Kronikk

Kina tjener ikke på krigen i Ukraina

  • Henning Kristoffersen
    Henning Kristoffersen
    Spesialrådgiver i The Governance Group, forsker ved Universitetet i Oslo
Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin møttes i Kina 4. februar.

Russland er ikke viktig nok for Kina.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste tiårene har Kina tjent stort på globalisering og en fredelig og relativt stabil utvikling i landets viktigste eksportmarkeder – USA og Europa. Kinas økonomiske vekst og velstandsøkning avhenger fortsatt av stabile og kjøpekraftige globale markeder, noe som er blitt enda tydeligere som følge av pandemien. For Beijing er krigen i Ukraina langt mer en kattepine enn en krise som Kina profitterer på.

Analyser som hevder at Kina tjener på krigen i Ukraina, bygger stort sett på to argumenter. For det første at krigen tvinger USA til å re-fokusere seg mot Europa, og dermed distraheres i sin rivalisering med Kina. For det andre at Russland blir mer avhengig av Kina.

Dette er vektige argumenter, men å gå derfra til å hevde at Kina tjener på krigen, som blant annet Bekkevold, Hiim og Tunsjø gjør i Aftenposten 1. februar, er å bagatellisere de økonomiske utfordringene Kina står overfor. Det er også å undervurdere hvor mye Kina fortsatt har å tjene på en globalisert verdensorden.

Dersom vi først skal holde på med den lite ærbare øvelsen «hvem går i pluss», som følge av en krig der medmennesker lider, ligger nok Norge vel så godt an som Kina.

Krigen fører til skyhøye priser på olje og gass – våre viktigste eksportvarer, og blant Kinas viktigste importvarer. Oljefondet, som er investert på verdens børser, har lang horisont. Selv om de mest pessimistiske frykter global resesjon og kollaps på børsene rundt om i verden, er det langt fra umulig at fondet kan profittere på de kjøpsmulighetene som ofte følger en krise.

Beijing stikker ikke ut nakken for Putin

Kina bruker enn så lenge ikke ordet invasjon om krigen i Ukraina, og Kinas utenriksminister har understreket behovet for å forstå Russlands legitime sikkerhetsbekymringer. Putin har ryggen fri i forhold til Beijing, men ikke mer.

Når sanksjonene trer i kraft, blir Putin tvunget til i enda større grad å selge gassen sin til Kina. Russlands økende avhengighet av Kina setter Beijing i en gunstig forhandlingsposisjon. Det er nok riktig at det kan føre til gode betingelser for Beijing i handelen med Russland, men om det oppveier for kraftig stigning i energipriser generelt, er høyst tvilsomt.

En klarere støtte fra Kina til Putins invasjon, som ville være logisk om denne krigen var sett på som fordelaktig i Beijing, vil bety å ta økonomisk risiko for å støtte Moskva. Det er høyst tvilsomt om det kommer til å skje. I så måte er ikke Russland viktig nok for Beijing.

Russland utgjør kun to prosent av Kinas handelsvolum. Faktisk så er handelen med Ukraina, som blant annet har store mineralressurser, viktig for Kina. For Ukraina er Kina nå den viktigste handelspartneren, foran Russland. Det rapporteres at den kinesiske presidenten Xi Jinping er i samtaler med Putin og maner til å løse krisen med dialog, en oppsiktsvekkende strategi om en langvarig krig skulle være en fordel for Kina.

Stabile globale markeder er viktig for Kina

Under pandemien har kinesisk eksport nådd nye høyder, blant annet på grunn av et enormt behov for alle mulige produkter til hjemmekontorer, mens kinesiske forbrukere føler på økonomisk usikkerhet og vegrer seg for å bruke sparepengene sine.

I den rådende femårsplanen (2021–2025) er «dual circulation» mantraet, en strategi som legger vekt på at produksjon for hjemmemarkedet skal være hovedmotoren i kinesisk industri, mens produksjon for globale markeder fortsatt er viktig. De to skal understøtte hverandre. Utviklingen de siste par årene har derimot forsterket det gamle mønsteret med eksporten som bærebjelken i den kinesiske økonomien.

Mange kinesere sliter med manglende økning i lønningsposen og stigende levekostnader. Det har lenge vært et mål for å få opp inntekten for spesielt den nedre delen av middelklassen, uten nevneverdig suksess. Dermed er det liten utsikt til betydelig vekst i forbruket. I tillegg fører krigen til skyhøye energipriser som gjør det kostbart for Kina å stimulere den økonomiske veksten med storstilte investeringer i infrastruktur.

Krig fører til usikkerhet og uro. Det har Kina nok av på hjemmebane.

Dermed blir en stabil og sterk kjøpekraft i Kinas eksportmarkeder fortsatt svært viktig, men også der bidrar krigen til økt kostnadsnivå og ikke nødvendigvis mer kjøp av kinesiske teknologiprodukter. Krig fører til usikkerhet og uro. Det har Kina nok av på hjemmebane. Derfor er den kinesiske presidenten opptatt av å begrense krigen, ikke eskalere den.

Kina taper på polarisering og frakobling

Handelskrigen mellom USA og Kina, som Trump startet, har intensivert Beijings satsing på å bli mer selvforsynt. I hovedsak betyr det to ting: å styrke innovasjon for å ikke være avhengig av amerikansk og vestlig teknologi og å styrke egen kjøpekraft for å minske behovet for å eksportere til vestlige markeder. Kina har derimot et langt stykke å gå før Beijing kan hevde en robust selvforsynthet. Omkring 40 prosent av Kinas eksport går til USA og Europa. Kina er nå EUs største handelspartner, foran USA.

At Kinas ambisjon er en fremtidig verden der Washingtons makt viker for Beijings, er langt ifra ensbetydende med at Kina tjener på at Russland starter krig mot Ukraina i 2022. Kina er fortsatt avhengig av en globalisering som fremmer internasjonal handel. Selv om frakobling er tidens tegn, har Beijing betydelig å tape på ytterligere svekkelse av handelsrelasjoner med USA og Vesten.

Selv om Moskva og Beijing finner hverandre i felles harme over det de ser som USAs og Vestens illegitime ambisjon om å forme verden i sitt bilde, er det tydelig at Kina ikke tar lett på eventuelle utfordringer i vestlige markeder, noe som nå er en reell risiko om ikke relasjonen til Russland håndteres med omhu. Mye tyder på at krigen i Ukraina utgjør en risiko Beijing gjerne skulle vært foruten.

  1. Les også

    Kronikk: Dette er tiden for å strekke ut en hånd til ukraineren i ditt liv

  2. Les også

    Hva vil Putin oppnå med denne krigen? Han fortalte det allerede for syv måneder siden.

  3. Les også

    Verden fordømmer krigen mot Ukraina. Putin ser helt annerledes på det.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KULTUR
    Publisert:

    Hun ble trukket penger via suspendert Facebook-konto: – Ingen hjelp fra Meta

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5