Kronikk

2020 skulle bli klimahandlingens år. Så kom korona. | Dag O. Hessen

Koronapandemien kan bli et vippepunkt.

Kanskje kan vi lære å sette mer pris på langsom tid. Mange har gjenoppdaget nærnaturen og fått oppleve våren som ellers renner ut som sand mellom fingrene i en hektisk hverdag, skriver Dag O. Hessen. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

  • Dag O. Hessen
    Dag O. Hessen
    Professor i biologi, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, Universitetet i Oslo
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1987 var hovedbudskapet fra Brundtlandkommisjonens rapport (Our Common Future) at «det må en kursendring til». Det var hverken første eller siste gang dette ble slått fast, med bakgrunn i klodens alarmerende miljøutvikling. Men det politiske styringsprinsippet både her hjemme og ellers i verden har vært «stø kurs», som egentlig har vært stigende kurs.

Den økonomiske utviklingen har gitt bedre liv for store delen av verdens befolkning, men også en akkumulering av klimagasser og naturforringelse over tid til dit vi nå befinner oss ved inngangen til Antropocen – menneskets tidsalder.

Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene.

Merkbar holdningsendring

Dette skismaet mellom stø kurs og kursendring har så langt gått i favør av førstnevnte, fordi det nå en gang er lettere å snakke om kursendring enn å endre en fossilt basert vekstøkonomi. Allikevel har det skjedd en merkbar holdningsendring de senere årene.

Miljø er blitt integrert i politiske prosesser, og det er helt ny vilje til å tenke grønt og annerledes i alt fra tungindustrien til finansbransjen. 2019 ble et slags vendepunkt i oppmerksomhet om miljøproblemer, dels på grunn av flere alarmerende IPCC-rapporter, dels katalysert av Greta Thunberg. 2020 skulle bli handlingens år – så kom korona.

2008 – En tapt mulighet

Jeg utga boken Verden på vippepunktet samtidig som korona kastet seg over verden. Et naturlig siste kapittel ville drøftet om pandemien kunne representere det ultimate vippepunktet i retning av den påkrevde kursendringen. Poenget er at vissheten om de uønskede vippepunktene i klimasystemer og økosystemer må generere kursendring ved ønskede sosiale, politiske, økonomiske og teknologiske vippepunkter. Finanskrisen i 2008 ble for mange en tapt mulighet til å tenke nytt, fordi det eneste verktøyet i verktøykassen var «løp og kjøp» for å få hjulene i gang igjen.

Vi er i en helt annen situasjon nå både når det gjelder alvoret i miljøsituasjonen og tilgang til ny teknologi. Samtidig er den økonomiske situasjonen verre nå enn i 2008, og mye risikovillig kapital har forsvunnet fra verdens børser. Når maskineriet skal fyres opp igjen post-korona, kan det hende at en skadeskutt økonomi vil velge de billigste, fossile og naturødeleggende redskapene.

Det er en slags 50-50-situasjon, som i slike vippepunktsituasjoner gjerne fremstilles som en kule balanserende på en topp mellom to bassenger. Den kan vippe tilbake, eller over i den nye – om den hjelpes med en dytt i riktig retning.

2019 ble et slags vendepunkt i oppmerksomhet om miljøproblemer. Her fra klimabrølet i Oslo. 2020 skulle bli handlingens år. Foto: Håkon Mosvold Larsen

En betydelig oljeprodusent

Det er her tidligere statsminister Lars Korvald kommer inn i bildet. Korvald oppnådde en slags herostratisk berømmelse ved å påpeke at «Norge er et land i verden», men av og til er dette faktisk en nyttig påminnelse.

Verdens utvikling etter korona dreier seg ikke bare om hva Kina, India eller USA gjør, men hvordan verdenssamfunnet responderer – også Norge. Og siden dette er snakk om en raskere overgang til et samfunn vi uansett må over til, så er ikke dette bare et spørsmål om forsakelser, men også innovasjon og forretningsideer – selv om vi må gjennom en flaskehals. Norge er dessuten ikke en så beskjeden aktør som vi fremstiller oss som, når det er bekvemt.

Vi er en betydelig oljeprodusent og vi har fortsatt, ufortjent eller ei, et rykte som miljøpolitisk fyrlykt. Vi har også statlig fond som blir lagt merke til. Kanskje er ikke dette tiden for å argumentere for mer strategisk («politisk») bruk av oljefondet til miljøet og fremtidens beste – eller kanskje er det nettopp det.

