Kronikk

Mange Grønland-beboere ønsker en endring. Men hvordan virker tiltakene? | Ingar Brattbakk og Bengt Andersen

  • Ingar Brattbakk
    Byforsker, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
  • Bengt Andersen
    Byforsker, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Beboere og andre har gjennom mange år etterlyst tiltak for å gjøre Grønland tryggere og mer attraktivt. Vidar Ruud/NTB scanpix

Endringstiltak kan få bieffekter, og de kan også virke mot sin hensikt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå er Grønland nok en gang gjenstand for oppmerksomhet fra forskere, journalister og politikere.

Særlig har Aftenposten publisert en rekke artikler om kriminaliteten og forfallet her. Avisen har antydet at kommunens områdeløft, der sentrale mål er å gjøre stedet trygt og uteområdene attraktive, ikke lever opp til forventningene.

Ingar Brattbakk, byforsker, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Oslo Met

Bengt Andersen, byforsker, Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Oslo Met

Kan føre til mer kriminalitet

Vår og andres forskning viser at endringstiltak kan få uintenderte bieffekter. For eksempel kan beboere og bedrifter som nå leier lokaler, bli skjøvet ut og dermed redusere mangfoldet mange beboere verdsetter.

Tiltak kan også virke mot sin hensikt, som å føre til mer kriminalitet.

Dessuten, spektakulære forslag som å rive Nylandsbrua, vil neppe løse sosiale problemer eller forhindre at unge menn lager uro.

Vi har god kjennskap til utsatte nabolag forut for områdeløftene. Og fra noen av satsingene ser vi positive tegn, men vitenskapelige studier av mulige effekter har det vært mindre interesse for å finansiere.

Effektene av «løft» eller transformasjoner i regi av private vet vi enda mindre om. Uansett, endringstiltak kan både ønskes velkommen og møte motbør blant beboere.

Tiltak oppfattes ulikt

På Grønland er det tydelig at tiltak og endringer vurderes ulikt av befolkningen. Hvordan folk ønsker at nabolaget sitt skal være, vil i tillegg endre seg med ulike livsfaser. Siden også offentlige myndigheter og næringsaktører har mange forskjellige ønsker for området, kan det heller ikke være snakk om ett felles «løft», men ulike tiltakspakker.

I vår undersøkelse fikk vi svar fra nesten tusen personer, der rundt ti ønsket broen revet.

Les også

Med ballbinger, skøytebaner og klatreanlegg skal de løfte et av byens mest belastede områder

I løpet av 2021 skal den nye leke- og aktivitetspark «Supergrønland» etter planen stå ferdig. Illustrasjon: Norconsult

Det var andre endringer beboere først og fremst vektla. Blant ønskene vi fikk i beboerundersøkelsen, er «høyere kvalitet på serveringssteder og butikker», «mer tilrettelegging for fotgjengere og mer grønt», «opprusting» og «bedre vedlikehold av plasser og parker», samt «mer politi» og andre trygghetsskapende tiltak. Samtidig var det andre som heller ønsket å bevare Grønland mer som stedet var.

For mange unge på Grønland har positive erfaringer med hjemstedet sitt: «Vi har det veldig bra på Grønland. Det er mange ting å gjøre på Grønland. Det er et fint sted. Vi trives på Grønland, det er kjempegøy her fordi vi har mange venner her.» Nærmiljøet er dermed både et sted for trivsel og utrygghet.

Les også

Nevzat Arikan: Lekepark er ikke det rette for å snu utviklingen på Grønland

Grønland som problemområde

Oslo indre øst har lenge vært beskrevet som et problemområde. Mens journalister og forskere rundt 1990 beskrev området som en getto preget av forfall og med en konsentrasjon av innvandrere og sosial nød, kom politikere med ulike endringstiltak.

Grønland er en del av hovedstadens sentrumsområde og fyller mange andre funksjoner utover å være et boligområde med en sammensatt befolkning, som både rommer landets høyest andel barn i lavinntektsfamilier og langt mer velstående hushold. Området gjennomstrømmes døgnet rundt av folk som ikke bor der, men som jobber, er på besøk, bruker tjenester, butikker og serveringssteder – og ikke minst en rekke tilbud rettet mot utsatte grupper.

