Kronikk

Birken-jaget og hjerteflimmer. Er det sunt å presse kroppen såpass hardt over tid? | Tore Austad

  • Tore Austad
    personlig trener og kostholdsveileder
For å trene seg i form til Birken kreves det at du trener 3–5 økter i uken i omtrent ett år i forkant av rennet. Men er det sunt å presse kroppen så hardt over tid? spør Tore Austad. Bildet er fra Birkebeineren i fjor.

Hvorfor har utøvere høyere risiko for hjerteflimmer, når vi vet at fysisk aktivitet er bra for hjertet vårt?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Langdistanseskirenn som Birkebeinerrennet og Vasaloppet er blitt mer og mer populært de siste årene, både for den eldre og yngre generasjonen. Birkebeinerrennet, som er 54 km langt og har en stigning på drøyt 1000 høydemeter, regnes for å være et av de tøffeste skirennene i verden.

For å trene seg i form til Birken kreves det at du trener 3–5 økter i uken i omtrent ett år i forkant av rennet. Av disse bør minst to være intervalløkter hvor du jobber nær din egen makspuls. Jeg gikk selv Birkebeinerrennet for første gang i 2017, og må innrømme jeg synes det var gøy å trene målrettet mot en konkurranse som dette.

Likevel, spørsmålet jeg ofte har stilt meg selv er om det er sunt å presse kroppen såpass hardt over tid. For å finne ut av dette, måtte jeg se hva forskningen sier.

Tore Austad har en mastergrad i idrettsvitenskap.

Økt risiko for hjerteflimmer

«Birkebeiner aldringsstudien» er en stor norsk langtidsstudie, gjort på langrennsutøvere over 65 år som deltok i Birkebeinerrennet i 2009 og 2010. 509 menn i alderen 65 til 90 år ble inkludert i studien. Hovedmålet var å se på sammenhengen mellom langvarig trening og helse hos eldre.

Resultatene viste blant annet at de raskeste løperne i Birkebeinerrennet hadde økt risiko for å utvikle hjerteflimmer sammenlignet med utrente menn i samme alder.

Det kan delvis forklares med at 61 prosent av skiløperne rapporterte å være mindre fysisk aktive det siste året før rennet enn hva som er anbefalt. Lett til moderat fysisk aktivitet det siste året før rennet så ut til å redusere risikoen for hjerteflimmer. Derfor er det trolig av stor betydning hvorvidt du har vært i regelmessig trening det siste året før en konkurranse som dette.

Les også

Ni bud for skisporet

Ikke bra med hardt press over tid

I en svensk studie så man på risikoen for hjerteflimmer hos over 52.000 deltagere som deltok i Vasaloppet fra 1989 til 1998. Snittalderen ved start av studien var 38,5. Alle deltagerne gjennomførte en medisinsk sjekk, og deltagere med en tidligere hjerte- og karsykdom ble ekskludert fra studien.

En høyere forekomst av hjerteflimmer ble observert hos dem som hadde gjennomført flest løp, og de som hadde raskere sluttider. En svakhet med denne studien var at de ikke målte deltagernes aktivitetsnivå utenfor konkurransesammenheng. Sannsynligvis har de med de beste sluttidene også trent hardt gjennom hele året, og dette kan være med å forklare resultatene.

Selv om denne studien ikke kontrollerte for faktorer som røyking, alkoholinntak og matinntak, har man sett at deltagere i Vasaloppet generelt er mer fysisk aktive og har mindre risiko for å dø av sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom sammenlignet med normalbefolkningen i Sverige.

Dermed kan man ikke si at det er usunt i seg selv å være med i slike konkurranser, men man kan se tendenser til at det å være med flere år på rad og presse kroppen hardt over tid, nok ikke er så bra.

Les også

Hjertelegen som ikke er overbevist om at vi blir friskere av å trene

Treningen i seg selv er ikke risikofaktor

En studie gjort på om lag 17.000 friske menn i USA foreslo et dose-respons forhold mellom hard fysisk aktivitet og risiko for hjerteflimmer. Risikoen for hjerteflimmer økte med omtrent 50 prosent hos dem som trente med høy intensitet 5–7 dager i uken og var under 50 år, og hos personer som jogget regelmessig. Hvor ofte man jogget så også ut til å ha en direkte sammenheng med risikoen for utvikling av hjerteflimmer.

Menn som jogget mer enn 5 dager pr. uke hadde 53 prosent økt risiko for å utvikle hjerteflimmer sammenlignet med dem som ikke trente.

Skiløpere i aksjon på matstasjonen på Midtfjellet i Ringsaker under Birkebeinerrennet 2016.

