Kronikk

Idrettens barnestjerner blir sjelden gode seniorutøvere

  • Espen Tønnessen
    Professor, avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania
  • Thomas Haugen
    Førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania
Kronikkforfatterne har analysert prestasjonsutviklingen til idrettsutøvere fra de er barn til karrieren er slutt.

Pubertetsårene har store konsekvenser. Særlig for jentene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I barneidretten snakkes det ofte om talenter. Men idrettsprestasjoner i barne- og ungdomsårene er en dårlig indikator på suksess i voksen alder.

Når man sier «talent», siktes det ofte til medfødte begavelser. Innenfor idrett defineres talent som individets potensial til å nå lengst mulig innen en aktivitet.

Mange barnestjerner i ulike idretter blir til stadighet hausset opp av trenere, idrettsledere, foreldre og lokalaviser. Men hvem som vil lykkes på seniornivå i individuelle idretter, kan vi ikke se konturene av før i slutten av tenårene.

Det viser både forskning og erfaring.

Sammen med anerkjente forskere fra inn- og utland har vi gjort statistiske analyser av prestasjonsutviklingen til idrettsutøvere fra de er barn til karrieren er slutt.

Mer enn 60.000 enkeltresultater fra 17.000 friidrettsutøvere i alderen 11–35 år dannet grunnlag for undersøkelsene. Friidrett omfatter grunnleggende fysiske egenskaper som hurtighet, spenst, styrke og utholdenhet. Dermed er funnene våre relevante også for mange andre individuelle idretter.

Puberteten snur resultatene på hodet

Puberteten gir endringer i kroppshøyde og kroppssammensetning. Disse påvirker den idrettslige prestasjonsevnen gjennom ungdomsårene i langt større grad enn trening.

Guttene får høyere andel muskelmasse under vekstspurten. Deres årlige prosentvise fremgang i prestasjon skyter dermed fart.

Jentene får høyere andel fettmasse. De opplever derfor større grad av stagnasjon.

Espen Tønnesen og Thomas Haugen (t.v.) har forsket på prestasjonsutvikling og talentidentifisering.

Innenfor hvert enkelt kjønn er det dessuten store individuelle forskjeller. Disse forskjellene skyldes i hovedsak at det varierer når den enkelte kommer i puberteten. I tillegg er det ulik grad av endring i kroppssammensetning og høyde.

Tidlig utviklede gutter er ofte øverst på resultatlistene i første halvdel av tenårene. Men de blir også tidligst ferdig med puberteten. Dermed stagnerer de ofte på et tidligere alderstidspunkt. Etter hvert blir de tatt igjen eller forbigått av jevnaldrende gutter som kom senere i puberteten.

Store konsekvenser for jentene

Pubertetsårene har enda større konsekvenser for prestasjonsutviklingen blant jentene.

De oppnår i gjennomsnitt kun halvparten av guttas relative fremgang i ungdomsårene. Dette skyldes at jentene i denne fasen naturlig nok får mer fettmasse og mindre muskelmasse.

Mange jenter opplever et motsetningsforhold mellom utvikling av kvinnekropp og idrettslig prestasjonsutvikling. Hvis dette ikke håndteres riktig, kan resultatet bli uheldige helsemessige konsekvenser. Det kan være lavt selvbilde, negative tanker og spiseforstyrrelser.

Dette er temaer som er mye belyst og debattert i dagens mediebilde. Aktører i langrennsmiljøet har også foreslått konkrete tiltak som endringer i løypeprofiler og minimumskrav til fettprosent og BMI.

Frafall skyldes mangel på mestring

Puberteten er en sårbar fase for både gutter og jenter. Det er en fase i livet som egner seg dårlig for talentutviklingsprosjekter.

Fysiologisk sett burde ikke tidlig eller sen pubertet ha noe å si for prestasjonsevnen som senior, gitt at endring i kroppssammensetning er den samme. Men å stagnere på idrettsbanen er mentalt utfordrende.

Psykologisk sett er det lettere å klatre fra 10. til 2. plass på resultatlistene i løpet av en 2–3 års periode i tenårene enn å gå motsatt vei. Mangel på mestring og utvikling over lengre tid er den viktigste årsaken til at ungdommer slutter med konkurranseidrett.

Hvem blir best på seniornivå?

Kroppslige endringer under puberteten gjør at idrettsprestasjoner i barne- og ungdomsårene ikke kan brukes som grunnlag for å forutse suksess i voksen alder, selv om det finnes enkelte unntak.

Svært få medaljevinnere i junior-VM i friidrett vinner medaljer på internasjonalt seniornivå. En viktig årsak til dette kan være mye spesialisert trening i ung alder. Jo tidligere og hardere man retter treningen inn mot en viss øvelse, jo større sannsynlighet er det for å stagnere på et tidligere alderstrinn.

Unge idrettsutøvere er ikke forberedt på hvilke konsekvenser puberteten har på prestasjonsutviklingen

I individuelle idretter ser vi at god prestasjonsfremgang i første halvdel av 20-årene nærmest er en forutsetning for å lykkes som senior. De som presterer på høyt nivå i slutten av tenårene til tross for begrenset intensiv og spesifikk trening, stiller dermed med de beste kortene på hånden.

Hvordan håndtere barne- og ungdomsårene i idretten?

Å delta i idrett i barne- og ungdomsårene er berikende, men også utfordrende.

I Norge er det utarbeidet barneidrettsbestemmelser og retningslinjer for ungdomsidrett. Slik skal barn og unge føle seg trygge og få positive opplevelser hver gang de er på trening eller i annen aktivitet.

Den norske idrettsmodellen fremhever blant annet allsidighet og variasjon, og at det er mestring, ikke prestasjon, som er viktigst. Treningen skal også skje på barn og unges premisser. I tillegg anbefales mest fokus på teknikk og å lære korrekte bevegelser. Det skal være mindre fokus på utvikling av fysisk kapasitet.

Men de fleste unge idrettsutøvere er ikke forberedt på hvilke konsekvenser puberteten har på prestasjonsutviklingen. Trenere, ledere og foreldre bør derfor i større grad gi kunnskap og skape refleksjoner sammen med barn og unge. Slik kan ungdommene bedre håndtere utfordringene når de først oppstår.

I den ideelle idrettsverden (og verden for øvrig) er alle stjerner i eget liv. Mestringsglede er et nøkkelord i denne sammenheng. Voksne som er involvert i barne- og ungdomsidretten, må derfor legge forholdene til rette for mestringsglede – uten stort fokus på poengtavler, tabeller, bestemannspremier og toppscorerlister.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Anita arrangerer skirenn uten vinnere og tapere. Det mener hun hindrer frafall i barneidretten

  2. I noen idretter blottlegger kvinner seg i mye større grad enn menn

Les mer om

  1. Barneidrett
  2. Trening
  3. Pubertet
  4. Idrett
  5. Spiseforstyrrelser