Kronikk

Barn født tidlig på året blir best i test | Tore Kristian Aune og Rolf P. Ingvaldsen

  • Tore Kristian Aune
    Førsteamanuensis, Forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap, Nord Universitet
  • Rolf P. Ingvaldsen
    Professor, Forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap, Nord Universitet
Er man født sent på året, er det sannsynlig at man i gjennomsnitt får dårligere karakterer, blir diagnostisert med spesifikke lærevansker, samt at man ikke betraktes som et talent i idrett, skriver kronikkforfatterne.

Det er ikke unormalt at det er en forskjell på tre år mellom barn i én og samme skoleklasse. Mer testing i skolen synes å forsterke forskjellene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forventningsfulle barn født i 2012 har de siste ukene hatt sine første dager i 1. klasse på skolen.

Nesten et helt år

Noen av disse barna er født i desember og er 5 år noen måneder til, mens andre i klassen er født i januar og har vært 6 år en god periode allerede. Noen er altså nesten et helt år eldre, som i dette eksempelet er en relativ aldersforskjell på over 16 %.

Dersom alt annet er likt, gir aldersforskjellen mellom disse elevene betydelige forskjeller i elevenes antropometri (fysiske proporsjoner), fysiske kapasiteter, motoriske og kognitive ferdigheter, samt psykisk og sosialt modningsnivå.

Slike forskjeller som følger av fødselsdato innen samme årskull, omtales som relative alderseffekter (RAE).

Lang historie

Forskning på individuelle forskjeller har en lang historie.

Allerede i 1869 påpeker Frances Galten at det er store variasjoner i individers utvikling, og at mange forskjeller ikke bare jevner seg ut, men også endres kraftig etter puberteten.

Les også

Mange velger navn etter fødselsmåned

Idrettsprestasjoner

Innen idrett kommer det studier på 1960-tallet som viser sammenhengen mellom fødselsdato og prestasjoner.

I Sverige viser forskning fra tidlig på 1980-tallet at resultatene i barnelangrenn i stor grad følger barnets relative alder.

I samme tiår kommer også bestselgerboken Outliers, som viser at det i NHL (amerikansk eliteishockey) er en betydelige overrepresentasjon av spillere født første halvår. Spillere født sist på året er de facto mindre fysisk utviklet og skvises bokstavelig ut av ishockeybanen i barneårene.

Førsteamanuensis Tore Kristian Aune i forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap, Nord Universitet.
Professor Rolf P. Ingvaldsen i forskningsgruppe for Bevegelsesvitenskap, Nord Universitet .

Norske tall

Undersøkelser vi har gjennomført nylig i Norge, viser det samme.

For eksempel er omtrent 75 % av spillerne som eliteserieklubbene i fotball har selektert til klubbenes aldersbestemte lag (14-19 år), født første halvår. Det samme ser man i satsingslag til toppserieklubber i håndball for damer der vi har eksempler på at 85 % av de selekterte spillerne er født første halvår (jenter 16).

Dette viser at seleksjonsmekanismene innen barneidrett er svært effektive; har du ulempen med å være født siste halvår, er risikoen stor for at du selekteres bort i mange idretter. Det paradoksale er at forskning også viser at det er få av dem som blir selektert tidlig, som blir fremtidige eliteutøvere. Det beviser at tidlig seleksjon gir liten prediktiv validitet for fremtidige prestasjoner i voksen alder.

Spørsmålet vi har stilt, er om dette også gjelder i skolen?

Kroppsøving

For å undersøke dette har vi eksempelvis studert fordelingen av karakterer i kroppsøving for 9. klasse og 3. året på videregående skole.

Resultatene viser at elever født i første kvartal, i gjennomsnitt har de beste karakterene. Karakteren for elevene går systematisk nedover utover i året for hvert kvartal for både gutter og jenter.

Ser en spesifikt på de beste karakterene, blir 73 % av toppkarakterene gitt til elever født første halvår, mens det er en overrepresentasjon av barn født siste halvår for dem med lavest karakter.

Les også

Venstrehendte er oftere vinterbarn

Regning

Vi har også analysert resultatene ved nasjonale prøver i regning for gutter og jenter i 5., 8. og 9. klasse (hele populasjonen, 175.760 personer), og det viser at det er en gjennomsnittsforskjell i prestasjon opp til 13,5 % mellom barn født i januar og desember.

Analyser av høyest og lavest score viser at gutter født først på året har en signifikant fordel og får høyest score, mens jentene født sist på året har tilsvarende signifikant ulempe og får lavest score.

Tre års forskjell

Ut fra resultatene av våre studier av RAE i skolen kan man slå fast at elevene, uavhengig av skoletrinn og kjønn, har en stor fordel av å være født tidlig på året, mens det er en ulempe å være født sist på året.

Det er selvfølgelig ingen 1:1 forhold mellom karakter og fødselstidspunkt, andre faktorer spiller også inn. For eksempel vil store variasjoner i utviklingshastighet komplisere bildet.

Det er helt normalt at barn født til samme tid har ulikhet i modning på pluss-minus ett år. Dermed er det ikke unormalt at det er en forskjell mellom barn med de samme biologiske forutsetninger på tre år i én og samme skoleklasse.

Med en individuelt tilpasset undervisning skulle ikke dette spille noen rolle, og disse effektene vil som mange har påpekt, forsvinne etter puberteten. I en prestasjonsorientert skole vil derimot disse naturlige forskjellene i modning skape store forskjeller.

En forklaringsmekanismene bak dette er den såkalte Pygmalion- eller Rosenthal-effekten. Det psykologen Robert Rosenthals studier viste, var at tidlige forventninger til prestasjoner fikk varige effekter. Forventninger skapt av de «gode» prestasjonene til dem som er født tidlig på året i forhold til dem som er født sent på året, blir hengende ved begge gruppene som en form for stigmatisering.

Testing forsterker stigmatisering

Til tross for at dette er veletablert kunnskap, har norske skolepolitikere hatt en økende interesse for å innføre mer testing i skolen. Dette synes å forsterke kategoriseringen og stigmatiseringen av både skoler og enkeltelever.

Det er da viktig å ta med seg at denne effekten forsterkes jo lenger ned i alder testingen gjennomføres, og at tidlig testing har liten verdi med tanke på å forutsi fremtidige prestasjoner.

Selvoppfyllende profeti

Konsekvensen av RAE for det enkelte barn, er at de som er født tidlig på året, oftere blir kategorisert som talenter og for å være «best i test».

Er man født sent på året, er det sannsynlig at man i gjennomsnitt får dårligere karakterer, blir diagnostisert med spesifikke lærevansker, har behov for spesialpedagogiske tiltak, samt at man ikke betraktes som et talent i idrett.

Dette kan føre til en negativ selvoppfyllende profeti, og sannsynligvis har det en betydning for motivasjon for skole og idrett. Undersøkelser har også påvist at det er en assosiasjon mellom fødselsmåned og faktorer som selvoppfattelse, emosjonelle vansker, adferdsvansker og større sannsynlighet for selvmord i tenårene.

Denne kategoriseringen har alvorlige konsekvenser for den enkelte elev og er et bilde som ikke bør forsterkes gjennom tidlig og utbredt testing i skolen eller tidlig seleksjon i idretten.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Barn
  2. Skole og utdanning
  3. Barneidrett
  4. Debatt