En stor norsk langtidsstudie undersøkte også sammenhengen mellom hjerteflimmer og fysisk aktivitet over en periode på 14 år. 309.540 friske mennesker mellom 40–45 år ble inkludert i studien. De fant ut at jo mer fysisk aktive menn rapporterte å være, jo høyere var risikoen for å få medisiner for hjerteflimmer. Lavere hvilepuls, som er en vanlig effekt sett ved regelmessig kondisjonstrening, ble assosiert med høyere forekomst av hjertemedisin hos begge kjønn.

Dette kan virke overraskende, da fysisk aktivitet har vist seg å være blant de mest forebyggende tiltakene mot hjerte- og karsykdom. Det er derimot ikke treningen i seg selv som er en risikofaktor. Fysisk aktive personer ser ut til å leve lengre enn de som ikke er fysisk aktive. Det man derimot ser er at de som deltar i langdistanserenn over flere år, ser ut til å ha en høyere risiko for hjerteflimmer enn normalbefolkningen.

Les også

Denne skoleoppgaven fikk Maren Lundby til å forstå at OL-gullet er større enn henne selv

Hva øker risikoen?

En av årsakene til den økte risikoen kan være at birkenentusiastene ikke alltid trener like strukturert som toppidrettsutøvere, til tross for en meget høy treningsmengde.

Treningen kan gå litt mer i rykk og napp, og man har ikke alltid oversikt over hvor mye trening man gjør hver uke. En for brå økning i treningsmengde og intensitet på kort tid uten tilstrekkelig hvile, kan gjøre deg mer utsatt for overtrening, og øke risikoen for sykdom og skader.

Birken er i tillegg et svært konkurransepreget arrangement hvor mange går for å ta merket, og da er det lett å presse seg litt for hardt i forhold til egen form. Kroppen takler trolig en slik belastning best når man har trent opp formen gradvis over tid, og ikke begynt hardkjøret noen få uker eller måneder før.

Les også

Bør du fortsette når treningen gjør vondt?

Moderat treningsintensitet kan forebygge

En metaanalyse av over 650 utøvere viste at utøvere hadde en markant høyere risiko for hjerteflimmer enn de som ikke trente. De som trener med moderat intensitet, ser derimot ut til å ha mindre risiko enn utrente. Dette gjelder spesielt hos eldre, som ofte har en økt risiko for hjerteflimmer. Dermed er trolig trening med lav til moderat intensitet noe som kan være forebyggende for eldre.

Hvorfor er utøvere i høyere risiko for hjerteflimmer, når vi vet at fysisk aktivitet er bra for hjertet vårt? Ifølge Calvo og kolleger kan hard kondisjonstrening over tid lede til økt fibrose i hjertet. Videre kan dette føre til en økt risiko for hjertesykdom, via en økning i biomarkører (troponin T og I). Om dette er relatert til små skader i hjertemuskelen gjenstår å bli undersøkt.

For hard kondisjonstrening uten nok hvile kan også lede til vevsskade, som igjen fører til inflammasjon i kroppen. En økning i inflammasjonsmarkører som C-reaktiv protein (CRP) og interleukiner (IL-6) er vanlig hos pasienter med hjerteflimmer, noe som kan bety at inflammasjon er en av de mest sentrale årsakene. For mye og hard kondisjonstrening kan potensielt skape en kronisk inflammasjonsrespons hos mosjonister og utøvere, som igjen kan øke risikoen for hjerteflimmer.

Inflammasjon er ikke farlig så lenge du får nok hvile mellom øktene, men trener du for hardt og for ofte over tid kan denne responsen gå over til å bli kronisk, og dermed trolig få negative konsekvenser for hjertehelsen.

Les også

Injeksjoner av melkesyre har samme positive effekt på hjernen som intens trening

Tren opp formen gradvis

En studie viste blant annet at 30 prosent av utøvere opplevde færre episoder av hjerteflimmer ved å redusere mengden fysisk aktivitet, og spesielt trening med høyere intensiteter. Å trene mer med lavere intensitet (under 75 prosent av makspuls) er trolig noe som skaper mindre belastning på hjertet, mindre inflammasjon og som dermed krever mindre restitusjon.

Rundt 13.000 skiløpere gikk i 2015 Birkebeinerrennet fra Rena til Lillehammer.

Undersøkelser fra idrettsutøvere viser ofte at 80 prosent av treningen gjennomføres på lavere intensitet, mens kun 20 prosent kommer fra trening med høyere intensitet. Dette er et klart argument for å bruke mer tid på å trene med lavere intensitet i forkant av rennet, og gradvis introdusere trening med høyere intensitet (for eksempel intervalltrening) når det nærmer seg konkurranse.

Det er trolig ikke farlig å være med på konkurranser som Birkebeinerrennet så lenge du har trent opp formen gradvis. Ved å unngå for rask økning i treningsmengde og intensitet kan du redusere mange av sykdom- og skaderisikoene. Å gjøre en større del av treningen din med lavere intensitet med korte innslag av intervalltrening er sannsynligvis noe av det beste du kan gjøre for hjertehelsen din.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Birken