavere ved en sterk enn ved en svak kraftbalanse. Særlig stor blir forskjellen i år med lite nedbør, som det vi opplever nå. Hvis kraftbalansen i utgangspunktet er svak, kan strømprisen i det sørlige Norge bli høyere enn i Storbritannia og Tyskland i tørre år.
Sterk kraftbalanse er også viktig for forsyningssikkerheten vår. Vi lever i usikre tider. Energiomstillingen i Europa blir neppe en smidig prosess, hverken politisk eller teknologisk.
Jo mer energieffektivt samfunnet vårt er, og jo høyere egenproduksjon av kraft vi har, desto bedre rustet er vi for de krisene som måtte komme.
