Norge har for dårlig antibiotikaberedskap

Når vi har tatt imot krigsofre fra Ukraina, har vi sett at vi er godt rustet til å gi avansert medisinsk og kirurgisk behandling. Men det har også blottlagt vår sårbare antibiotikaberedskap.

I norsk helsevesen er vi blitt vitne til de brutale konsekvensene av den meningsløse krigen i Ukraina. Vi har fått inn pasienter med kompliserte skader etter bombe- og mineeksplosjoner der behovet for kirurgisk behandling er åpenbart. Det er vi rustet for å møte.

Få hadde derimot forutsett hvor viktig det ville bli med avansert mikrobiologisk og infeksjonsmedisinsk oppfølging av disse pasientene.

De vanskelige multiresistente bakteriene

Mange av krigsofrene hadde med seg bakterier som er svært resistente mot antibiotika. Norske sykehus manglet effektive «siste skanse-antibiotika» mot infeksjoner med slike bakterier.

Norges mottak av ukrainske krigsofre avslørte med andre ord vår sårbare og manglende antibiotikaberedskap.

I løpet av noen hektiske uker med improvisasjon og samarbeid mellom det nasjonale senteret for legemiddelmangel, ressurssentre innen antibiotikaspørsmål og kliniske fagmiljøer på sykehusene fikk vi etter hvert tilgang til effektive antibiotika fra utlandet. Vi sikret effektiv infeksjonsmedisinsk behandling av de krigsskadede ukrainerne.

Men vi har fortsatt ingen permanent og bærekraftig struktur i vår antibiotikaberedskap. Tilgangen til kritiske antibiotika er fortsatt veldig sårbar og må styrkes vesentlig.

1,2 millioner døde i 2019

Stadig mer antibiotikaresistens utgjør dessuten en åpenbar fare for at vi etter hvert vil stå uten antibiotika som virker.

Antibiotikaresistens er en reell trussel for kreftbehandling, organtransplantasjon og annen avansert medisinsk og kirurgisk behandling som vi i dag tar som en selvfølge.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet publiserte tidligere i år en artikkel der forfatterne har beregnet at det i 2019 døde 1,2 millioner mennesker verden over som en direkte følge av antibiotikaresistens. Det er nesten like mange som det i dag bor i Stor-Oslo. Tallet er ventet å øke kraftig de neste tiårene.

Derfor er det behov for både umiddelbare og langsiktige tiltak i kampen mot antibiotikaresistens. Det inkluderer en forutsigbar tilgang til effektive antibiotika.

Sentrale helsemyndigheter og de regionale helseforetakene har ansvar for å sikre befolkningen tilgang til livsviktige antibiotika. Men vi er også på dette området helt avhengige av import. Vi har ingen egen produksjon av antibiotika.

De siste årene har vi flere ganger opplevd at vi mangler viktige antibiotika i pasientbehandlingen.

Det mangler ikke på utredninger

I Folkehelseinstituttets rapport fra 2017 skriver de at dagens innkjøpsordning for legemidler « ... ikke sikrer stabil tilgjengelighet eller beredskapslagre på antibiotika».

Helsedirektoratets rapport om nasjonal legemiddelberedskap fra 2019 anbefaler flere tiltak for å bedre forsyningssikkerheten. Rapporten er ikke fulgt opp, og vi har fortsatt ikke beredskapslagre med viktige antibiotika.

I 2020 kom så FHI-rapporten «Antibiotikaresistens: Kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak». Den peker på at utviklingen av nye antibiotika må styrkes internasjonalt. Den anbefaler innovative modeller for refusjon av legemiddelindustriens utviklingskostnader, med internasjonale forpliktende bidrag.

Så sent som i år gjennomførte Helsedirektoratet en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i Norge. Veien til vår egen, nasjonale produksjon av disse medisinene virker kronglete og knapt gjennomførbar. Men rapporten anbefaler at myndighetene innfører tiltak som stimulerer markedet.

Vi trenger ikke flere utredninger med velmente anbefalinger som ikke blir fulgt opp. Helsemyndighetene og de regionale helseforetakene må snarest ta de nødvendige grepene for å sikre den norske befolkningen tilgang på effektive antibiotika.

Netflix-modellen

Vi kan se til Sverige som har satt opp en liste over spesielt viktige antibiotika og satt i verk tiltak for å sikre tilgangen til disse. Både Sverige og Storbritannia prøver nå også ut en ny betalingsmodell, «Netflix-modellen». Gjennom abonnementsavtaler med enkelte legemiddelforetak sikrer de tilgangen til de nyeste og mest effektive antibiotika.

Avtalen bidrar samtidig til å dekke noen av legemiddelindustriens utviklingskostnader. Men: To land kan ikke løse disse problemene alene. Også Norge må inngå forpliktende samarbeid og være med på å dra lasset.

Vi trenger en nasjonal beredskap

Vi har med god grunn brukt enorme ressurser for å få kontroll over covid-19-pandemien. Nå må vi ta tak og bruke tilstrekkelige ressurser på å sikre vår antibiotikaberedskap.

Tilgang på effektive antibiotika redder liv. Uten politisk handlekraft er det ingen selvfølge at vi har dem for hånden når vi trenger dem.

Vi trenger en permanent styrket nasjonal beredskap for å sikre tilgangen til effektive antibiotika. Vi trenger det nå!