Kronikk

Skisporten holdes kunstig i live | Espen Utaker

  • Espen Utaker, leder, langrennskomiteen i Oslo skikrets

Langrenn er en fantastisk aktivitet hvor du kommer deg ut i naturen og får brukt hele kroppen på en skånsom måte. Det vil være en katastrofe den dagen nordmenn må kaste skiene på dynga på grunn av permanent snømangel, skriver kronikkforfatteren. Erik Johansen / SCANPIX

Ikke ett eneste skirenn ville vært arrangert sør for Hamar så langt denne vinteren om det ikke var for kunstsnøanlegg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skinasjonen Norge er truet.

Ikke av astmamedisin-bruk, dopingsak eller av påstått utstyrshysteri.

Den store trusselen mot vår skikultur er den globale oppvarmingen, som treffer nådeløst i vårt eget skieldorado i Oslomarka.

Som Aftenposten meldte tidligere i uken: Skisesongen i Nordmarka er blitt en måned kortere på 30 år.

Vel så alarmerende er det at temperaturen i Oslo vinterstid (desember-februar) har økt med 2,6 grader siden 1957, ifølge Meteorologisk institutt.

Skaper passivitet og frustrasjon

De to gradene utgjør forskjellen på en aktiv og en passiv livsstil utendørs i vinterhalvåret. De utgjør forskjellen på hvite vintre med Marka full av barn og voksne i fri utfoldelse og det som er nå.

Nå er skogen nesten tom, foruten de mest entusiastiske som går runde på runde i hardt tilkjempede kunstsnøløyper.

Hadde det vært to grader kaldere, kunne det gitt oss en halvmeter snø og silkeføre, i motsetning til årets januar måned, med svart asfalt og fravær av hylende og lykkelige barn i akebakkene.

I en undersøkelse for noen år siden oppga en urovekkende stor del av Oslos befolkning at de fikk sin livskvalitet forringet i snøfattige vintre. Når snøen uteblir, blir mange nordmenn frustrerte.

Ikke et skirenn uten kunstsnø

Det er et stort tankekors at ikke ett eneste skirenn ville vært arrangert sør for Hamar så langt denne vinteren om det ikke var for kunstsnøanlegg.

Skisporten ville vært død i landets mest folkerike områder, der langrennssporten i dag står sterkest.

Likevel, til tross for manglende skiføre, aldri før har så mange barn og unge deltatt i langrennskonkurranser.

I kunstsnøløypene møtes flere tusen barn og unge hver ettermiddag. Og hver natt med kuldegrader kan du være sikker på at det står hardtarbeidende foreldre og fryser rundt snøkanonene, vår tids leirbål.

Kanonsjef Jon Solsrud og hans mannskap på Kjelsås har lagt ned 750 timer frivillig arbeid for å få løypene klare til kretsmesterskap. På bildet er noen av de mange frivillige som har tatt sin tørn for å sikre gode skiforhold. Privat/Espen Utaker

I Bærum, i badebyen Drøbak, på Sognsvann, i Sørkedalen og andre steder man finner en snøkanon, samles de som drømmer seg tilbake til tiden da snø falt naturlig fra himmelen.

Villsnøen bør raskest mulig komme på rødlisten sammen med andre utrydningstruede dyrearter.

Kunsten å gå på kunstsnø

På Linderudkollen jobber ildsjelene i Kjelsås IL på spreng for å innvie sitt nye anlegg og få ferdig løyper til helgens kretsmesterskap. Det ventes 1000 deltagere både lørdag og søndag.

Sabotasje(!) mot snøkanonene har forsinket produksjonen, og det milde været gir et kappløp mot tiden for å få løyper klare.

Ildsjelene fra Kjelsås har stått snøkanonvakt i 750 timer så langt. Så sant det er minusgrader står de klar fra de kommer hjem fra jobb og til de skal på jobb neste morgen klokken 7. Da overtar Bymiljøetaten arbeidet med å kjøre snøen ut i løypene. På Holmenkollen har etaten jobbet dag og natt i flere måneder.

