Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg | Einar Øverenget

Tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet.

«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Denne setningen, som tillegges Voltaire, formulerer selve kjernen i forsvaret av ytringer: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg.

Nå representerer ikke ytringsfrihet og forsvar av ytringsfrihet en uttømmende definisjon av toleranse, men tanken om ytringsfrihet hviler på verdier som utgjør selve kjernen i toleransebegrepet: En grunnleggende respekt for den enkeltes rett til å leve sitt liv slik han eller hun ønsker det – og dermed også en grunnleggende respekt for retten til å gi uttrykk for sine oppfatninger. Her ligger også en begrensning: Det er ikke bare en rettighet, det er også enn plikt. Du skal ikke ytre deg på en måte som fratar andre retten til nettopp det samme.

Det tankevekkende i dag er den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg. Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det.

Hva kjennetegner toleranse?

Det er blitt hevdet at toleranse er en av de sentrale moderne dydene, men selv om det nok kan stemme, betyr det på ingen måte at vi har en klar oppfatning av hva som kjennetegner toleranse og hva som skiller den fra andre dyder som vi er opptatt av, som for eksempel medlidenhet, nestekjærlighet og barmhjertighet.

Les også

Lærer som slutter: – Noe bestemmes på toppen, så skal det følges i rekkene nedover

Et godt sted å starte for å forstå et begrep er å forsøke å fastlegge selve grunnbetydningen. Ordet toleranse kommer fra det latinske tolerare og tolerantia som betyr det å utholde og å vise overbærenhet. Siden det ikke krever overbærenhet eller utholdelse å forholde seg til det man liker eller opplever som positivt, så forutsetter toleranse at man i utgangspunktet har en negativ oppfatning av et fenomen som man deretter da allikevel kan velge å utholde eller møte med overbærenhet.

Med andre ord, det som aktiverer toleransen er noe som vekker ditt misbehag, din avsky, ja, endog din forakt og ditt hat. Toleranse starter ikke med overbærenheten – den starter med det som du kan velge å utholde.

Krever en negativ holdning

For å forstå hva toleranse handler om er det viktig å holde fast ved dette som selve utgangspunktet: Den krever en negativ holdning til et fenomen. Det er samtidig viktig å forstå at toleranse ikke handler om å fornekte eller underkjenne sine umiddelbare negative holdninger eller reaksjoner, det handler snarere om å ha disse, men allikevel velge å bære over med det som vekker disse negative opplevelsene.

Når du tolererer noe, betyr ikke det at du plutselig liker det du tidligere var uenig i, foraktet eller avskydde. Toleranse endrer ikke din opprinnelige negative oppfatning, det er snarere en måte å håndtere den på.

Med andre ord, toleranse er ikke en umiddelbar følelsesmessig reaksjon, det er en prinsipiell holdning som er tuftet på refleksjon. Det er noe vi kan velge selv om vår umiddelbare følelsesmessige reaksjon forteller oss noe annet. Det er det vi kan kalle en annen-ordens prinsipiell reaksjon rettet mot en første-ordens umiddelbar reaksjon.

I stand til å forhindre ytring

Toleranse handler imidlertid ikke bare at man har en negativ opplevelse av et fenomen, men at man i utgangspunktet også er i stand til eller i posisjon til å forhindre dette. Dine meningsytringer vekker et dypt misbehag hos meg og jeg er også i stand til å hindre at du får ytre deg.

Les også

Trump: «Sensur er en veldig farlig ting» | Joacim Lund

Med andre ord, toleranse er et fenomen som gjør seg gjeldende når man i tillegg til å ha en negativ opplevelse av noe eller noen også er i stand til å forhindre dette man har en negativ opplevelse av. Det er mange måter å forhindre en ytring eller en person på, alt fra usynliggjøring, stigmatisering og sjikane, til trusler, aggresjon og direkte bruk av vold kan benyttes – og blir også benyttet, for eksempel for å frata mennesker en mulighet til å ytre seg.

Men toleransen er først aktualisert når en person som har negative oppfatninger av et fenomen, og som også er i stand til eller i posisjon til å forhindre det allikevel velger å ikke gjøre det. Det er i selve dette valget at toleransen kommer til uttrykk: Jeg er sterkt uenig i det du sier, jeg er i posisjon til å hindre deg å si det, men jeg velger ikke å gjøre det.

Vi har all rett til uenighet

Men hva da om mennesker ikke er villige til å ta det valget og i stedet forsøker å forhindre ytringer de er uenige i? Det som bekymrer, er at i økende grad så handler samfunnsdebatten om nettopp det: At enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg. Det er ikke motargumenter som kommer til uttrykk, men snarere vurderinger av hvorvidt noen burde fått anledning til å ytre sin mening. Det er simpelthen en økende anerkjennelse av intoleranse i samfunnsdebatten.

Les også

I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset.

For å bremse den utviklingen er det viktig å understreke følgende: Selv om vi skal respektere andres rett til å ytre seg, innebærer det på ingen måte at vi skal respektere selve ytringen. Vi har all rett til å være uenige, ja endog til å avsky meninger som blir fremsatt, og vi har all rett til utfordre andre menneskers synspunkter med argumenter – og også være så pågående i debatten at det kan oppleves som en belastning for dem som utfordres.

Sjekke egne standpunkter

En helt sentral drivkraft for menneskelig utvikling er nettopp å møte ytringer vi er uenige i, det være seg politiske, moralske eller vitenskapelige, for å nevne noen, med motargumenter. Grunnen til det har ikke bare med respekt for det enkelte individ å gjøre, men også med det faktum at vi mennesker til stadighet tar feil. Om vi ikke tillater ytringer vi er uenige i, vil vi også frata oss selv muligheten til å sjekke ut om egne standpunkter holder vann og slik sett skjerpe egen forståelse.

Det er viktig å huske på følgende: Det som kjennetegner fremveksten av autoritære og totalitære politiske regimer, er at muligheten til å ytre seg systematisk avskaffes – enten ved trussel om vold eller ved å fjerne selve plattformen. Ethvert krav om at mennesker ikke bør få ytre seg bærer i seg en kime til ensretting som nettopp kjennetegner slik regimer. Tross alt, nasjonalsosialismen i Tyskland og stalinismen i Sovjet vant ikke frem fordi de vant debattene – men fordi de fjernet dem.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.