Kronikk

USAs politiske system er i krise | Hilmar Mjelde

  • Hilmar L. Mjelde
    UiB/gjesteforsker ved Université Paris 2

Trump-supportere under et folkemøte i Fort Wayne, Indiana i november 2018. ILLUSTRASJONSFOTO: Carlos Barria / Reuters / NTB scanpix

De langsiktige konsekvensene kan bli store.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den politiske prosessen skal gå sent i USA.

Grunnloven sprer autoritet, de nasjonale og delstatlige institusjonene deler makt, og de desentraliserte partiene representerer uensartede og konkurrerende velgergrupper. Derfor forventer byråkratiet, Kongressen, folket og omverdenen at president Trump peker ut landets politiske retning, koordinerer og iverksetter politikk.

Men for tredje gang siden 2018 har deler av det nasjonale statsapparatet stengt ned grunnet intens, politisk uenighet.

Viljen til å skille mellom det som er politisk galt og det som er kriminelt ser ut til å svekkes i den nasjonale politiske debatten i USA, mener Hilmar Mjelde. Privat

Skillelinjene skjerper de politiske konfliktene

Den politiske kompromissviljen systemet forutsetter er ikke der lenger. USA er blitt for politisk polarisert langs en rekke sammenfallende skillelinjer.

Republikanerne er i dag et høyrepopulistisk parti støttet av hvite, særlig menn, bosatt i Midtvesten og sørstatene. Demokratene er et urbant parti av liberale unge, kvinnelige og minoritetsvelgere. Politiske skillelinjer basert på karakteristika er mer rigide og har i USAs tilfelle gitt en motsetningsfylt stil i politikken basert på kulturelle konflikter. Disse forsterkes av knapphet på økonomiske ressurser.

Maktspredning minus politisk samarbeidsvilje er lik handlingslammelse.

President-støtte under et Trump-rally i Las Vegas nylig. Evan Vucci / P / NTB scanpix

Fem konsekvenser for USA på sikt

USAs føderale struktur, med oppgavefordeling mellom sentralstaten og delstatene, samt selektive og behovsprøvde velferdsordninger, gjør færre avhengige av den amerikanske sentralstaten i hverdagen. Dette øker den folkelige toleransen for nedstengningen av statsapparatet.

Trump og Demokratene vil også komme til en slags vag enighet som gjenåpner staten og lar begge redde ansikt, for denne gang. Men de gjentatte krisene vil fortsette, og får eller kan få fem alvorlige konsekvenser for USAs politiske system og politikk.

Les også

De reiser USA rundt og klemmer på velgerne. Håpefulle demokrater har tjuvstartet valgkampen mot Trump i 2020.

1. Politiske omkamper og uløste samfunnsproblemer

Infrastruktur, statsgjeld, velferdsreformer, uavklart situasjon for millioner av innvandrere uten lovlig opphold, klima og utenrikspolitiske konflikter med både allierte og fiender er blant utfordringene som ikke håndteres tilstrekkelig når partene går i skyttergraven.

Begge partenes omkampsvilje forverrer dette. Trump har gjort sitt ytterste for å reversere Obamas helsereform, og Demokratene gjør det de kan for å blokkere presidentens topputnevnelser, slik Republikanerne gjorde under Obama. Men det må være en finalitet i systemet og respekt for institusjonene. Hvis hver en offentlig reform kan reverseres og utnevnelse omgjøres når motstanderne får flertall, mister politikken kontinuitet og systemet og institusjonene stabilitet.

President Donald Trump ønsker å bygge en mur på grensen mot Mexico, men sliter med å få Kongressen til å bevilge penger til prosjektet. Alex Brandon / AP / NTB scanpix

2. For sterk og misbruk av presidentmakt

Når samarbeidet med Kongressen bryter sammen, tyr presidenten til sin unilaterale eksekutivmakt, altså instrukser til det føderale byråkratiet som har lovs status. Det er ikke uproblematisk.

George W. Bushs anti-terrorpolitikk, Obamas utnevnelser uten sentatsgodkjennelse og Trumps innreiseforbud er eksempler på bruk av presidentmakt i grenselandet av det lovlige. Domstolene har da grepet inn mot deler av dette.

Det eksisterer altså en direkte forbindelse mellom presidentens institusjonelle makt og hans måloppnåelse. Jo mer han kan kare til seg av handlingsrom og makt, desto mer får han gjort. Slik tilsidesettes i noen grad den grunnlovsdefinerte maktdelingen mellom kongress og president. Presidentene i moderne tid har tøyet denne strikken enda lenger.

Les også

USA reviderer stadig sitt forhold til Bill Clinton. Det gjør at de liker ham mindre og mindre.

3. Kriminalisering av politisk uenighet

Harvard-professor Alan Dershowitz er blant dem som advarer mot en kriminalisering av politisk uenighet. Det vil si misbruk av riksrettsordningen og krav om straffeforfølgelse av politiske motstandere.

Enkelte republikanere åpnet gjentatte ganger for å stille Obama for riksrett. I en måling sist høst ville 61 prosent av demokratiske velgere igangsette riksrett mot Trump, selv om spesialetterforsker Robert Mueller ikke ennå har konkludert. På folkemøtene sine roper Trump og fansen taktfast at Hillary Clinton må fengsles.

Valg skal være mekanismen for å fjerne en politisk motstander. Riksrett er det aller mest alvorlige reaksjonsmiddelet mot en president. Det skal kun brukes om han har gjort seg skyldig i et alvorlig lovbrudd eller alvorlig maktmisbruk, fordi man med riksrett kan annullere folkeviljen, slik den ble uttrykt ved sist valg. Men viljen til å skille mellom det som er politisk galt og det som er kriminelt ser ut til å svekkes i den nasjonale politiske debatten i USA.

I byen Kennesaw i Georgia ble det i 1982 påbudt for innbyggerne å ha et våpen liggende hjemme. Johannes Worsøe Berg

4. Politikken flyttes til delstatene

Den fastlåste situasjonen i Washington D.C. har medført at stadig flere viktige avgjørelser fra abort- og våpenlovgivning til helse- og miljøpolitikk tas på delstatsplan heller enn nasjonalt. Etter Sandy Hook-massakren vedtok enkelte demokratstyrte delstater strengere våpenlover, mens enkelte republikanskstyrte liberaliserte sitt regelverk.

En slik desentralisering trenger i seg selv ikke være et problem, men kan føre til et lappeteppe av inkonsistente og motstridende lover. Noen problemer, som klimaendringer, kan heller ikke møtes effektivt på delstatsplan.

Les også

Elizabeth Warren vil bli kvinnen som velter Trump. – Dette er mitt livs kamp, sier hun til Aftenposten.

5. Politisk vold

I verste fall kan den opphetede politiske atmosfæren føre til mer politisk vold, som da en ustabil mann skjøt mot republikanske kongresspolitikere på en baseballbane i 2017. Trump har flere ganger leflet retorisk med voldsbruk på sine folkemøter. Nylig sa Hillary Clinton at man ikke kan være sivilisert i møte med republikanerne.

Når politiske motstandere snakker i apokalyptiske vendinger om hva som skjer om motstanderne ikke beseires – ja, det står nærmest om republikkens overlevelse. Da risikerer man at ustabile og ekstreme individer oppfatter det som en moralsk plikt til å ta sakene i egne hender. Det er skummelt i et land med nesten 400 millioner skytevåpen i privat eie.

Politiet sperret av et større område etter skytingen mot flere republikanske politikere i Washington D.C i 2017. Joshua Roberts / NTB scanpix / NTB

Politiske partier tilpasser seg

Heldigvis oppfører ikke folk flest seg fjes-til-fjes slik som de mest høylytte og uforsonlige politiske aktivistene, eller som mange gjør på Twitter. Og politiske partier ønsker å vinne valg og tilpasser seg over tid.

Republikanerne kan ikke forbli et parti av hvite, og Demokratene har ikke råd til å gi opp moderate velgere i Midtvesten.

USA var også svært politisk polarisert på både 1860- og 1960-tallet og vil komme seg gjennom også denne polariseringen. Men det krever politiske ledere som både ønsker og evner å bygge brede politiske koalisjoner, slik for eksempel Lyndon B. Johnson klarte.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Populisme
  3. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Et splittet Washington og polariserte velgere kan redde Trump

  2. VERDEN

    Omvalg etter juks i USA gir Trump mulighet til å teste valgkampstrategi

  3. VERDEN

    Plakatene på huset viser hvor sterkt han ønsker riksrett. På få dager er mange flere blitt enige med ham.

  4. VERDEN

    Demokratene og eksperter: Trumps forsvarere fører en absurd argumentasjon som ville gjort Watergate lovlig

  5. VERDEN

    Alle tror Trump blir frikjent. Riksrettssaken kan likevel bli avgjørende for hvem som blir USAs neste president.

  6. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Årsakene til at det bare er to tiltalepunkter mot Trump