Kronikk

Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte | Jill Arild og Linda Berg-Heggelund

  • Linda Berg-Heggelund
    generalsekretær, Mental Helse
  • Jill Arild
    landsleder, Mental Helse

Reduksjonen av antall døgnplasser er en bevisst og ønsket utvikling, skriver innleggsforfatterne. Foto: Bjørge, Stein

Vi har utviklet et A- og B-lag av psykologer. De dårligste behandler de fattige, som må vente i lang tid for å få hjelp.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I flere tiår har økonomene styrt det psykiske helsevernet, til skade for pasientene. Vi behøver en psykiatrireform.

NRK har avslørt det norske psykiske helsevernet. Myndighetene kutter bevisst i tilbudet, til stor skade for pasientene. Kort sagt så tar vi for dårlig vare på psykisk syke mennesker. Dette er et gjennomgående faktum som både gjelder mennesker innenfor og utenfor helsevesenet.

F.v. Jill Arild, Linda Berg-Heggelund.

Rasering av hjelpetilbudet

Som NRK har avdekket, er antall sengeplasser til døgnbehandling i psykiatrien nesten halvert fra 1998 til i dag, ned fra 6276 i 1998 til 3746 i 2017. For de fleste vil det fremstå som en uheldig glipp, og noe myndighetene gjennom helseminister Bent Høie (H) vil gjøre noe med snarest.

Dessverre er sannheten langt verre. Reduksjonen av antall døgnplasser er en bevisst og ønsket utvikling. For å forstå dette – som åpenbart strider mot «common sense» – må man være statsansatt, folkevalgt eller fagbyråkrat. Resonnementet sier at poliklinisk behandling, altså behandling på dagtid, er like god som døgnbehandling. At noen timers avtale pr. uke er like bra som kontinuerlig og omfattende behandling.

Det er som sagt vanskelig å forstå. Det blir enklere når man regner på det. Innsparingen ved å skifte ut døgnbehandling med poliklinisk behandling er enorm. Og nettopp der ligger også svaret på nedskjæringen, som er en ren økonomisk prioritering. En prioritering som har gjort livet vanskeligere for mange pasienter og pårørende. En prioritering som har gjort mennesker sykere og i siste instans tatt liv.

Å fjerne døgnplasser kan vise seg som en av vår tids største feilgrep. Den samme raseringen av tilbudet har også foregått innen rusbehandling, til store protester. Organisasjoner, pårørende og pasienter i psykiatrien og rusomsorgen har protestert lenge, og etter 20 år blir de kanskje også hørt.

At mindre behandling vil føre til et dårligere tilbud, er enkel matematikk. Konsekvensene har vi sett lenge, forskjellen akkurat nå er at et stort mediehus viser frem virkeligheten.

Over hele landet ser vi innsparing, omprioriteringer og unødvendig bruk av tvang på pasienter. Alt dette i det store bildet en konsekvens av manglende økonomisk prioritering. Manglende vilje til å skape et helhetlig og dekkende psykisk helsevern.

Les også

Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup: Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep

Forebygging, behandling og ettervern

Psykisk helsevern behøver nemlig et helhetlig blikk om den skal virke til det beste for pasienten og samfunnet. Grovt sett kan vi dele inn omsorgen for pasientene inn i tre: forebygging, behandling og ettervern. Vi svikter på alle tre. Det skaper en ond sirkel av svingdørspasienter, forverring av sykdom og unødvendig lang vei tilbake til et normalt liv.

Forebygging starter tidlig. I Mental Helse har vi jobbet med å få psykisk helse inn i skolen i flere tiår. Fordi vi vet at barn i sårbare livssituasjoner er helt avhengige av å lære å mestre vanskelige utfordringer for å takle resten av livet. Vi vet at barn har godt av å lære om psykisk helse, på lik linje som de lærer om den fysiske helsen. Myndighetene er riktignok på glid, men i altfor liten grad.

Dessuten er det bare så altfor tydelig at de ikke er i stand til å velge bort en eneste time fra pensum som reduserer sjansen til å vinne i skolekonkurransene.
Men den kanskje viktigste forebyggingen skjer hos fastlegen. Der ser vi at leger med lav kompetanse skriver ut piller og medisiner som om det var den eneste løsningen.

Bruken av lykkepiller blant unge mennesker er ekstrem. Det må vi slutte med så raskt det lar seg gjøre. Bruken av lykkepiller er i realiteten en innrømmelse av at vi ikke har noen annen hjelp. Et menneske med milde depresjoner har sjelden noe godt av og settes på medisiner, det finnes en rekke andre metoder vi kan bruke.

Men bruken av medisiner er langt mer omfattende enn hos fastlegen. Uansett hvilken psykisk lidelse du utsettes for, så er medisiner myndighetenes svar. Behøver du innleggelse, så er også medisiner det du tilbys. Vi er fanget i en illusjon av at medisinene er psykiatriens eneste svar. Det er en grov misforståelse som dessverre opprettholdes av myndighetene.

Les også

Jente (17): Man måtte kutte seg eller bli innlagt for å bli godtatt i miljøet

Hvorfor behandler fastlegen psykisk syke?

Så kan man spørre seg hvorfor fastlegen i det hele tatt behandler psykisk syke. Han er ikke kompetent til det, så da må det være andre grunner. Det er langt mer logisk å gå direkte til en samtaleterapeut for å få hjelp med psyken.

Men i dag må du ha en henvisning fra legen. Det er meget uklokt. Attpåtil har vi et svært dårlig tilbud med psykologer, som lar deg vente i kø i månedsvis. Vel, bortsett fra hvis du har godt med penger. Da er veien til privat hjelp kort.

Vi har utviklet et A- og B-lag av psykologer. De dårligste behandler de fattige, som må vente i lang tid for å få hjelp.

En av løsningene på dette er å legge ned psykologenes monopol på samtaleterapi. De er den eneste profesjonen som gjør at du kan få subsidiert og rimelig hjelp. Alle andre former for terapi koster masse penger. Det er et resultat av ren profesjonskamp, der psykologforeningen har gjort en suveren jobb med å stenge alle andre ute. Men det kan ikke dokumenteres at psykologer gir bedre hjelp enn hverken gestaltterapeuter eller andre.

Ved å oppløse monopolet og samtidig fjerne kravet om henvisning fra lege, skaper vi relativt enkelt et bedre marked for samtaleterapi. Noe som ville komme alle mennesker med psykiske lidelser til gode, ikke bare de velstående.
Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte.

Vi behøver et bredt nedsatt statlig utvalg med stor andel brukere og brukerorganisasjoner, som kan se nøye på medisinbruk, behandling, kompetanse, terapi, ettervern og forebygging. Deretter trenger vi en psykiatrireform som skaper en bedre hverdag for pasientene. De siste tiårene har økonomene styrt psykiatrien. Nå er det på tide å la helse styre prioriteringene.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykiatri
  2. Psykisk helsevern
  3. Fastlegene
  4. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse?

  2. NORGE

    For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern.

  3. KRONIKK

    «Skjemautfylling er nå viktigere enn å snakke med et menneske i nød»

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KRONIKK

    «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett.

  6. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger