Kronikk

Reisen gjennom et koronastengt Norge | Kjell Bjørka

Mens vi kjørte, ble Norge gradvis stengt ned.

  • Kjell Bjørka
    cand. polit. og cand. theol., kapellan i Den norske kirke i Kirkenes

Presten Kjell Bjørka og hans kone Gudrun måtte komme seg fra Norefjell til Kirkenes før påske. Privat

Det skjedde parallelt med at Norge stengte ned på grunn av koronaviruset. Paret måtte kjøre bil. Google Maps

Hotellene stengte. Hurtigruten stanset. Veien var dekket av is. Privat

Reisen og påsken skulle bli en av de mest utrolige i deres liv. Privat

Følg dem over fjellene. Privat

Sammen med min kone Gudrun har jeg har hatt en utrolig reise gjennom Norge, fra Krødsherad ved Norefjell til Kirkenes.

Jeg hadde fått et prestevikariat i Kirkenes sammen med et vennepar. Vi skal altså dekke to stillinger her. Jeg skulle begynne 20. mars. Den 13. ble jeg enig med bispekontoret at det var tryggest å kjøre gjennom Norge, det kunne jo bli stenging av grensene fra Sverige og Finland inn i Norge.

Kjell Bjørka er cand.polit. og cand.theol. og kapellan i Den norske kirke i Kirkenes. Privat

Vi kjørte av gårde lørdag 14. mars, fant to hotell i Oppdal, tok inn på et av dem og fikk et greit rom, men ingen frokost. Neste morgen satt samme mann i resepsjonen, i samme genser. Jeg spurte, og han fortalte at han er hotelldirektør, men har permittert alle ansatte. Tilsvarende var det på det andre hotellet.

Stengte og låste hoteller

Vi kjørte over Majavatn i ganske tett snøføyke, men kom greit ned til Mosjøen og fikk for siste gang plass på et hotell. Mandag 16. kjørte vi opp på Saltfjellet, men der føyk det så mye at vi knapt så en brøytepinne.

Snøfokk over Saltfjellet. Privat

Vi måtte snu, og kjørte tilbake til bommen som da ble stengt. En unggutt kom i en diger brøytebil og sa vi kunne få følge etter ham. Men han måtte kjøre i 80km/t, det torde vi ikke, for veien var islagt. Han googlet og fortalte at det ville bli kolonnekjøring.

En tid etter kjørte vi i kolonne, en ny opplevelse. Vi kom ned til Fauske, men begge hotell var stengt og låst. Vi kjørte til Fauske camping, den var også «koronastengt».

Men av alle merkelige ting, satt en gammel dame i resepsjonen og ga oss et rom. Hun var bare tilfeldigvis innom. Like etter var hun borte, siden så vi aldri folk.

Den siste hurtigruteturen

Den kvelden forsto vi at med stengte hotell og fjelloverganger hadde vi et problem. Vi fikk plass på Hurtigruten, billett med «Trollfjord» til Kirkenes. Lettet og lykkelige satte vi oss på panoramadekket. Der så vi én annen passasjer. Etter hvert viste det seg å være hele tre passasjerer i tillegg til oss to og bilen vår.

Hurtigruten «Trollfjord» til kai i Svolvær. Marianne Løvland / NTB scanpix

Det var en herlig tur over Vestfjorden. Det var uvær, men lettelsen og gleden over å nå komme greit frem til Kirkenes var enorm. Om kvelden kom vi til Svolvær, som er svært forandret siden jeg var der i 1974.

En god natts søvn i gode senger gjennom Lofoten og morgen sol i Harstad. Trass i uvær fikk vi faktisk solgløtt over Finnsnes og Senja også.

Panoramadekket på hurtigruten «Trollfjord» avbildet lenge før det nye koronaviruset. Dag W. Grundseth

Om ettermiddagen onsdag 18. mars la vi til land i Tromsø. På grunn av koronaviruset var det ikke adgang til å gå i land, men vi hadde en deilig middag. Så la vi oss til en middagshvil. Den ble avbrutt av en telefon fra resepsjonen: «Trollfjord» skal ikke gå lenger. Trafikken er stoppet for 14 av de 16 hurtigrutene.»

