Kronikk

Torsdag velger Storbritannia konservativt – igjen | Jan Erik Mustad

  • Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder

Theresa May. Foto: Stefan Rousseau / TT / NTB Scanpix

Valget avgjøres av mediene, partilederne, etablerte tradisjoner og valgdeltagelsen. Derfor vinner Theresa May og De konservative valget i dag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Meningsmålinger viser at Jeremy Corbyns Labour den siste uken har tatt innpå Theresa May og De konservative, men det er neppe nok til å vinne valget. May vinner, men kanskje ikke så overlegent som det tidligere har sett ut til.

Jan Erik Mustad. Foto: Privat

Historien viser at målinger er upålitelige og uforutsigbare. Brexit-avstemningen i fjor og valget i 2015 er gode eksempler. Få målinger pekte i retning av Brexit og få viste flertall for De konservative i 2015. Ved begge anledningene var målingene feil.

Store feilmarginer

Det er overraskende hvor mye målinger blir kommentert og vektlagt i det politiske ordskiftet. Politikere vet at målinger går opp og ned. De er stolte når det går godt og bortforklarer når det går dårlig.

Politikerne vet at feilmarginene er store. De vet at folk svarer impulsivt og lite gjennomtenkt når meningsmålingsinstitutter ringer, og de vet at svarene er en direkte og øyeblikkelig respons på hendelser umiddelbart før målingen. Metodene inviterer til frimodige svar. På valgdagen tynger alvoret. Da spiller de andre forholdene inn.

Likevel domineres valgkampen av målinger. Da Theresa May i midten av april annonserte nyvalg, lå De konservative omtrent 20 prosentpoeng foran Labour og Jeremy Corbyn på målingene. Ledelsen på meningsmålingene var en av hovedgrunnene til at May utlyste nyvalg.

Men kan vi stole på at nesten 20 prosent av opinionen har endret partilojalitet i løpet av snaue to måneder, slik nye målinger nå antyder?

Meningsmålingene foregår ikke i valgkretsene, men nasjonalt. Dermed er ikke målinger direkte overførbare til resultatet i kretsene. Skal en basere prognosene på noe håndfast, som lokalvalgene 4. mai, tyder de på at May vinner valget. I Storbritannia handler det om å vinne valgkretser og dermed plasser i Underhuset.

Mediene betyr mest

Valgkamper består av hendelser som utfordrer partiene og deres ledere. Medienes tolkning av partiledernes håndtering av hendelsene er ofte viktigst for folk flest. I Storbritannia er mediene politisert. Avisene støtter ulike politiske partier, uten at de dermed er partiavhengige. Leserskaren til de forskjellige avisene er som oftest politisk inndelt.
Labour-tilhengere leser gjerne The Guardian eller The Mirror. Tilhengere av De konservative leser gjerne The Telegraph, The Mail, The Sun eller The Times, mens de sentrumsorienterte gjerne tyr til The Independent.

Jeremy Corbyn. Foto: ANDREW YATES/Reuters/NTB scanpix

Mediene velger ut informasjon fra valgprogrammer, valgdebatter og politiske taler. De presenterer sine vinklinger og bygger opp eller river ned partiledere. Derfor betyr det noe at partiledere opptrer selvsikkert, er velformulerte og har appell på TV og radio. Corbyn ble oppfattet som jordnær, lun og sjarmerende etter en TV-debatt. May ble oppfattet stiv, vaklende og usikker.

Personvalg

Også i moderne parlamentsvalg i Storbritannia stemmer flertallet på den personen de tror best kan styre landet. Lederen møter folket og dømmes ikke bare etter det som blir sagt. Partilederen dømmes også etter måten det blir sagt på og i hvilken grad lederen ser ut til å stå inne for budskapet. Partilederens karakter, formidlingsevne og troverdighet avgjør hvordan de blir vurdert. Kloke eller mindre kloke uttalelser kan styrke eller svekke en meningsmålingstrend.

Valgkampen har vist dette både for Corbyn og May. Da valget ble utlyst, trodde ingen at Corbyn kunne utfordre May. Etter Brexit i fjor har May gjentatt refrenget om behovet for et «sterkt og stabilt» lederskap. Velgerne fikk da også se en meget kompetent May i første del av valgkampen. Men da May annonserte sitt valgprogram, sto en mindre kompetent May frem.

Etter Brexit i fjor har Theresa May gjentatt refrenget om behovet for et «sterkt og stabilt» lederskap. Foto: STEFAN WERMUTH/Reuters/NTB scanpix

Et dårlig intervju med BBC, en klossete presentasjon av valgprogrammet og en svak forståelse av partiets egne politiske forpliktelser, gjorde at hun fremsto alt annet enn «sterk og stabil». Språk og fremtoning var ugjenkjennelig og hun mistet initiativ og regi over sin egen valgkamp.

I mellomtiden gjorde nederlagsdømte Corbyn og Labour det overraskende bra. Partilederen hadde fremstått keitete, språklig vaklende og politisk utopisk. Men så ble han lyttet til.

Han stilte i TV-debatter, noe May ikke ville. Han spøkte, smilte og lo da han deltok på arrangementer. Fra sin underdog-posisjon kunne han angripe May med lave skuldre. Han stilte gjentatte ganger opp for mediene, og ble i økende grad behandlet med respekt. Det styrket anseelsen hans i opinionen. Personduellen mellom May og Corbyn avgjør i stor grad valget.

Stemmer det vi alltid har stemt

Men historie og tradisjon er også viktig i Storbritannia. Øyriket er et tradisjonelt klassedelt og konservativt samfunn. Den historiske partilojaliteten stikker dypt og forutbestemmer i stor grad hva mange stemmer. Boområde, inntekt, formue, utdannelse og klassetilhørighet er faktorer som påvirker velgeradferden. Er du født inn i en Labour- eller en tory-familie, taler mye for at du stemmer etter familiens preferanser.

Selv om dette bildet er i ferd med å endres, spesielt blant de unge, har partiene fremdeles områder hvor de har sikre valgkretser – Labour i indre bydeler og De konservative på landsbygda i Sør-England. Her drives det ikke engang valgkamp, siden resultatet er gitt på forhånd.

Valgdeltagelsen

Valgdeltagelsen blir avgjørende for dagens resultat for de to store partiene, Labour og De konservative. I 2015 var den på 66 prosent. En lav fremmøteprosent har tradisjonelt gavnet De konservative på grunn av valgsystemet med enkeltmannskretser.

Det er flest hjemmesittere blant arbeiderklassen og de unge, og det taper Labour på. Partiet har mer støtte i den yngre generasjonen, mens De konservative har mer støtte blant velgere fra 50 år og oppover.

Frykten i år et at valgtrøtthet skal gi lavt fremmøte og dermed påvirke resultatet. Dagens valg er det tredje nasjonale valget på tre år.

La oss håpe at det blir avgjort av dem som stemmer og ikke av dem som sitter hjemme.

Les også:

  1. Les også

    Theresa May har spist opp høyrepopulistene. Det kan gi kjempeseier i juni.

  2. Les også

    Per Edgar Kokkvold: Theresa May viste sin styrke søndag

Les mer om

  1. Valg i Storbritannia
  2. Jeremy Corbyn