Kronikk

Hva «Chernobyl» lærer oss om demokratiets overlegenhet | Marianne Dahl og Håvard Mokleiv Nygård

  • Marianne Dahl
    Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)
  • Håvard Mokleiv Nygård
    Seniorforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Det har vært usikkerhet og strid om hvor mange som mistet livet som følge av katastrofen. De høyeste anslagene har vært fra 93.000 til 200.000. Her holder kvinner bilder av sine avdøde ektemenn, som deltok i opprydningsarbeidet, under en markering i Kiev i 2006. Sergei Chuzavkov / AP / NTB scanpix

Autoritære strukturer gjorde Tsjernobyl til en uunngåelig ulykke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

HBO-serien Chernobyl har høstet strålende kritikker over hele verden. Norske aviser har vært nærmest unisone i sin beundring av serien. Og det med god grunn. Dette er TV-drama på sitt aller beste.

Et for det meste oversett aspekt ved serien er hva den lærer oss om helt grunnleggende måter ikke-demokratiske regimer er forskjellige fra demokratiske regimer.

Det har nok ikke vært et mål for serieskaperne, men Chernobyl gir en uovertruffen innføring i hvorfor og hvordan demokratisk styre i lengden er overlegent autoritære styreformer. Om du vil, viser serien hvorfor det er verdens demokratier, og ikke Kina, som vil dominere også det 21. århundre.

Marianne Dahl og Håvard Mokleiv Nygård er seniorforskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Julie Lunde Lillesæter

Autoritære ønsketanker

I en tid hvor den demokratiske fanen er noe falmet, hvor flere peker på hvor effektive autoritære regimer er eller at de genererer høyere økonomisk vekst, hvor mye mindre kaos, splittelse og polarisering de har, da er kanskje det viktigste serien formidler, at autoritære regimer i alle former til syvende og sist bærer med seg helt grunnleggende, strukturelle svakheter. Svakheter som til slutt vil undergrave hele regimet.

Emily Watson spiller den fiktive vitenskapskvinnen Ulana Khomyuk i «Chernobyl» på HBO. Liam Daniel/HBO Nordic

Rasjonalet for nærmest alle ikke-demokratiske regimer har vært at landet trenger sterk og autoritær ledelse for å skape fred og sikkerhet, økonomisk utvikling og velstand. Argumentet til diktatorer på tvers av verden har vært at de kan levere resolutt og effektiv ledelse, i motsetning til demokratier som leverer krangling og tafatte kompromisser.

Slik begrunner Putin og Erdogan sine styrer, og slik begrunnet det sovjetiske kommunistpartiet sitt styre.

Les også

«Chernobyl» anmeldt av Asbjørn Slettemark: En umiddelbar serieklassiker fra den kalde krigen

Demokrati er krevende

På overflaten er dette argumentet tilforlatelig. Demokratier krever endeløs rådslagning, høringer, minoriteter må inkluderes i beslutningstagningen, og kompromisser som til slutt ingen egentlig er helt fornøyd med. I et diktatur kan diktatoren eller partiet finne ut hva som er best og iverksette nødvendige tiltak. Enkelt og greit.

De siste ti årene har derimot en stor forskningslitteratur uomtvistelig vist at så enkelt er det ikke. Denne litteraturen viser at myten om den overlegne autoritære økonomiske veksten er nettopp en myte. Demokratier har bedre og mye jevnere økonomisk vekst enn ikke-demokratier.

Litteraturen har også identifisert et sett av grunnleggende svakheter som plager og i lengden undergraver alle ikke-demokratiske styreformer. Det er nettopp disse svakhetene Chernobyl så godt illustrerer.

Les også

Stellan Skarsgård og Emily Watson i TV-serie om Tsjernobyl-ulykken: – En hyllest til de heltemodige bakkemannskapene

Mistillit gjennomsyrer systemet

I motsetning til i demokratier er bruk av vold aldri utelukket i autoritære regimer. Autoritære regimer anerkjenner aldri et rettsvesen som står over regimet. I Chernobyl illustreres dette i siste episode, hvor dommerne allerede før rettssaken har fått beskjed fra partiet om hva dommen skal være.

Konsekvensen av dette er at regimet alltid kan ty til vold, mot enkeltpersoner og mot hele grupper. Noen ganger er dette kun i ytterste konsekvens og graden av voldsbruken til regimer varierer betydelig på tvers av land. Men i bunn og grunn vet alle innbyggere i diktaturer at livene deres aldri er helt trygge.

