Kronikk

Register-utsettelse kan true pasienters liv og helse | Jan L. Svennevig

  • Jan L. Svennevig
    Jan L. Svennevig
    Pensjonert hjertekirurg, Oslo universitetssykehus, og professor emeritus, Universitetet i Oslo
Norsk hjertekirurgiregister, med opplysninger om over 109.000 registrerte hjerteoperasjoner fra perioden 1994-2017, inneholder data om ca. 30.000 implantater, skriver kronikkforfatteren. Nå bygger Oslo universitetssykehus opp et helt nytt register. (Illustrasjonsfoto)

Gamle, velfungerende, men teknisk umoderne databaser bør ikke legges ned før de nye helseregistrene er utviklet og utprøvd av leger og forskere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kollega Torkel Steen har beskrevet problemene som oppsto da et vel fungerende, landsdekkende pacemakerregister ble lagt ned før nytt helseregister med nye eiere var på plass. De beskrevne problemene gjelder nok også flere andre registre.

Les også

Norske leger må gjøre detektivarbeid for å finne pasienter med risikoimplantater. I Danmark får de oversikt med noen tastetrykk.

109.000 hjerteoperasjoner

Norsk hjertekirurgiregister, med opplysninger om over 109.000 registrerte hjerteoperasjoner fra perioden 1994-2017, inneholder data om ca. 30.000 implantater som er satt inn i brystkassen. Det dreier seg om kunstige hjerteventiler, karproteser og kunstige hjerter. Pacemakere og defibrillatorer er registrert i det omtalte pacemakerregisteret.

Hjertekirurgiregisteret var i perioden 1994–2011 eid av hjertekirurgenes spesialforening (Norsk thoraxkirurgisk forening).

Jan L. Svennevig

Bygget opp registeret

Som IT-interessert hjertekirurg påtok jeg meg ansvaret for å bygge opp registeret, hente inn data fra hvert hjertesenter og konvertere data til registerformat. Jeg har utviklet all programvare (Datacor) knyttet til registeret.

Etter godkjenning fra hvert senter, ble lokale og nasjonale rapporter publisert. Rapportene ble lagt ut på Legeforeningens hjemmeside, mens de sjeldent ble prioritert på sykehusenes hjemmesider. Rapportene «Heart surgery in Norway» finnes lettest ved å «google».


I Datacor ble den europeiske risikokalkulatoren Euroscore lagt inn. Den beregner pasienttyngde og risikoen for å dø i forbindelse med en hjerteoperasjon.

Risikofaktorer, definert i henhold til de europeiske (EACTS) og amerikanske (STS) databasene, gjorde det mulig å sammenligne resultater lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Norge var dermed et av de første land som kunne bidra til det Europeiske hjertekirurgiregisteret. Presentasjonene fra dette registeret bekreftet den gode kvaliteten på norsk hjertekirurgi.

Bruk av personnummer avslått

Flere søknader om å kunne benytte personnummer ble avslått, og Helsedirektoratet bestemte at pasient-identifiserbare kvalitetsregistre kun kan eies av helseforetak, ikke av Legeforeningen.

For å få mulighet til å registrere personnummer i henhold til de nye personvernreglene, søkte jeg i 2012, med tilslutning fra styret i Norsk thoraxkirurgisk forening, om å få Hjertekirurgiregisteret godkjent som nasjonalt kvalitetsregister, lagt under Oslo universitetssykehus (OUS). Søknaden ble innvilget og alle formalia (leder, styringsgruppe, økonomi etc.) ble ordnet. Jeg ble, som pensjonist, bedt om å fortsatt være dataansvarlig for det gamle registeret inntil det nye var utviklet.

OUS ønsket å bygge opp et helt nytt register

Samtidig avslo OUS å overta den velfungerende programvaren (Datacor) under henvisning til at man ønsket å bygge opp et helt nytt register. Undertegnede har ikke hatt noen rolle i utviklingen av det nye registeret, men har fra 2012 til 2017 likevel benyttet Datacor i påvente av en ny løsning.

