Kronikk

Til alle utlendinger: Her er de sosiale reglene du bør følge på 17. mai | Lorelou Desjardins

  • Lorelou Desjardins, jurist, forfatter, og politisk rådgiver I Regnskogfondet.

Nordmenn kan kanskje virke kalde, fjerne og tilbaketrukne til vanlig, men 17. mai slår de seg løs i ren og uforfalsket kollektiv glede, skriver franske Lorelou Desjardins. (ILLUSTRASJONSFOTO) Foto: Stein J. Bjørge

For en utlending kan 17. mai-feiringen minne om nasjonalsosialistisk inspirert propaganda. Så feil kan man ta.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Endelig kom 17. mai. Dagen alle hadde ventet på, siden påske. Norske flagg dukket opp overalt, og butikker begynte å selge nesten hva som helst i det norske flaggets røde, hvite og blå farger.

Jeg hadde lest mye om Norges nasjonaldag, men kunne ikke helt sette fingeren på hva som faktisk skulle skje denne dagen, eller hvorfor nordmenn var så ekstatisk opptatt av nasjonaldagen sin.

Kronikkforfatter Lorelou Desjardins er for mange best kjent som bloggeren «A frog in the fjord». Hennes utenfrablikk på Norge og nordmenn har gledet og provosert - her gir hun en innføring i sosiale koder for 17. mai. Les de seks reglene nederst i kronikken! Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

I Frankrike feirer vi nasjonaldag den 14. juli, da vi minnes at opprørerne tok Bastillen i 1789. Vi ser på militærparader på TV og går ut og ser på fyrverkeri om kvelden. Det er få flagg å se, bortsett fra på offentlige bygninger. Og det er det. Vi planlegger ikke ferien etter denne dagen. Det er bare enda en sommerdag med dårlige programmer på TV.

Nordmenn, derimot. Ikke bare er de veldig opptatt av å feire nasjonaldagen sin uansett hvor de er i verden (sjekk ut en hvilken som helst norsk ambassade på 17. mai), men den fører også med seg mange opphetede diskusjoner.

Hvert år er det minst én skandinavisk avis som starter en debatt om bruken av det norske flagget på nasjonaldagen. For her er det ikke bare et par flagg som blir heist, det er bokstavelig talt titusenvis av flagg som blir viftet med, hengt opp, brukt som kakepynt og til og med malt i ansikter.

Nasjonalsosialistisk inspirert propaganda?

For utlendinger som meg er denne utbredte bruken av flagg veldig uvant til å begynne med, og faktisk ganske sjokkerende. Frankrike har vært en svært imperialistisk nasjon, flagget vårt har vaiet mens vi har voldtatt, plyndret og invader andre land gjentatte ganger opp gjennom historien. Derfor bruker vi det i små doser.

De som bruker det, er (i beste fall) fotballfans og (i verste fall) høyreekstreme partier som (i aller verste fall) ser tilbake på nazistenes okkupasjon med nostalgi.

Utfordringen med Norges nasjonaldag er at når man ser høye, blonde, blåøyde mennesker i tradisjonelle antrekk som vifter frenetisk med flaggene sine og får barna til å marsjere i gatene, er det lett å konkludere med at dette minner om nasjonalsosialistisk inspirert propaganda.

Men det er faktisk noe helt annet. For Norge har en helt særegen historie og kultur, som du må ha i mente når du ser hvordan de feirer nasjonaldagen. Mens andre europeiske nasjoner som Frankrike og Storbritannia gjorde seg rike på kolonier, ble Norges skjebne avgjort i forhandlinger mellom dansker og svensker. «Hvem er det sin tur til å okkupere Norge?» så ut til å være spørsmålet på dagsorden.

Fattig og kolonisert folk

Norge hadde en kombinasjon av egenskaper som ikke hjalp dem nevneverdig: Barske værforhold med iskalde vintre, en uforutsigbar mengde solskinn og veldig lite areal som var egnet til jordbruk, noe som førte til en ustabil mattilgang. En spredt befolkning i et digert land, med terreng det er vanskelig å bevege seg i.

Til tross for alt dette gjorde Norge det bra frem til det fjortende århundret, takket være energisk handelsvirksomhet. Men i 1349 kom svartedauden til landet via Bergen, og mer enn halvparten av den norske befolkningen døde i løpet av mindre enn to år. Gjett hvordan det gikk med Norge etter det? Jo da, det var mange øde gårder hvor de overlevende kunne slå seg ned. Men alt i alt svekket pesten nasjonen både økonomisk, sosialt, demografisk og politisk.

Norge skrev sin grunnlov i 1814, men ble ikke virkelig uavhengig som nasjon før i 1905. To år etter Panama.

Nordmenn har med andre ord vært et fattig og kolonisert folk i ganske nær fortid. Og de greide seg. De rev seg løs først fra Danmark og så fra Sverige. Og senere fra Tyskland. De ble fri igjen, men de var fortsatt fattige. Og så fant de olje.

Utlendinger må lære de sosiale kodene

Til tross for at Norge i dag er et av de rikeste landene i verden, har nordmenn beholdt en del uttrykk fra tiden som fattige vasaller. Uttrykket «svin på skogen», for eksempel, stammer fra tiden da danske tjenestemenn kom for å kreve inn skatt som ble beregnet etter gårdbrukerens eiendom og velstand.

Bøndene sendte noen av dyrene inn i skogen for å slippe å betale skatt på hele buskapen. Det jeg skal frem til, er at det selvstendige, stolte, frie og rike landet Norge er noe nytt. Veldig nytt.

