Kronikk

Vi kan kjøle ned kloden med ørsmå partikler i stratosfæren. Men er det lurt? | Helene Muri

  • Helene Muri
    Forsker ved program for Industriell Økologi, NTNU

Klimafiksing går ut på å skjerme jordkloden for noen av solstrålene for å kjøle ned klimaet. Men det er ikke klart om vi ender opp med en bedre verden med eller uten klimafiksing. Bivirkningene er uoversiktlige, skriver Helene Muri ved NTNU. Shutterstock/NTB Scanpix

Klimafiksing kan sees på som om en hodepinetablett for kloden. Symptomene kan dempes, men sykdommen fjerner den ikke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Menneskets tanke om å leke Gud og kontrollere været, om ikke klimaet, er ikke ny. På 50- og 60-tallet var såkalt skysåing, eller cloud seeding, et hett tema.

Det ble gjort en rekke forsøk på å fjerne tåke og sprøyte partikler inn i skyer for å trigge nedbør, spesielt i USA. Det er også noe som gjøres aktivt i flere land den dag i dag, som f.eks. Kina, Thailand og Australia.

I dag er denne ideen blitt løftet til nye høyder: Om vi sprøyter tonn med støv opp i luften, kan vi styre klodens temperatur som vi vil?

Som aske fra vulkanutbrudd

Geoengineering, eller klimafiksing, er drastiske og omstridte løsninger på vår tids store utfordring – den globale oppvarmingen. Disse løsningene går ut på å skjerme jordkloden for noen av solstrålene for å kjøle ned klimaet, uten direkte å gjøre noe med klimagassutslippene.

Den kanskje mest lovende av disse forskjellige teknologiene, og som også er mest forsket på, går ut på å bre et lag med bitte små partikler utover i stratosfæren via droner eller ballonger.

Klimafiksing: Et lag med bitte små partikler bres utover i stratosfæren via droner eller ballonger. Ved om lag 20 kilometers høyde vil disse partiklene da kunne reflektere bort noe av sollyset tilbake til verdensrommet. Wikipedia

Ved om lag 20 kilometers høyde vil disse partiklene da kunne reflektere noe av sollyset tilbake til verdensrommet. På den måten avverger man noe av soloppvarmingen ved jordoverflaten.

Ideen har utspring i den naturlige analogien vulkanutbrudd. Vi ser fra målinger at globale temperaturer gikk ned med en halv grad etter det forrige store, eksplosive vulkanutbruddet i 1991, da Pinatubo-vulkanen slynget tonnevis av aske opp i luften.

Store mengder svovelsyre spredte seg rundt med vindene i stratosfæren og dannet et så godt som globalt avkjølingsteppe.

Hvem setter termostaten?

Teknologien gjør det altså mulig å kontrollere temperaturen, men med dette reises en rekke spørsmål. Hvem setter termostaten? Og hvor på gradestokken skal vi? Internasjonale styringsorganer er nødt til å komme på plass på et tidspunkt.

Forskningen, utviklingen og interessen kommer ikke til å forsvinne med det samme. Flest mulige stemmer må bli hørt når klimafiksing skal diskuteres. Klimaendringene påvirker oss alle. Klimafiksing vil også det.

Helene Muri er forsker ved program for Industriell Økologi, NTNU.

Hvorfor snakker vi i det hele tatt om klimafiksing? Parisavtalen er jo i boks. Ja, heldigvis er den det, og det gir håp. Men selv om alle land oppfyller utslippsreduksjonen som de har forpliktet seg til i dag, vil den globale temperaturen likevel gå godt over de 1,5–2 gradene som er ambisjonsnivået i Parisavtalen.

I de scenariene for fremtiden som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader, ser vi at former for geoengineering allerede er inkludert. Da gjerne de teknologiene som går ut på aktivt å fjerne klimagasser fra luften, altså negative utslippsteknologier, gjerne i kombinasjon med karbonfangst og lagring.

Dessverre er ikke disse teknologiene tilgjengelige ennå i den skalaen som er påkrevd for å begrense temperaturene og klimaendringene til trygge nivåer.

Vi har altså ikke redskapene klare for å få til disse scenariene skissert i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming.