Utviklingen av det nye registeret har tatt altfor lang tid og kostet mye. Folkehelseinstituttet har sagt opp avtalen med OUS, og fortsatt utvikling av det nye registeret er lagt til Trondheim. Der har man valgt en annen dataplattform. I februar i år nedla OUS forbud mot fortsatt registrering av operasjoner i Datacor.

Les også

Dødelig personvern | Torkel Steen

Datainnsamling er forsinket

Det nye nasjonale kvalitetsregisteret for hjertekirurgi skal etter planen fungere f.o.m. 2018. Datainnsamling online har startet, men er forsinket.

Det skal legges til rette for at kolleger skal kunne ta ut data til forskning og kvalitetssikring. For perioden 1994–2011 vil det være mulig å ta ut lister over implantater, men uten å kunne identifisere pasientene. Hvert senter kan kun søke etter pasienter i egne, lokale databaser, men prosessen vil være tidkrevende.

Etter 2012 kan opplysninger om implantater tas ut fra den gamle databasen av de få ansvarlige som har tilgang til det gamle registeret. Data er lagret på en sikker server ved OUS. Data som ønskes av de lokale sentra, kan ikke sendes elektronisk.

Om det nye kvalitetsregisteret svarer til forventningene vil først vise seg når innhenting og evaluering av data for 2018 har funnet sted.

For dårlig søkefunksjon

I et nytt, landsdekkende register må alle deltagere ha muligheten for raskt å kunne hente ut ferske data. For å sikre god registrering har bruk av sjekklister både før, under og etter en operasjon, vist seg nyttig og vil kunne sikre at all svikt registreres og at melding skjer. I dag er nok tilbakemelding fra produsent langt bedre enn tilbakemelding fra offentlige instanser.

Søkefunksjonen i dagens journalsystemer er for dårlig. Inntil de nye kvalitetsregistrene er på plass, finnes det i dag moderne teknologi som i løpet av sekunder kan analysere enorme mengder dokumenter på sekunder, f.eks. ved skanning av pasientjournaler. Slik teknologi er utviklet ved Universitetet i Agder i forbindelse med arbeidet med kunstig intelligens, og metoden er allerede i bruk innen andre områder.

Konklusjon:

  • Gamle, velfungerende, men teknisk umoderne databaser bør ikke legges ned før de nye helseregistrene er utviklet og utprøvd av leger og forskere.
  • Det er kostbart, tidkrevende og vanskelig å utvikle nye helseregistre i henhold til forskriftene, og helseforetakene bør benytte seg av erfaringene til de tidligere registeransvarlige.
  • Utviklingen av nye helseregistre har ofte vist seg vanskeligere enn man har trodd, det har ført til forsinkelser, uforutsette utgifter og til diskusjon om ansvar og tidsfrister.
  • I stedet for å utvikle egne, kostbare systemer, bør man i vårt lille land overveie å heller ta i bruk ferdig utviklede og vel utprøvde systemer, eksempelvis fra våre nordiske naboer.
  • Arbeidet med å lage et nytt, offentlig kvalitetsregister for hjertekirurgi har tatt altfor lang tid, og en fortsatt utsettelse vil være alvorlig for pasientens liv og helse.


Les også

  1. Hjerteleger i hele landet med opprop til helseministeren: – Vi trenger et nasjonalt behandlingsregister nå

  2. Arbeiderpartiet: Helseminister Bent Høie (H) må følge hjertelegenes marsjordre

  3. Helseministeren lover å se på hjertelegenes opprop

  4. Hvor trygg kan pasientjournalen egentlig være? Informasjonssikkerhet er mer enn bare personvern | Hurlen og Gulbrandsen

  5. Pasientuvennlige sykehus | Dag Paulsen