Det er barna som betaler prisen i Al-Hol-leiren i Syria. Mange er påført store og smertefulle skader i krigshandlinger, og de har opplevd redselen i påvente av neste rakettangrep.

I tillegg lider mange av underernæring eller infeksjoner grunnet lite tilgang på mat og helsehjelp i leiren. Hvilken fremtid venter disse barna som i tillegg skal vokse opp i et relativt radikalt miljø?

Han smilte ikke, den fire måneder gamle gutten som ble brakt til sykehuset. I Norge hører det til sjeldenhetene at jeg ikke klarer å få et smil fra barn i denne alderen hvis jeg først klarer å få blikkontakt. Øynene virket store i den magre kroppen, slik man ofte ser det hos underernærte små barn.

Sykehuset jeg snakker om, ligger i Al-Hol-leiren nordøst i Syria. Der bor flere enn 70.000 mennesker i telt under kummerlige forhold i en ekstrem varme. De fleste er fra Irak eller Syria, men 11.000 er koner og barn til fremmedkrigere fra mer enn 60 land. Disse blir voktet nøye.

Mari Aftret Mørtvedt, ICRC

Umulig å forstå redselen

Førsteinntrykket i leiren er at det kryr av små barn. De minste barna leier de svartkledde kvinnene, og det virker underlig hvordan de, tilsynelatende med den største selvfølgelighet, putter sine små hender i hånden til den av kvinnene som er nettopp deres mor. De fleste litt større barna ser sunne og friske ut der de triller sine vogner med varer eller bærer på altfor tunge vannkanner.

Da Røde Kors åpnet sitt sykehus i Al Hol-leiren i juni 2019, ble det åpenbart at virkeligheten for barna er mer nyansert. Alvoret preget også de litt større barna – de som var store nok til å forstå. Heldigvis lå det fremdeles smil bak dette alvoret.

Så å si alle barna har opplevd krigshandlinger og frykten dette innebærer. For de fleste av oss er det umulig fullt ut å forstå redselen hos et menneske som venter på neste rakett eller skuddsalve.

I Norge hører slike erfaringer stort sett fortiden til. Selv om norske soldater som har vært i kamp eller personer som har opplevd langvarig skyting, vil kunne ha hatt de samme erfaringene. Vi mintes nylig 22. juli og terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Mange av dem som opplevde frykten i forbindelse med terroren denne dagen, vil nok kunne skrive under på at en slik frykt vanskelig kan beskrives med ord.

Lite tilbud om hjelp

Barna i Al-Hol-leiren lever fremdeles i en utrygghet, selv om dette ikke innebærer direkte krigshandlinger. Det er en utrygghet i leirens indre justis, i at mange har betydelig redusert frihet, og det er en usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Mange klarer å leve videre med den psykiske ballasten og usikkerheten, men for dem som sliter, finnes det lite tilbud om hjelp.

De fysiske skadene barna hadde fått i krigen, var til dels omfattende, store og smertefulle brannskader, armer og ben som var så skadede at de aldri ville kunne bli bra, hodeskader eller lammelser. Mange hadde fått alvorlige infeksjoner som følge av skadene, og noen av infeksjonene vil sannsynligvis aldri kunne bli bra.

Barn som var lammet etter skaden, ble liggende i teltene fordi de ikke hadde hverken stol eller rullestol. Mange hadde allerede fått store liggesår med påfølgende infeksjoner. Tilgang på helsetjenester i deler av leiren var svært begrenset, og rehabilitering var omtrent fraværende.

Olav A. Saltbones/Røde Kors

Betydelig andel barnearbeid

I den første tiden sykehuset var åpent, var 40 prosent av alle pasientene barn under fem år. Disse barna er ekstra sårbare. Mange hadde diaré eller febersykdom, og hvis barnet i tillegg var underernært, var de utsatt for alvorlige komplikasjoner som kunne ta livet av dem. De fleste som døde i leiren, var små barn. Ofte var dødsårsaken relatert til underernæring.

Brannskader var også relativt hyppig forekommende og en viktig årsak til dødsfall blant de yngste.

Hvilken fremtid har disse barna? OCHA, som er FNs sentrale humanitære samordningsenhet, regner med at det er 26.000 barn i leiren som ikke får tilstrekkelig skolegang. Mange ungdommer kan ikke lese eller skrive, og dette vil påvirke deres muligheter i et eventuelt fremtidig arbeidsmarked utenfor leiren. Det deles ut mat til beboerne, men dette er ikke tilstrekkelig for å få et variert kosthold.

I den eldste delen av leiren finnes det et marked hvor man blant annet kan få kjøpt fersk frukt og grønnsaker, men tilgang til dette forutsetter at beboerne i leiren har penger. Utsiktene til å få inntektsgivende arbeid for voksne i leiren er små. Det har derfor vokst frem en betydelig andel barnearbeid hvor barna har fått tak i vogner som de bruker til å bringe varer rundt i leiren mot en liten slant penger.

Denne virksomheten kan være en viktig inntektskilde for en familie, men virksomheten hindrer også barna i å ta del i de sparsomme utdanningsmulighetene som finnes i leiren.

Olav A. Saltbones/Røde Kors

Bekymret for fremtidig radikalisering

Alle barn blir preget av omgivelsene de vokser opp i. Krig og livet i leiren vil naturlig nok påvirke barnas virkelighetsoppfatning og deres referanserammer. Det er ingen tvil om at det finnes enkelte svært radikale grupper i Al-Hol-leiren. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse at noen barn nylig heiste et hjemmelagd ISIS-flagg i leiren.

Aftenposten formidlet nylig at kurdiske selvstyremyndigheter er bekymret for en fremtidig radikalisering av uskyldige barn og at dette kan utgjøre en trussel også for resten av verden. Det er lett å dele denne bekymringen. Det er barna som betaler den største prisen for de voksnes krig. De vil bringe dette med seg videre i livet. Mange humanitære organisasjoner hjelper litt, hver på sin måte, men de langsiktige løsningene ligger på et overordnet politisk nivå.

Barna har allerede betalt en høy pris, og vi har alle et ansvar for å bidra til at prisen ikke blir enda høyere. Det internasjonale samfunnet må engasjere seg for å bidra til bedre løsninger på sikt. Norge er en del av det internasjonale samfunnet, og disse problemene vedgår også oss.

Vi har ikke lov til å lukke øynene for at det er uskyldige barn som betaler den høyeste prisen.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter