Etter legestreiken: Hvem vinner og hvem vil tape på en degradering av legerollen? | Agnethe Lund

Jeg advarer – dersom administrasjon og politikere får større kontroll over helseforetakene, vil pasientbehandling og prioriteringer i større grad styres etter økonomiske mål, skriver Agnethe Lund.

Politisk spill svekker norsk helsevesen. Tapt status for legeyrket kan få negative konsekvenser for både pasienter og helseforetak.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Byråkrater og politikere har jobbet lenge og målrettet for å svekke legers status. Man ønsker en føyelig stab av ansatte på alle plan i helsevesenet. Men dersom denne politikken lykkes, kan legeyrkets tapte status få negative konsekvenser for både pasienter og helseforetak.

Agnethe Lund

Helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) gikk langt i å antyde at arbeidsledighet var et mål for legegruppen han opplevde hadde altfor sterke kort ved forhandlingsbordet. Nedsnakkingen ble fulgt opp av Ansgar Gabrielsen (H), som i beste NRK-sendetid kalte leger grådige. At han som i praksis var helsearbeideres øverste leder, tillot seg slike krenkende kommentarer, var nytt og sannsynligvis del av en bevisst kommunikasjonsplan.

De grådige legene er skurken

Det er Spekter som har overtatt jobben nå, og Anne-Kari Bratten har gjort en formidabel innsats med å spre usannheter og forvirring om legers motiver for å gå til streik.

Helseminister Bent Høie (H) toer sine hender og slipper selv å komme med like tydelige karakteristikker som sine forgjengere.

Høie og Spekter spiller «good cop, bad cop», og de grådige legene er skurken. Det er ikke lett å bevise sin uskyld når man stadig blir satt på defensiven, det vet Spekter og rådgiverne til Høie.
Jo da, det er sikkert vanskelig å administrere en gruppe som selv har god kompetanse på det som skal styres. Og kanskje er legers ambisjoner noen ganger for store på vegne av enkelte pasientgrupper. Dessuten er det dyrt å betale for høyt kvalifiserte og ikke så lett erstattelige, fagfolk. Så hva gjør man for å få styring?

Planlagt nedsnakking av leger

Strategien for å svekke legemakten er å uttale de smålige følelsene som vekkes i møtet med autoritet og ressurser. Donald Trump er en aktuell mester på slik kommunikasjon – og det har en effekt. I denne sammenhengen tyder mye på at man har planlagt nedsnakkingen av leger i offentlig debatt. Mister legene anseelse, kan andre ta over prioriteringer og skyve legene til side i det medisinske beslutningshierarkiet.

Ønsker helseministeren virkelig at legejobbene i sykehus skal miste sin status til fordel for økt makt i byråkratiet?

Kanskje doktorene har fortjent stempelet de ofte får, som for mektige og arrogante? Men får du en sykdom, ønsker du sannsynligvis behandling hos en som er «høyt på strå» i systemet og har viet sin tid til å lære mest mulig om akkurat din tilstand. Og kanskje har noen leger god økonomi? Dersom legen din kjører biler i luksusklassen skal du vite at tiden for ekstra goder fra medisinsk industri eller i form av fet vaktbetaling, er over forlengst.

Null glamour på jobb, men rike erfaringer

Jeg har vært lege i 15 år og har jobbet på sykehus like lenge. Mitt fag er gynekologi og fødselshjelp. Det er ofte dramatikk på fødestuene om natten, og 19 timers vakter er i høyeste grad aktive selv om jeg er såkalt bakvakt. Ledige vakter er upopulære fordi vi kolleger også er ektefeller, foreldre og har egne behov – og fordi betalingen ikke er fristende nok. Det er null glamour på jobb, men mange rike erfaringer.
Så hvorfor dyrket Spekter fortsatt bildet av den overbetalte legen i konflikten som denne gang handlet om arbeidstid? For bevisst å svekke legers status!

Finansieringsmodellen har feilet

Jeg advarer – dersom administrasjon og politikere får større kontroll over helseforetakene, vil pasientbehandling og prioriteringer i større grad styres etter økonomiske mål. Det er vel og bra å holde utgiftene under kontroll, men dessverre har finansieringsmodellen i helseforetakene feilet.

For å spare penger skal de ansatte nå betale i form av uforutsigbar arbeidstid og individuelle kontrakter. Hva med å se på ledelsen og finansieringssystemet?

For å spare penger skal de ansatte nå betale i form av uforutsigbar arbeidstid og individuelle kontrakter.

Det kreves stor innsats av legene i våre helseforetak, og vi har vært for lite flinke til å synliggjøre verdien av legenes jobb. Pasientbehandling er bare en liten del av driften ved et sykehus.

Utdanning, forskning og kvalitetssikring er helt grunnleggende oppgaver helseforetakene har, og som leger tar. Dette gjør jobben variert og spennende, og det er en glede.

Men om jobben systematisk degraderes og snakkes ned av våre politikere, er det lett å miste motivasjonen til ekstra innsats. Og dersom arbeidsgiver skal ha større kontroll over legers liv og tid, kan dette presse en gruppe høyt kvalifiserte arbeidstagere til å velge andre jobbmuligheter.

Medisinsk beslutning uten legekunnskap

Ønsker helseministeren virkelig at legejobbene i sykehus skal miste sin status til fordel for økt makt i byråkratiet?

Konsekvensen kan bli at flere flinke spesialister, som først har fått en verdifull utdanning i det offentlige, drives over til den private helsesektoren.

Man vil få færre som orker å undervisere og forske. Får vi svakere fagmiljøer, blir kvaliteten på utdanning og pasientbehandling dårligere. Det er umulig å ta medisinske beslutninger uten legekunnskap, derfor trengs flere dyre sakkyndige i administrasjonen, som under Høie allerede vokser dag for dag.

Motivasjon er ikke nok

Å være lege og en del av et engasjert fagmiljø, er en sterk motivasjon i seg selv. Men politikere som vil svekke legers makt bør ikke føle seg trygge på at motivasjon er nok. Dersom Høie vil beholde de gode fagfolkene i helseforetakene, må han gi oss anerkjennelse og rimelige jobbforhold.

Leger skal ikke ha all makt, politikere skal prioritere og økonomien må være under kontroll.

Men en uthuling av legerollen truer den norske modellen – der flinke arbeidstagere velger å jobbe i et offentlig helsevesen med lik og god kvalitet for alle.

Det er en samfunnsinnsats som ikke bør snakkes ned!