Kronikk

Må jeg ta av meg hatten for myndighetenes vaksinestrategi?

  • Lina Linnestad
    Lina Linnestad
    Fastlege, spesialist i allmennmedisin

Det må være mulig å ønske seg en vaksinestrategi som i større grad tilpasses underveis, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad

Myndighetenes tiltak ser ut til å komme haltende etter, slik at viruset stadig har et forsprang.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det kjennes trygt og godt å bo i Norge. Vi har et solid sosialdemokrati og nyter en stor grad av åpenhet. Jeg kjenner ofte på takknemlighet for dette.

Ved pandemiens start i fjor fikk vi et godt eksempel på betydningen av stor tillit til tydelige myndigheter. Befolkningen viste innledningsvis enorm vilje til innsats slik at vi skulle få bukt med vår felles virusfiende.

Etter som månedene er gått, merkes det en betydelig «pandemitretthet» blant folk. I tillegg er det dessverre vanskeligere nå enn for ett år siden å se at myndighetenes strategier stadig er de mest hensiktsmessige.

Viruset har stadig forsprang

I sitt debattinnlegg i Aftenposten 11. mars hevder Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin, at vi, uansett politisk ståsted, bør uttrykke takknemlighet for valgene som er blitt tatt.

Han er glad for at han som fullvaksinert kan begynne å legge planer.

Dessverre representerer han som fullvaksinert en foreløpig liten gruppe. Og han er nok litt for rask når han mener at vi må beundre alle valgene som er blitt tatt.

Vi har så langt hatt få dødsfall i Norge. Men i et stort antall kommuner sees nå en skremmende økning av smitte.

Myndighetenes tiltak ser ut til å komme haltende etter, slik at viruset stadig har et forsprang. Dette virker også å gjelde vaksinestrategien.

Vaksinasjonsprogrammet

Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i fjor høst i oppdrag å organisere vaksinasjonsprogrammet.

De publiserte en rapport i november der de presenterte fem hovedmål i strategien:

  • Redusere risiko for død.
  • Redusere risiko for alvorlig sykdom.
  • Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur.
  • Beskytte sysselsettingen og økonomien.
  • Gjenåpne samfunnet.

Det ble etablert en ekstern ekspertgruppe for etikk og prioritering. I deres rapport ble fem verdier ble lagt til grunn: Likeverd, velferd, likhet, tillit og legitimitet. Man konkluderte med at risikogrupper, helsepersonell og mennesker i kritiske samfunnsfunksjoner skulle prioriteres.

Man tok høyde for at anbefalingen kunne endres med kunnskapsgrunnlaget.

Les også

Tirsdag kommer nytt vaksinescenario – Norge ligger etter Norden

Vaksinering av de eldste

Smittebegrensning ble ikke vurdert som et mål i strategien.

FHI har vurdert vaksinering av de eldste som den mest hensiktsmessige strategien hvis vaksinen bare i en liten grad beskytter mot smitte.

Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner om i hvor stor grad vaksinasjon reduserer smitte. Men studier har vist at mRNA-vaksiner raskt reduserer mengden av virus i luftveiene hos vaksinerte rhesusaper. Resultatene antyder dermed at noen av vaksinene vil hemme smittespredning.

I en pandemi der pågående forskning nødvendigvis sliter med å holde tritt med et hissig virus, må det være lov til forsiktig å anta at sannsynligheten for at vaksiner reduserer smitte, er betydelig.

Dette burde trolig spille en større rolle i prioriteringene. «Absence of evidence is not evidence of absence.»

Les også

Hva er veien ut av pandemien? Den ser trolig slik ut.

Endringen kommer sent

FHIs eksterne ekspertgruppe drøftet om man skulle prioritere lavest mulig dødstall eller lavest mulig antall tapte leveår.

De landet på første alternativ. Det var fordi de mente at vaksinefordelingen ville «påvirke adferd og velferd utover helse», slik at unngåtte dødsfall ville være det mest betydningsfulle. Dermed har vi nå en god dekning av de eldste i landet.

Man har forsøkt å fordele vaksiner etter likhetsprinsippet, slik at kommuner uten smitte tildeles forholdsvis like mange vaksiner som de mer utsatte områdene.

Således har vaksinedekningen ikke vært korrelert til smittetrykk. Særlig i Oslo har dette ført til stor frustrasjon.

Ifølge en artikkel i VG 17. mars er i underkant av 3000 av de 24.000 ansatte ved OUS fullvaksinerte. Mange av dem står midt i covid-stormen.

Det er vanskelig å forstå at syv av åtte av sykehuspersonell i hovedstaden fortsatt ikke er fullvaksinerte nesten tre måneder etter at første dose ble satt her i landet.

Ved å begrense smittetrykket i de hardest rammede områdene vil vi trolig i større grad klare også å beskytte Distrikts-Norge enn vi gjør med gjeldende strategi.

Noen hevder at det er galt å «premiere» deler av befolkningen som har høyt smittetrykk, med vaksiner. Jeg tviler på at de ser det slik selv. Befolkningstetthet er en åpenbar risikofaktor som man får gjort fint lite med.

FHI har nylig anbefalt en skjevfordeling av vaksiner etter smittetrykk, men flere har påpekt at denne endringen kommer sent og er for beskjeden.

Misforstått redsel for å forskjellsbehandle

Vi har lange kø-tradisjoner i Norge. Sniking blir uglesett. Regjeringen har ønsket å understreke dette ved å stille seg i vaksinekø på lik linje med alle andre. Ingen mennesker er verdt mer enn andre.

Det kan virke som om dette prinsippet har ført til en misforstått redsel for å forskjellsbehandle.

Folk flest ville nok ikke stille seg uforstående til at en håndfull av landets øverste ledere fikk gå foran i køen. Særlig når smittetrykket i Oslo er så stort og det viser seg vanskelig, selv for dem, å etterleve reglene.

Uhensiktsmessige valg

Frykten for å forskjellsbehandle ser ut til også å ha ført til andre uhensiktsmessige valg.

Selv om vi foreløpig ikke kjenner årsakene, viser statistikken tydelig at utenlandsfødte har vesentlig høyere smittetrykk og sykdomsbyrde enn den øvrige befolkningen (rapport fra FHI publisert 11. mars 2021).

Etter hvert som dette ble kjent, ville det kanskje være riktigere å prioritere vaksiner til denne gruppen før dem i helt smittefrie kommuner.

Ifølge ekspertgruppens råd er likeverd et prinsipp som ikke skal brytes ved å gjøre forskjell på folk med forskjellig hudfarge eller religion.

Dessverre har noen i denne sammenhengen blandet sammen enkel statistikk med rasisme.

I etterpåklokskapens tegn

De neste månedene og årene kommer trolig til å stå i etterpåklokskapens tegn.

Det er lett å kritisere når man ikke sitter i sentrum for valgene som tas.

All honnør til helsemyndighetene som det siste året har stått på mer enn det nok er mulig å sette seg inn i.

Det må likevel være mulig å ønske seg en vaksinestrategi som i større grad tilpasses underveis og ikke kommer haltende etter et aggressivt virus.


Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Vaksine