Så ja, nordmenn er stolte av landet sitt, og de er nasjonalistiske, og de viser det spesielt tydelig på 17. mai. Men ikke på en fascistisk Norge-for-nordmenn-måte, men mer en endelig-er-vi-fri-måte.

Jeg mener at nordmenn virkelig fortjener å vifte med flaggene sine, hylle seg inn i dem, pynte kaker med dem og la barna gå I tog i gatene på den ene dagen da de kan uttrykke sin glede over å være fri og sin stolthet over å være det de er: nordmenn.

«Så hvis vi er fri, kan vi gjøre absolutt hva vi vil denne dagen?» spurte jeg. «Kan vi danse i gatene, kle oss ut som klovner og gå på stylter og bade nakne i fjorden?» «Mmm, nei. Ikke så fri», svarte Ingebjørg. Selvfølgelig ikke…

I likhet med alt annet som involverer mer enn én person, er det sosiale regler som må følges også på 17. mai. Alt dreier seg om tradisjon. Og sosiale koder. Og som utlending måtte jeg lære meg dem, for til tross for alt nordmenn fortalte meg, var det aldri like opplagt for meg som det var for dem.

Les også

Er nasjonaldagen uskyldig og sjarmerende eller farlig nasjonalistisk? Inkluderende eller ekskluderende? Kommentar av Knut Olav Åmås

Her er de sosiale reglene jeg anbefaler alle utlendinger å følge på den norske nasjonaldagen:

Regel nr. 1: Kle deg pent.

Nordmenn vil gå i bunad, som er nasjonaldrakten deres, og hver krik og krok av landet har sin egen versjon. Som utlending hadde jeg selvfølgelig ingen slik bunad, og da sier regelen at menn må gå i dress og kvinner i andre penklær.

Det at du er utlending, er ikke god nok grunn til å vise deg i hverdagsklær eller flipflops den dagen.

Du kan stille med en fryktelig bakrus eller til og med være full fra festen kvelden før, men du må være pent kledd. Jeg synes utlendinger kan gå i nasjonaldrakten fra sitt eget land.

Jeg har sett mange innvandrere stå i sin aller fineste stas og vinke til barna som stolt går i barnetoget. Jeg synes det er et nydelig uttrykk for multikulturelt fellesskap og aksept og fredelig sameksistens når pakistanere, somaliere og nordmenn står side om side, alle i sine fineste antrekk. Av og til lurer jeg på om ikke de også feirersin egen frihet, for mange av dem har flyktet fra krig og funnet fred i Norge.

Regel nr. 2: Ta med deg et norsk flagg.

Jeg vil ikke anbefale utlendinger å ta med seg sitt eget lands flagg. Enkelte nordmenn blir veldig irriterte over å se disse fremmede flaggene på 17. mai.

Les også

- Veldig rart å gå med andre flagg enn det norske

«Dette er VÅR dag, ikke din», har jeg ofte fått høre. Og de har i grunnen rett. Dette er ikke et møte i FN. Det er den norske nasjonaldagen.

Regel nr. 3: Drikk. Masse.

Fra tidlig om morgenen, eller gjerne kvelden før. Bare så du er på samme nivå som alle andre som nyter denne dagen. Nordmenn er ikke verdens mest sosiale og avslappede folkeferd når de er edru, så det hjelper med et lite løft, så de kan føle seg virkelig fri.

Regel nr. 4: Gjør din plikt.

Det i betydningen dugnad, enten det er på borettslag eller på skolen til barna dine.

Merk at regel 3 og regel 4 gjensidig utelukker hverandre, for du må ikke finne på å drikke under en dugnad på en barneskole. Jeg har aldri påstått at 17. mai er like morsom for foreldre som den er for en ung, urban yrkeskvinne uten barn.

Regel nr. 5: La deg rive med.

Dette er den eneste dagen i året da nordmenn ikke tenker på fremtiden, huslånet, hvor de skal dra i ferien, hva de må reparere på hytta, eller hvor mange mil de skal gå på ski i vinter.

De kan kanskje virke kalde, fjerne og tilbaketrukne til vanlig, men denne dagen slår de seg løs i ren og uforfalsket kollektiv glede.

Regel nr. 6: Omgi deg med nordmenn.

De tar deg med på det som skjer, og lager nydelig 17. mai-frokost. Du får se dem lykkelige og muntre, og de kan forklare deg alt du trenger å vite om feiringen av dagen da grunnloven ble signert på Eidsvoll. Ikke omgi deg med bare utlendinger denne dagen, da får du ikke en ordentlig følelse av hva nasjonaldagen betyr for nordmenn, og du får ikke sett den gjennom deres øyne.

Personlig elsker jeg denne dagen fordi gleden du ser og hører i Norges gater, er så intens at det føles som en ren, kollektiv lykkerus.

Selv om det kan snø denne dagen, og ikke bare på toppen av Galdhøppingen. Sånn er den norske nasjonaldagen!

Teksten er et redigert utdrag fra boken «En frosk i fjorden – Kunsten å bli norsk» (2017).

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. 17. mai
  2. Propaganda
  3. Norge
  4. Kronikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    – Nordmenn har strenge regler for hva de kan og ikke kan på tur

  2. KRONIKK

    Når ble Norge født?

  3. KULTUR

    Hva er typisk norsk? At vi gråter i offentligheten, mener den amerikanske forfatteren.

  4. OSLO

    Neste uke skal pakistansk barnetog gå i Karl Johans gate

  5. SID

    Gnagsår, stresset og litt for liten bunad? Dette er en hyllest til deg!

  6. KULTUR

    Sydd i Kina? Spiller ingen rolle mener disse kundene, bare bunaden er fin.