Kronikk

Hva kan vi lære av oljehistorien? | Aage Borchgrevink

  • Aage Borchgevink
    Forfatter av «Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge».

Ekofisk-feltet i Nordsjøen ble funnet 25. oktober 1969. Norsk olje har en stor fiende: sin egen suksess, mener kronikkforfatteren. Carina Johansen / NTB scanpix

Her er fem lærdommer for omstillingen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ukens klimatoppmøte i Madrid er et varsel om at oljealderen er på hell. Antagelig var 2010-tallet siste «normale» tiår for næringen som sysselsetter 170.000 mennesker og bidrar med 250 milliarder i statskassen. Mer enn andre land står Norge overfor en voldsom omstilling.

Norsk olje har en stor fiende: sin egen suksess.

Som et av få samfunn håndterte Norge å vinne i det største lotteriet. Alle fikk en bit av kaken. Resultatet er at viljen til å tenke nytt er nærmest fraværende i det oljeindustrielle kompleks, som historikeren Francis Sejersted kalte nettverket av personer og institusjoner rundt oljen.

Aage Borchgrevink er forfatter av boken «Giganten, Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge». Morten Uglum

Slik de under Den kalde krigen sto skulder ved skulder i sikkerhetspolitikken, er de to styringspartiene enige om oljen. I tillegg er det ubehagelig å tenke på at vår rikdom bidrar til å koke kloden. Oljen er vår stolthet, men også vår skam.

Historien om Statoils ferd fra sigarkasse til Nordens største selskap under navnet Equinor, som jeg beskriver i boken Giganten, handler om både suksess og feilslag. I dag kan erfaringene fra femti års oljehistorie være nyttige.

Hva hadde vi da som vi kan trenge nå?

Les også

Om kronikkforfatterens bok: Pengene Statoil brukte i utlandet, ville gitt større avkastning i Oljefondet

1. Visjoner

I dag kan det virke som det norske oljeeventyret var naturgitt, men historien kunne blitt annerledes. Norsk og britisk oljehistorie startet nesten samtidig, men tok forskjellige løp.

I Norge har vi et gigantisk oljefond og en stor leverandørindustri. I Storbritannia ble effektene mindre og av kortere varighet.

Britiske historikere trakk særlig frem Statoil som forklaringen på forskjellen. Allerede før han landet på Sola i desember 1972, hadde statsselskapets første sjef, Arve Johnsen, planen klar. De internasjonale oljeselskapene skulle holdes i tømme, Statoil skulle opp på høydedragene slik at oljen kunne skape industriutvikling langs hele kysten.

I dag trenger vi en ny grønn plan.

2. Politikk

I Norge ble ikke oljen overlatt til næringslivet. Regjeringer og folkevalgte var tungt involverte i omstillingen som skapte oljebedrifter fra asken av verftsindustrien. Det var ikke bare Arbeiderpartiet som hadde oljepolitikk, også Høyre trådte til når det trengtes.

Landets første Statoil-sjef, Arve Johnsen, under befaring for pressen i oljeraffineriet på Mongstad i september 1987. Tor G. Stenersen

Da streikebølgen i Nordsjøen rammet de sentrale lønnsoppgjørene, truet statsminister Kåre Willoch selskaper og fagforeninger til måtehold på bakrommet. Tilsvarende sto Høyre bak reformen i oljepolitikken i 1984 som reduserte Statoils makt, styrket konkurransen i Nordsjøen og sikret staten kontroll over oljeinntektene.

I dag trenger vi politikere som tør å utfordre oljebransjen.

Les også

Oljetopp Maria Moræus Hanssen går imot egen bransje: – Vi har pådratt oss et omdømmeproblem

3. Konflikt

Da Statoil ble født, var Johnsen forberedt på «gatekamper» mot både amerikanerne, Høyre og tvilere i hans eget Arbeiderparti. Konfliktnivået i møterommene i Oslo og på plattformdekkene i Nordsjøen var høyt. Rivaliseringen mellom oljeselskapene var brutal, og møtene i konsernledelsen i Statoil på åttitallet ble innledet med ordene: «Hvordan skal vi ta rotta på Hydro i dag?»

Men konfliktene bidro også til grundige diskusjoner og konkurranse som gjorde Nordsjøen til et drivhus for teknologi og innovative løsninger.

I det siste tiåret har Equinor vært nesten enerådende på produksjonssiden i Norge og selskapet er blitt en femte statsmakt. Med unntak av miljøbevegelsens kritikk, er konfliktnivået minimalt. I dag trenger vi mer krangling.

Les også

10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia

4. Åpenhet

I oljehistoriens første tiår haglet det med NOU-er, Stortingsmeldinger og debatter. Mange av avisene hadde bred dekning av oljen. Men rundt år to tusen bredte stillheten seg som olje på vannet.

Statoils konsernsjefer hadde måttet gå etter overskridelser på Mongstad og Åsgard, men de enda større overskridelsene på Snøhvit i 2005 førte knapt til overskrifter.

Snøhvit-feltet var den første petroleumsutbyggingen i Barentshavet og Europas første eksportanlegg for flytende naturgass. Her noen av de 1500 arbeiderne som i 2005 jobbet med anlegget. Ole Magnus Rapp

Få har interessert seg for hva Statoil foretok seg i utlandet. Tall fremskaffet av analytiker John Olaisen fra ABG Sundal Collier, viser at Equinor i utlandet fra 2001 til nå har hatt en negativ kontantstrøm på 250 milliarder.

Tallene forteller at selskapet er spaltet. Norge leverer kjempeprofitt som maskerer elendighet ute. Ingen politikere tør å røre denne verkebyllen. I dag trenger vi en ny åpenhet om oljen.

Les også

Hun lager gass på Melkøya. Han kutter utslipp i Oslo. Begge deltar i norsk klimapolitikk.

5. Verdier

Da Statoil sendte den første kvinne for å overnatte på en boreplattform i 1975, utbrøt den amerikanske boresjefen at «women and horses are bad luck!» I bunn for det norske oljeeventyret lå et verdifundament der demokrati, likestilling og arbeideres rettigheter var bærebjelker.

Fra klimademonstrasjonene i Oslo denne våren. Norsk olje har en stor fiende: sin egen suksess, mener Aage Borchgrevink. Tom Hansen / NTB scanpix

Klimademonstrasjon under toppmøtet i Madrid. Torgeir Strandberg

I utlandet har Statoil blitt tatt for korrupsjon, samarbeidet med noen av verdens mest tvilsomme selskaper, betalt skatt til autoritære regimer og vært medlem av klimafornektende bransjeorganisasjoner. Alt dette er i strid med hva skiftende regjeringer har definert som norske interesser. Vi trenger en ny verdidebatt om oljen.

For å vite hvor vi skal, trenger vi å forstå hvor vi kom fra. Derfor er oljehistorien viktig i dag.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klimatoppmøtet
  2. Omstilling
  3. Norsk sokkel
  4. Equinor

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Ny bok om Equinor: Forhandlet om olje i London. Motparten la en stor pistol på bordet.

  2. DEBATT

    Et uavhengig utvalg bør granske Statoils utenlandsvirksomhet

  3. POLITIKK

    Deler ut 69 lisenser til 28 oljeselskaper

  4. ØKONOMI

    Equinor forlenger produksjon ved Statfjord A – vil ha vært i bruk i 48 år

  5. NORGE

    Investeringsdirektør om Equinors USA-skandale: Fellesskapet kan ha tapt summer som nærmer seg et helt forsvarsbudsjett

  6. KOMMENTAR

    Oljeavhengighet kan føre til tidlig død. Nå kommer det advarsler fra uventet hold.