Utfordringer knyttet til det synlige rusmiljøet og kriminalitet henger tett sammen med sentrumsbeliggenheten, og effekten av fysiske endringer lokalt er dermed usikker. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved politikken med å skyve disse gruppene fra sted til sted. Det er heller ikke optimalt om de finner sin plass i de relativt få åpne uterommene i nabolag som fra før har mange utfordringer, inkludert svært mange utsatte unge.

I dag er området under Vaterlandsbroen på Grønland et mørkt og dystert sted, hvor narkotikaomsetningen dominerer. Arve Henriksen

Utrygghet

Det må understrekes at Aftenposten har trukket frem reelle problemer. Når avisen peker på at politiet skildrer at «[kriminalitets]situasjonen på Grønland har forverret seg, særlig det siste året», er det sannsynlig at dette vil ha negativ påvirkning på barn og unge som vokser opp i området.

Samtidig har den problemorienterte østkantdebatten produsert og, gjennom tiårene, reprodusert seiglivede områdestigma. Denne offentlige fortellingen påvirker bosteds- og skolevalg. Da vi i vår spørreundersøkelse spurte hva som kunne gjøre beboerne utrygge, viste for eksempel en grønlandsbeboer ikke bare til ansamlinger av unge menn, men også til medierykter.

Vi har sett det samme i andre nabolag i denne bydelen. Aftenpostens avisartikler kan bidra til at politikere og andre aktører handler, men også til at Grønlands problemrykte opprettholdes, med de konsekvenser dette får.

Sikksakk mellom dopselgere og hjemløse

Den 16 år gamle Abbas bor nord i Tøyenområdet, og beveger seg nesten daglig over en kilometer ned til Grønland for å møte venner. De kommunale boligene ligger tett i Abbas’ nabolag, og på veien møter han mange rusmisbrukere, dopselgere og hjemløse. Han synes de er ubehagelige, og de okkuperer lekeplassen til lillesøsteren, som er redd for dem. I tillegg er gater og parker preget av manglende vedlikehold og mye søppel.

Noen grønlandsbarn formidlet sine stedserfaringer på følgende måte:

«I Urtehagen er det farlig siden det er mange narkomane der, og noen ganger når de samler seg pleier det å være mange slåsskamper. Noen ganger er det ikke trygt å gå til skolen siden det pleier å være folk som bruker kniv mot hverandre og slåsskamper og mye politi som går rundt. Det er ekkelt og ubehagelig at det er fulle folk som går rundt og skremmer alle sammen. Det er mange narkomane som sover på skolen, det er ubehagelig.»

Oppgraderte uteområder, og tilbud som barnebibliotek, er det få som motsetter seg. Det er dessuten liten tvil om at de bidrar til å gjøre hverdagen enda bedre for de mange brukerne, selv om vi ikke vet mye om langsiktige effekter.

Må sørge for en god oppvekst

Det finnes altså ikke én helhetlig løsning på de sammensatte utfordringene på Grønland og i andre lignende områder. Samtidig er noen utfordringer viktigere å løse enn andre, og å sørge for gode oppvekstvilkår er definitivt blant dem.


Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Oda Simone Mancilla Leirvik: Grønland er et knust vindu

Les mer om

  1. Grønland
  2. Byplanlegging
  3. Oppvekst
  4. Oslo
  5. Forskning
  6. Kommunale boliger

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik skal Grønland og Tøyen løftes: Har pekt ut 22 prosjekter for å bedre nærmiljøet

  2. OSLOBY

    Han er en av Oslos yngste politiske ledere. Da han gikk hjem fra Rådhuset, kom angrepet uten varsel.

  3. DEBATT

    Riv Nylandsbrua og redd Grønland!

  4. DEBATT

    Vaterlandsparken er perfekt for narkotikakriminalitet

  5. DEBATT

    Narkotikaomsetning hindrer utvikling på Grønland

  6. DEBATT

    Grønland er et knust vindu