Kronikk

Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken. | Torbjørn Røe Isaksen

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Arbeids- og sosialminister (H)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under pressekonferanse 4. august om det som omtales som trygdeskandalen. Foto: Morten Uglum

Oppfølgingen av «trygdeskandalen» er ikke over med granskningsutvalgets rapport.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Granskningsutvalget som nylig leverte sin rapport om EØS-saken, Blindsonen, har en klar og alvorlig konklusjon: Systemsvikt.

Alle som skulle kunne dette, har sviktet: Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten, påtalemyndigheten, advokatene, domstolene og akademia. Ingen stilte de nødvendige spørsmålene som skulle til for å avdekke at reglene om å ta med pleiepenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger til andre EØS-land, ble feiltolket og brukt galt.

Som følge av det har mange lidd urett. Noen ble nektet ytelser, noen ble bedt om å betale tilbake penger de hadde fått. De som ble aller hardest rammet, ble urettmessig anmeldt og satt i fengsel.

Mitt ansvar å rydde opp

Flertallet i granskningsutvalget mener problemstillingen oppsto allerede i 1994. Mindretallet peker på EUs nye trygdeforordning i 2012.

Det er uansett mitt ansvar som ansvarlig statsråd nå å rydde opp.

Det aller viktigste er at staten gjør opp for seg for alle berørte. Nav har allerede tilbakebetalt 56 millioner og slettet 55 millioner i urettmessig gjeld, og de jobber videre for å sikre at de som fremdeles venter skal få det de har rett på. I tillegg vet vi at kommunikasjonen med de berørte må bli bedre.

Men en systemsvikt som har vart i flere år, gjennom flere regjeringer, krever også langsiktig arbeid. Det er minst tre områder som krever umiddelbar oppfølging, og det vil komme flere.

1. Et klart og tilgjengelig regelverk

EØS-retten på trygdeområdet har vært «nær usynlig for en alminnelig trygdemottager», skriver granskingsutvalget. Det har heller ikke vært tydelig nok for dem med tung juridisk kompetanse.

Å synliggjøre hvilken betydning EØS-retten og andre internasjonale avtaler har for norsk rett, er lovteknisk krevende. Derfor satte regjeringen ned et lovutvalg i juni som skal vurdere sammenhengen mellom EØS-reglene og folketrygdloven nærmere.

Susanne Bock (i midten) ble feilaktig dømt for trygdebedrageri og sonet åtte måneder i fengsel. Hun har ennå ikke sett noe til pengene hun har krav på. Foto: Olav Olsen

Jeg kan ikke love at retten dermed umiddelbart blir forståelig for enhver uten juridisk kompetanse. Likevel bør det utvilsomt være en ambisjon at EØS-problematikk fremgår tydeligere av loven, der det er særlig relevant. Utvalget skal levere sine forslag innen sommeren 2021.

Granskingsutvalget anbefaler i tillegg at EØS-retten må komme tydeligere og mer systematisk frem i utredninger og lovforarbeider. Jeg vil sørge for at mitt departement synliggjør og presiserer EØS-rettslige vurderinger mer systematisk i aktuelle saker, blant annet i høringsnotater og dokumenter til Stortinget.

2. Økt EØS-kompetanse

Manglende EØS-kompetanse trekkes frem som en av de viktigste årsakene til at trygdereglene ble brukt feil i så mange år. Det er hevet over enhver tvil at EØS-kompetansen gjennomgående har vært for lav i hele sektoren, og nå må styrkes.

Det burde være en selvfølge at departementet, Nav og trygderetten har nødvendig innsikt på et så sentralt område.

I Arbeids- og sosialdepartementet har vi allerede lyst ut fire juridiske EØS-stillinger for å styrke denne kompetansen. I tillegg vil arbeidet lovutvalget legger ned, bidra til økt kunnskap.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil følge opp granskningsutvalgsrapporten «Blindsonen». Foto: Ketil Blom Haugstulen / Regjeringen.no

For å styrke fagkunnskapen ytterligere bør departementet koble seg tettere på akademia og relevante forskningsmiljøer. Akademia må bidra til å utvikle fagfeltet, og samtidig påse at vi til enhver tid er oppdatert på gjeldende rett. Akademia har også en viktig rolle i å formidle og lære opp andre i koblingen mellom norsk rett og EØS-retten, eksempelvis gjennom gode lærebøker.

EØS-kompetansen må være så utbredt at vi står stødig i møte med skiftende EØS-rett og nasjonal lovgivning også i fremtiden.

3. Styring og kommunikasjon

Tolking av EØS-regler har i liten grad har vært en del av styringsdialogen mellom departementet og Nav. I mangel på god og tilstrekkelig dialog har departementet dermed ikke klart å fange opp at Nav har feilpraktisert reglene knyttet til trygdeeksport.

EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen. Ingen har identifisert dette som et risikoområde.

Les også

Kronikk av Torstein Ulserød: Når skandalen blir stor nok, synes lederansvar i det offentlige stort sett å være uten konsekvenser

Basert på erfaringer fra denne saken går Arbeids- og sosialdepartementet nå gjennom etatsstyringen med Nav og andre underliggende etater for å lage bedre rutiner. Det er behov for å definere EØS-rettslige vurderinger som en risiko og innarbeide temaet i den formelle styringsdialogen med Nav. Dette arbeidet er i gang og vil bli videreført.

Kommunikasjonen har heller ikke vært god nok, hverken internt i Nav eller i dialogen mellom Nav og departementet. For å unngå at slike feiltolkinger skjer igjen, er det helt avgjørende at de ulike faginstansene snakker bedre sammen. Rutiner for å formalisere dette må styrkes.

Hvordan unngå fremtidige «blindsoner»?

Granskingsrapporten slår fast at mye har gått galt. Det overordnede blikket, de nødvendige kontrollspørsmålene, samhandlingen på tvers og de kritiske røstene om EØS-rettens betydning, har vært fraværende.

For å unngå en ny «blindsone» trenger vi nå et godt og ryddig lovverk, betydelig styrket EØS-kompetanse i hele forvaltningen og en kultur for å forstå koblingen mellom norsk og internasjonal rett bedre.

Den samme feilen må ikke skje på ny. Ikke på mitt felt, og heller ikke på andre felt.

Vil du ha mer detaljert informasjon om trygdeskandalen?

  • Her kan du få mer stoff om hva saken dreier seg om.
  • Her kan du lese mer om hvem og hvor mange som ble rammet.
  • Her kan du lese mer om tiden før 2012.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Therese Sollien kommenterer: Flere tiår i mørket

  2. Les også

    Hvem har ansvaret for trygdeskandalen, og hvilke feil ble begått? Her er granskernes dom.

  3. Les også

    Anita Krohn Traaseth: Prisen for taushet

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Trygdeskandalen
  3. EØS
  4. Nav

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  2. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  3. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Tidligere Ap-statsråd brøt instruks

  4. POLITIKK

    Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt

  5. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.