Ingen overnatting og stengte fjelloverganger

Vi fikk overnatte på båten. Neste morgen sjekket vi alle muligheter for overnatting. Alt var stengt – inntil vi kontaktet en av campingplassene i Alta, der kunne vi få overnatte. Problemet var imidlertid at Kvænangsfjellet var stengt. Sørover kunne vi heller ikke kjøre, ingen overnatting og stengte fjelloverganger.

Vi sjekket værsiden Yr, som meldte noe svakere vind utover kvelden. Dermed kjørte vi mot Kvænangsfjellet, aldri så stengt. Det er jo tross alt E6, og der gjør de alt som er mulig for å slippe trafikken gjennom.

Vi kom frem til stengt bom og parkerte foran den. Det ble gradvis mange lastebiler bak oss, men ingen slike småbiler som vår. Etter et par timer kom to brøytebiler og startet kolonne, vi kjørte på. Snøfokken gjorde det vanskelig å se bilen foran oss. Men det gikk. Vi kom over og fant Alta campingplass.

Etter en god natts søvn satte vi, reisens syvende dag, 20. mars, kursen i tett snødrev innover Finnmarksvidda.

Veien var hele tiden isdekt, ingen bruk av salt eller grus. Men ikke langt innover mot Masi, klarnet det opp til et nydelig solskinnsvær. Slik kjørte vi i 9 timer til vi var fremme i Kirkenes.

Nøkkelen til leiligheten vår skulle ligge i postkassen, men det var ingen gateskilt og i grunn ikke folk i gatene heller. Ved hjelp av bilens GPS kom vi likevel greit frem, fant postkassen, carport der riktig husnummer sto – og leiligheten.

Lettet låste vi oss inn.

Prest uten gudstjenester i kirkene

Etter 14 dager i karantene i vår nye leilighet, var det en fantastisk opplevelse av frihet å komme ut av koronakarantene, kunne gå fritt i butikkene, gå på kontoret og samarbeide med hyggelige folk. Men ingenting var som ventet.

For første gang siden middelalderen, er kirkene stengt.

Nå sender jo NRK fine gudstjenester på søndagene. Men her har det kommet en idé om at vi kunne ha en liten, lokal hilsen hver dag i påsken. Men, foreslo jeg freidig, kan vi ikke ha den fra hver enkelt kirke?

Kirken i Kirkenes, første søndag i advent i fjor. I påsken var benkene tomme. Ørn E. Borgen

Nei, det går ikke, var svaret, det tar en arbeidsdag bare å komme seg til en av kirkene. Da svarte jeg at jeg kunne reise rundt til alle kirkene og gjøre videoopptak.

Så tirsdag før påske satte jeg meg ned og laget en hilsen for hver dag. Onsdag samarbeidet jeg med organisten for å lage et fullstendig opplegg. Torsdag var det meldt strålende vær og nesten vindstille.

En utrolig opplevelse

Kona mi og jeg kjørte av gårde og hadde en uforglemmelig tur over vide vidder, langs trange fjorder, bygder og bosetninger så eksotisk at det kan måle seg med hva som helst vi har opplevd rundt i verden.

Kjell og Gudrun Bjørka på tur. Privat

Vi var også heldige og fikk en flokk reinsdyr plassert på en høyde mot solen. Etter 12 timer var vi, stivfrosne av kulde, tilbake i leiligheten. Sognepresten her redigerte opptakene og flettet det hele sammen slik at vi fikk både orgelspill og korsang koblet til kirkene jeg hadde besøkt.

Reisen og påsken har vært en av mine mest utrolige opplevelser. Mens vi kjørte, ble Norge gradvis stengt ned, karantenebestemmelser innført, daglig kom nye bestemmelser og situasjoner å forholde seg til. Både som reisende og som prest.

En ubegripelig spenning, tidvis avløst av enorm lettelse – og sant å si masse glede.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Norge
  4. Hurtigruten
  5. Påske
  6. Hurtigruten

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  2. KRONIKK

    Nedstenging av forskning koster samfunnet milliarder

  3. ØKONOMI

    Regjeringen setter av 250 millioner skattekroner til vedlikehold av tivoli og alpinanlegg

  4. VERDEN

    Svensk statsråd bekymret for det nordiske samarbeidet

  5. POLITIKK

    Verden står for tur: Slik skjer neste trinn i åpningen av grensene

  6. OSLOBY

    Labre forventninger ved Oslo-attraksjoner tross gjenåpning for europeiske turister