Dagen før Oslo Skifestival forrige helg, sto endelig en fem kilometer lang sløyfe klar, slik at arrangørklubben, Høybråten og Stovner IL, kunne gjennomføre 4300 starter over en helg i nasjonalanlegget. Mandag kveld deltok 1500 barn i den lokale Naborunden i Sørkedalen – selvsagt også det på kunstsnø.

Espen Utaker. Privat

Oslo og Akershus dominerer skisporten

Rekrutteringen er det altså ingen ting å si på, og resultatene lar ikke vente på seg. Oslo og Akershus er overrepresentert både på toppen av resultatlistene og i bredden - og har lagt myten om at du må vokse opp på gård for å bli god langrennsløper, død.

Det er imponerende at så mange barn og unge har motivasjon til å trene i ti av årets 12 måneder for å konkurrere i en stadig kortere vintersesong. Dette stemmer dårlig overens med bildet av dagens unge, som det sies er mindre aktive.

Likevel er ikke ønsket om gode resultater for poden grunnen til at foreldre holder ut ved snøkanonene gjennom kalde netter. De vil gjøre det de kan for å sikre at skikulturen går videre til neste generasjon.

Vi er en skinasjon og ønsker sterkt å definere oss som det, selv om vi blir motarbeidet av vær og vind.

Nordmenn – best med ski på beina

Hva vil det si å være norsk? Hva kjennetegner norsk kultur? Det klareste trekket er sannsynligvis at så mange nordmenn går på ski.

Men for mange ungdom er trening på helsestudio alternativet når snøen forsvinner. Det er imidlertid vanskelig å bygge annet enn kropp på et helsestudio.

Vår norske identitet må bygges i naturen, der den hører hjemme, i sporene fra Amundsen og Nansen.

Hvor mange dårlige vintre tåler vi før vi gir opp nasjonalsporten vår?

Men skyggene truer. Hvor mange dårlige vintre tåler vi før vi gir opp nasjonalsporten vår? Jeg frykter at vi blir omdannet til et passivt innesittende folk i seks måneder i året.

I et folkehelseperspektiv vil vi tape store summer på at vinteren forsvinner.

Vinteren er Norges signatur

Da kong Haakon skulle bygge nasjonen Norge, kom han fra Danmark og innså at du ikke blir skikkelig norsk uten å kunne gå på ski. Kong Olav spente derfor på seg skiene fra i fireårsalderen. Bildene av ham fra hans barndom er i stor grad tatt når han har ski på beina, helt bevisst. Kong Olav som skikonge bidro sterkt til å bygge nasjonens identitet.

Det er vinteren som skiller Norge fra andre land. Det er vårt lands signatur

I fremtiden står vi i fare for å miste vår siste rest av villsnø. Da vil også denne viktige delen av den norske identiteten bli et nostalgisk minne. Det er vinteren som skiller Norge fra andre land. Det er vårt lands signatur. Vintersportsnasjonen Norge uten snø og ski om vinteren blir like lite attraktivt som Syden uten strender om sommeren.

Langrenn er en fantastisk aktivitet hvor du kommer deg ut i naturen og får brukt hele kroppen på en skånsom måte. Det vil være en katastrofe den dagen nordmenn må kaste skiene på dynga på grunn av permanent snømangel.

Derfor en stor takk til «snømennene» i de ulike skiklubbene som står på sin post. De passer ikke bare på en snøkanon. De bygger skinasjonens identitet.


På Twitter: @Utaker

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Snø
  3. Marka
  4. Vinter
  5. Global oppvarming

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    I fremtiden kan du måtte legge skituren hit

  2. LANGRENN

    Nå skal det lages kunstsnø på Fløyen

  3. OSLOBY

    Skiskisesongen er blitt markant kortere på grunn av klima. Nå jobbes det på spreng for å forlenge sesongen.

  4. LANGRENN

    Mild vinter gir trengsel i skiløypene. Oppfordrer voksne til å vike for barna.

  5. LANGRENN

    Snømangel gjør femmila i Kollen til turborenn: – Utrolig at vi får det til

  6. A-MAGASINET

    Her skal Kina arrangere OL om fire år. Presidenten lover både snø og 300 millioner skifrelste kinesere.