Les også

Seks grunner til at koronakrisen vil hjelpe oss å vinne klimakampen | Erik Solheim

Flest klimaskeptikere

Det internasjonale energibyrået (IEA) har vist seg som en overraskende progressiv røst når det gjelder å benytte koronasituasjonen som vippepunkt. Sjefen for IEA, Fatih Birol, påpekte også Norges ansvar da han deltok på Equinors høstkonferanse i 2019. Samtidig viser nettopp Equinor at markedet ikke automatisk er noen grønn pådriver.

Selskapet opplevde et umiddelbart fall på nær syv prosent, tilsvarende 40 milliarder, etter at Eldar Sætre la frem planer for økt satsing på fornybar. Også regjeringen møter kortsiktige motkrefter på sine klimamål i form av «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Det er derfor krefter som dytter kulen i begge retninger.

Dette gjelder også i Norge, som i YouGovs store undersøkelse om klimaholdninger i 2019 viste at vi hadde, sammen med USA og Saudi-Arabia, den høyeste andel av klimaskeptikere.

Vår frenetiske reisevirksomhet

Det er allikevel mulig å gi noen sannsynlige svar på hvordan Norge vil se ut på den andre siden av tunnelen. Dagens epidemi er katalysert av tette befolkninger og vår frenetiske reisevirksomhet. Sånn sett er det en skjebnens ironi at flybransjen, som mer enn noen har bidratt til virusets spredning, også er den som blir først og hardest rammet. Vi tester alle ut nye elektroniske møteplasser og erkjenner at det faktisk fungerer.

Om vi tar denne lærdommen med oss inn i post-koronaens tid, så vil det spare oss for mye reising, stress, grytidlige flyturer med sene hjemkomster – og gi oss mer tid.

Dagens epidemi er katalysert av tette befolkninger og vår frenetiske reisevirksomhet. Sånn sett er det en skjebnens ironi at flybransjen, som mer enn noen har bidratt til virusets spredning, også er den som blir først og hardest rammet, skriver Dag. O Hessen. Foto: Hans O. Torgersen

Og kanskje kan vi lære å sette mer pris også på langsom tid. Mange har gjenoppdaget nærnaturen og fått oppleve våren som ellers renner ut som sand mellom fingrene i en hektisk hverdag. Vi har fått et glimt av det Arne Næss kalte «det rike liv med enkle midler», men om det blir med glimtet eller noe mer varig gjenstår å se.

Det er mulig at økonomisk resesjon tvinger oss til et enklere liv. Da gjelder det å minne hverandre om at de viktigste og mest meningsgivende tingene i livet faktisk er CO2-frie. Åtte prosent nedgang i CO2-utslipp i 2020 hjelper lite, det må være starten på selveste kursendringen.

Les også

Thomas Hylland Eriksen: – Tenk om denne krisen er det vi trengte for faktisk å gjøre ting annerledes?

Vår tukling med naturen

Dette dreier også om natur. Naturtapet er alarmerende, og vi kan ikke fortsette en vekst som spiser opp naturen. Økosystemene tar enn så lenge hånd om halvparten av våre CO2-utslipp, og de utgjør vårt livsgrunnlag. Det er verdt å minne om at utgangspunktet for dagens pandemi er vår tukling med natur. Også her er Norge et land i verden.

Naturtap er ikke noe som bare skjer «der ute». Også norsk natur fragmenteres og tapes og blir fortsatt en salderingspost i møte med samfunnets behov. Om ikke annet er det derfor lov å håpe at vi post-korona, i en roligere, mindre materiell og kvalitativt ny hverdag, også ser på natur med nye øyne og innser at det tross alt er den vi lever av.

Norge etter koronaen
I en serie kronikker skriver inviterte skribenter fra forskjellige fagmiljøer og ståsteder om Norge etter koronaen. Dette er andre kronikk i serien.

Første kronikk i serien:

Jonas Gahr Støre: Fremtiden rykker nærmere

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Menneskets tidsalder
  3. Natur
  4. CO2
  5. Samfunn
  6. Klimaendringer
  7. Klima og miljø

Koronaviruset

  1. NORGE

    Disse tabbene gjør at du lett kan smitte deg selv

  2. NORGE

    Kan du tvinges inn på karantenehotell? Dette sier jussen.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    67 koronadødfall i Sverige det siste døgnet. Myndighetene tror toppen ligger noen uker frem.

  5. ØKONOMI

    Regjeringen ble advart i mai. Først fem måneder senere ble ordningen med koronastøtte endret.

  6. NORGE

    Høie medgir at koronasmitte på sykehjem «gikk under radaren»: – Det er veldig beklagelig