Hva skal vi med det nye Nasjonalmuseet?
Folk har stor tillit til museer. I en tid med falske nyheter, ekkokamre og polariserte debatter er dette en verdifull posisjon.
I dag, 11. juni, åpner det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Det har vært en lang prosess, og resultatet får det være opp til publikum å bedømme.
Men hvorfor bygges det egentlig et nytt Nasjonalmuseum i dag? Hvorfor er det viktig?
Nasjonens hukommelse
For det første: Å ta vare på vår felles kunstsamling er en svært viktig del av Nasjonalmuseets samfunnsoppdrag.
Huset, som er tegnet av den tyske arkitekten Klaus Schuwerk, er et moderne museumsbygg som samtidig har et klassisk preg, og materialbruken har et perspektiv på flere hundre år.
Her skal vi i Nasjonalmuseet på best mulig måte utføre vårt samfunnsoppdrag, nemlig å utvikle, forvalte, forske på, tilgjengeliggjøre og formidle Norges største samling av kunst, arkitektur og design – fra antikken og frem til i dag.
Dette er ikke er noen selvfølge. Det er vi blitt påminnet gjennom den seneste tidens krigsherjinger i Ukraina, der også kulturbygninger er blitt mål for ødeleggelsene.
For det at kulturarv og kulturminner gjerne ødelegges i krig, er ikke tilfeldig.
Kulturarven er nasjonens hukommelse og identitet. Rammer man den, rammer man også samfunnet og menneskene som lever der.
Historier som binder sammen
I Nasjonalmuseets samling på 400.000 gjenstander finnes det kjente og kjære ikoner, men også samtidskunst, design og arkitektur som har vært med på å forme livet og samfunnet vårt på måter vi kanskje ikke var klar over. Her finnes det tusenvis av historier, koblinger og minner som binder oss sammen.
Noe annet er at undersøkelser viser at folk har stor tillit til museer og kunnskapen og informasjonen som her formidles.
Museer scorer høyere på troverdighet enn journalister og politikere, og kanskje mer overraskende: høyere enn skoler og utdanningsinstitusjoner.
En amerikansk undersøkelse fra høsten 2020 viste at museenes troverdighet enda økte under pandemien.
I en tid med falske nyheter, ekkokamre og polariserte debatter er dette en særdeles verdifull posisjon som vi må jobbe bevisst med å ivareta.
Bildenes makt
Jeg mener også at et kunstmuseum spiller en sentral rolle i dagens digitale virkelighet.
Bilder deles og brukes som aldri før og forflytter seg rundt kloden i løpet av øyeblikk. Bilder sprer kjærlighet og engasjement, men misbrukes også i maktspill, politikk og manipulasjon. Igjen kan vi se til situasjonen i Ukraina, der falske bilder og visuell virkelighetsfordreining er en del av krigføringen.
Når det visuelle er blitt en så sentral del av vår hverdag, er det viktigere enn noensinne å forstå hvilken makt et bilde kan ha. Her sitter kunstmuseene på visuell kompetanse og historiske blikk som kan hjelpe oss med å lese bilder og reflektere kritisk rundt disse. Visuell kompetanse kan være kritisk beredskap.
Museene kan også tilby noe annet enn bilder på skjermer kan, nemlig en autentisk opplevelse, ro og refleksjon. Den engelske avisen The Guardian har tidligere skrevet om hvordan unge under 30 år har begynt å oppsøke nettopp museer som et avbrekk i en hektisk og digitalisert verden.
Bra for helsen
Så vet vi at et museumsbesøk er bra for helsen. Kultur og kunst har en dokumentert helsefremmende effekt, ifølge Verdens helseorganisasjon. Kunsten gjør oss godt, både fysisk og mentalt.
Har sykehusavdelinger kunst på veggene, går stressnivået ned blant innlagte og ansatte. Kunst og kultur har dokumenterbar positiv effekt på behandling og bidrar til økt livskvalitet og levetid. Så en investering i kunst og kultur er på sitt vis en investering i folkehelsen.
Kunst, design og arkitektur er ikke bare kos og pynt i tilværelsen. Tvert imot er det en sentral del av livet og samfunnet rundt oss – noe som er fundamentalt viktig.
Kunst er ikke konsensus
Med det nye Nasjonalmuseet blir det vår oppgave å få enda flere til å bruke museene og møte kunsten. Da må vi også utfordre oss selv.
Vi må tenke nytt rundt utstillinger og formidling, arrangere debatter og sørge for at vi hele tiden får ny kunnskap om og forsker på samlingen vår.
Samtidig skal vi ivareta troverdigheten, kompetansen og fagligheten som vi vet publikum forventer, uten at det er noen motsetning.
For kunsten kan treffe deg i hodet, magen eller hjertet. Den kan røre deg intellektuelt eller emosjonelt. Den kan få deg til å le eller bli provosert. Den vekker gamle minner eller gir nye ideer.
Et museum skal være et sted for ulike meninger, diskusjon og debatt. Et kunstmuseum kan ikke drive med konsensus.
Med det nye Nasjonalmuseet er det vår ambisjon og vårt mål å vise alt dette.
Lykkes vi med det, håper vi at museet kan bli et av samfunnets viktigste møteplasser.