Stellan Skarsgård spiller Boris Shcherbina, ministeren som fikk i oppdrag å rydde opp etter Tsjernobyl-ulykken. Liam Daniel/HBO

Dette har dramatiske konsekvenser for hvordan folk lever livene sine. Og for hvordan de som styrer landet forholder seg til hverandre. Mistillit gjennomsyrer systemet. Denne mistilliten gjør på den ene siden at folk investerer mindre i næringsutvikling som kan bære frukter på lang sikt. Hvorfor bruke ressursene dine på noe som når som helst kan tas fra deg?

Uforutsigbart og kostbart

Men det gjør òg at de som styrer ikke klarer å enes om felles kompromisser som kan legge grunnlaget for langsiktig og stabil styring. I stedet er det ikke uvanlig at slike regimer plutselig og uten forvarsel endrer kurs. Slik uforutsigbarhet hemmer langsiktig vekst og sikkerhet.

Demokratier kan ofte være fryktelig treige til å bestemme seg. Men når de først har gjort det, står de oftest fast ved kursen – muligens med unntak av bompenger.

I 2005 konkluderte 100 forskere i en FN-/WHO-rapport med at Tsjernobyl-katastrofen kan ende med å koste opp mot 4000 liv, men at det foreløpig var dokumentert under 50 døde. Strålingen kan blant annet gi økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Her får en ung kreftpasient behandling i Lesnoi i Hviterussland i 2006. Dette området ble rammet av radioaktivt nedfall fra katastrofen. Vasily Fedosenko / Reuters / NTB scanpix

Mens en demokratisk valgt leder er avhengig av bred folkelig støtte for å vinne valg og forbli ved makten, er en diktator som regel kun avhengig av støtten fra en ørliten del helt sentrale støttespillere for å holde på makten.

Dette inkluderer alltid militæret og sikkerhetsstyrkene. Helt grunnleggende fører dette til at autoritære regimer bruker mye mer ressurser på å holde disse få støttespillerne glade. Militæret i Nord-Korea, så vel som i Venezuela, har derfor mat og klær, mens folket sulter. Demokratisk valgte ledere bruker på sin side mye mer ressurser på brede velferdsgoder som gagner store deler av befolkningen.

Les også

Poserer i undertøy i katastroferammede Tsjernobyl

Feilaktiv og villedende informasjon

Alle regimer er avhengig av god og troverdig informasjon for å styre et land. Ingen diktator vet hva som skjer i alle landets kriker og kroker. De er avhengig av at systemet sender helt nødvendig informasjon oppover i hierarkiet, slik at de som har behov for det kan bruke det.

Men husk at et kjennetegn ved diktaturer er at ingen er helt trygge, og mistillit derfor preger hele systemet. Dette gjør det nærmest umulig for ledere i diktaturer å skaffe seg pålitelig informasjon.

Alle vet at de økonomiske tallene som rapporteres lokalt i Kina er ville overdrivelser. Men ingen tør å rapportere faktiske tall. Gjør de det, kan de sette mer enn sin egen jobb på spill. I Chernobyl blir feilaktig eller villedende informasjon sendt opp og ned i systemet hele tiden. Konsekvensen er at ingen stoler på noen eller noe.

Les også

Virkelighetens «Chernobyl»

Ulykksalige konsekvenser

Ikke bare vil ledere være usikre på om informasjonen de har er korrekt, men de vil også sensurere og gi ut feilaktig informasjon selv. I ettertid vet vi at Tsjernobyl kunne vært unngått.

Flere kjente til at det var alvorlige feil ved reaktorene. Ulykksalig ble denne informasjonen, slik som det så ofte skjer i autoritære regimer, skjult og nedgravd av regimet selv. De nødvendige utbedringene som kunne forhindret katastrofen ble ikke gjennomført.

Nettopp de autoritære strukturene gjorde derfor Chernobyl til en uunngåelig ulykke.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  • Hør våre venner i Serieprat diskutere sannhetsgehalten i Chernobyl i din podkast-app eller her

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Stråling
  3. TV-serier
  4. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva Kinas håndtering av Wuhan-viruset forteller oss om politikk i diktaturer

  2. KULTUR

    Hvor presist gjengir TV-serien «Chernobyl» det som skjedde? Vi tar deg med på innsiden.

  3. KRONIKK

    Fukuyama er blitt den moderne verdens fremste kronikør

  4. KRONIKK

    Brexit kaster om på alle argumenter mot norsk EU-medlemskap

  5. KRONIKK

    Ett år etter folkeopprøret startet: Jeg føler glede ved å se raseriet mot et autoritært regime

  6. KRONIKK

    Kveles protestbevegelsene i Hongkong, har vi alle tapt