Kan kjøpe oss dyrebar tid

Mange vil helst legge ballen død med det samme. Men klimafiksing har gått fra å være tabu blant klimaforskerne til nå å være et husvarmt tema blant verdensledende universiteter. Det er også inkludert i undervisningen.

Tabuet kom mye fra faren for at klimafiksing kan ta fokuset bort ifra det aller viktigste, nemlig å få bukt med årsaken til den globale oppvarmingen: de menneskeskapte utslippene av klimagasser.

Klimafiksing kan sees på som om en hodepinetablett for kloden, symptomene kan dempes, men sykdommen fjerner den ikke.

Det er dermed opplagt at vi ikke slipper unna å ta tak i CO2-utslippene våre uansett. Men kanskje klimafiksing vil kunne kjøpe oss litt dyrebar tid i kampen mot klimaendringene, mens vi jobber oss frem til bedre og billigere redskaper for å nå Parisavtalen.

Tonnevis av aske ble slynget opp i luften etter Pinatubo-vulkanens utbrudd i 1991. BULLIT MARQUEZ / ASSOCIATED PRESS

Det vil ta tid å rense opp i utslippene. Samtidig ser vi fra vulkanutbruddene at avkjølingen fra partikler i luften kan skje raskt, men den kan da også stoppe raskt.

Skal man i det hele tatt sette i gang med klimafiksing, bør det i så fall inn – og utfases gradvis.

Iverksetter man tiltak, er det en forpliktelse å opprettholde dem frem til eventuelt karbonkonsentrasjonene i atmosfæren har stabilisert seg. Det kan være snakk om flere tiår til århundrer.

Billig, effektivt og usikkert

Teknologien for sprøyting av partikler i stratosfæren virker overkommelig å utvikle, ifølge ingeniørene.

Forskere ved Harvard University har estimert oppstartskostnader til 3,5 milliarder dollar og årlige driftskostnader på rundt 2,25 milliarder dollar. Til sammenligning har rundt 50 land årlig militærbudsjett på 3 milliarder dollar eller mer.

De direkte kostnadene er med andre ord overkommelige, om det er for en nasjon eller en koalisjon.

Hva med de indirekte kostnadene, som påvirkning på naturmangfold, jordbruksavlinger, helse og fordeling mellom fattige og rike? Her er det en rekke ubesvarte spørsmål.

Les også

Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det

Det er ikke klart om vi ender opp med en bedre verden med eller uten klimafiksing. Bivirkningene er uoversiktlige. Klimamodellene viser at selv om vi kan senke temperaturen, kan andre aspekter av klimaet komme til å arte seg annerledes med klimafiksing.

Men vel så skremmende er fremtidsscenarioene hvor den globale oppvarmingen får fortsette som før. Noe må gjøres.

Det eneste trygge er å kutte utslipp. Vi bør nå nullutslipp om 30 år eller så om vi skal klare å begrense de verste effektene av klimaendringene.

Negative utslippsteknologier er vi nok også nødt til å få til.

Spørsmålet gjenstår om vi med det klarer å nå Parisavtalens 1,5 graders mål, eller om vi kommer til det punktet hvor klimafiksing blir en seriøs kandidat.

Helene Muri holdt lørdag foredrag på Litteraturhuset om «klimafiksing for dummies».

  • Hør Forklart: Verdens utslipp må halveres på bare 12 år, sier klimaforskerne. Er det mulig?
  • Her finner du flere meninger om klimapolitikk:
Les også

Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig? | Bjørn Stærk

Les også

Katastrofescenarioer skremmer vettet av elever. Hvor er nyansene? | Simen Gaure

Les også

Globalt opprop mot klimakrisen: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. Klimapolitikk
  3. FNs klimapanel
  4. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. VITEN

    Globale værdata viser klimaendringer hver eneste dag siden 2012

  2. KRONIKK

    Kina sitter med nøkkelen til å redde det globale klimaet

  3. VERDEN

    Ny global varmerekord i september

  4. NORGE

    Norsk funn setter klimaendringene i nytt lys: Det er blitt varmere enn forskerne trodde

  5. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?

  6. ØKONOMI

    IEA: Behovet for olje vil øke