Bør skoleplasser heller tildeles via lotteri? | Marianne Nordli Hansen
Det finnes alternativer til fritt skolevalg og bosted som inntaksordning til videregående skole.
Saken om Oslo-skolens oppfølging av ytringene til Simon Malkenes på Dagsnytt 18 har fått stor oppmerksomhet.
Elever fikk hjelp med lærerkritisk leserinnlegg av leder ved skolen
Det er betryggende for en fri, offentlig debatt at så mange har engasjert seg for å forsvare ytringsfriheten. Men det er også viktig ikke å glemme saken Malkenes ville belyse med sine ytringer – inntaksordningen til videregående skoler i Oslo.
Han satte søkelys på problemer med at det karakterbaserte opptaket som praktiseres i Oslo, bidrar til at elever med det laveste prestasjonsnivået samles i de samme skolene.
Dette er del av det mange vil mene er et demokratisk problem – at skolesystemet systematisk adskiller elever fra Oslo øst og vest, elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn og elever på forskjellig prestasjonsnivå fra ungdomsskolen.
Dermed oppleves heller ikke det offentlige skoletilbudet til de forskjellige gruppene som like godt.
Geografisk basert opptak bedre?
Alternativet som settes opp mot et karakterbasert opptak, er geografisk basert opptak – altså at elever skal gå på skoler i sitt nærmiljø. Dette er begrunnet med ideer om en enhetsskole eller fellesskole der barn fra alle sosiale klasser i samme geografiske område, og uavhengig av evnenivå, skal få et felles opplæringstilbud.
Disse ideene har spesielt stått sterkt innenfor sosialdemokratiet og partier på venstresiden, med den begrunnelse at enhetsskolen skal bidra til å fremme utviklingen av felles holdninger og verdier og ikke minst gi ungdom fra lavere sosiale klasser muligheter til oppadstigende sosial mobilitet.
Den sterke segregeringen mellom nabolag basert på sosial klasse i byer som Oslo, tilsier at geografisk basert opptak ikke kan løse problemet med segregering mellom ungdom med ulik sosial bakgrunn. Hvis skoleplass avgjøres av bosted, blir konsekvensen segregering basert på sosial klasse og foreldrenes økonomi.
En bedre skolehverdag | Simon Malkenes
Det er dessuten grunn til å tro at det vil være politisk vanskelig å gå tilbake til geografisk opptak i Oslo: Når skolene oppfattes å ha så ulik kvalitet, vil de med «feil» bosted lett oppleve at de på urettmessig vis utestenges fra at attraktivt offentlig gode.
Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det Arbeiderparti-dominerte byrådet i Oslo, støttet av partiene til venstre og Miljøpartiet De Grønne, ikke innførte geografisk basert opptak da de fikk politisk makt i 2015, slik som ved tidligere politiske skifter.
Det kan altså se ut som at tanken om geografisk basert opptak er forlatt innenfor sosialdemokratiet, samtidig som de ikke har fremmet alternativer til fritt skolevalg.
Forutsetter kun to alternativer
Mange synes å forutsette at det kun er disse to alternativene som finnes. For eksempel uttaler byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, i Aftenposten 22. april, at det å fjerne det karakterbaserte opptaket i Oslo vil «hindre flinke elever i drabantbyene i å søke seg til byskolene», noe som forutsetter at bosted er eneste alternative inntaksordning.
Det kan se ut som at valget mellom inntaksordninger i Oslo blir et valg mellom pest og kolera. Både karakterbasert og geografisk basert inntak fører til segregering i Oslo-skolen og fremmer ulikhet mellom byens sosiale lag.
Da er det maktpåliggende å se om det finnes andre muligheter.
Tildeling gjennom lotteri
Et alternativ er å tildele skoleplasser gjennom lotteri.
Elevene søker da på ønsket skole. For eksempel kan de rangere tre skoler slik som i dag. Dersom noen skoler har flere søkere enn plasser, tildeles plassene ved lotteri. De som «taper» i lotteriet plasseres som søkere på sitt andre alternativ. Dersom det er flere søkere enn plasser, vil et lotteri også arrangeres der.
Den enkleste varianten av et lotteri er at alle har like sjanser for å vinne. Lotteriet kan også vektes på den måten at noen har større sjanser enn andre.
Noen synes det er viktig at et karakterbasert opptak motiverer elevene til å få gode karakterer for å komme inn på den skolen de ønsker. Hvis man er opptatt av å ivareta dette motivasjonsaspektet, så kan for eksempel lotteriet vektes på den måten at de med høyest prestasjonsnivå får høyere sjanse for å vinne.
Et slikt vektet lotteri er for eksempel brukt ved opptak til medisinstudier i Nederland.
Etter prestasjoner
For det andre er det mulig å kvotere søkere etter prestasjoner.
Ved slik prestasjonskvotering er det igjen slik at elevene kan søke på ønsket skole. Ved skoler med flere søkere enn plasser, deler man søkerne i grupper etter prestasjonsnivå (for eksempel i fire prestasjonsnivåer basert på fordelingen i Oslo som helhet). Plassene fordeles likt mellom elevene på disse prestasjonsnivåene.
Ved valget av søkere innenfor hvert prestasjonsnivå kan man bruke kriterier som lotteri, avstand hjem og skole, eller annet.
Lotteri er enkelt og rettferdig
Det er selvsagt ikke bare Oslo som har utfordringer med segregering i skoler.
Inntaksordninger debatteres i en rekke land, og ulike modeller prøves ut. Lotteri og prestasjonskvotering brukes både alene, eller sammen, og kombineres med ytterligere kriterier.
På denne skolen trenger du over 5 i snitt i for å komme inn
Lotteri er for eksempel i de senere år anbefalt av skolemyndigheter i Storbritannia og nylig foreslått av et svensk offentlig utvalg som vurderte inntaksordninger.
Fordelen med lotteri er at det er enkelt og rettferdig, i den forstand at alle får like muligheter.
Både lotteri og prestasjonskvotering har også den fordelen at alle har muligheten til å velge skole, selv om ingen i utgangspunktet er sikret plass på sin foretrukne skole.
Samtidig innebærer valgfriheten også usikkerhet med hensyn til konsekvensene av disse ordningene.
Hvis de innføres, vil elevmassen på de enkelte skolene med stor sannsynlighet bli mer variert, men hvor store endringene blir, avhenger også av søkernes preferanser for skoler.
Vurdere flere ordninger
Det er bred politisk enighet om at skolen bør bidra til å dempe konsekvenser av sosiale skillelinjer og at alle bør ha like i muligheter til utdanning.
Dersom man er opptatt av å forhindre utvikling av sterke sosiale skillelinjer mellom grupper av befolkningen, vil et første steg være å sikre at barn og unge fra ulike miljøer møtes i de samme skolene.
Derfor er det å håpe at politikerne vurderer flere alternative inntaksordninger til videregående skoler enn de som er basert på karakterer og bosted.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
