Kronikk

Politikerne står feigt i skyggen når barnevernet er skyteskive | Mimmi Kvisvik og Elisabeth Gording Stang

  • Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO)
  • Elisabeth Gording Stang, professor i rettsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus

På lik linje med at du er sikret hjelp av en lege når du oppdager en svulst, skal du som barn og foreldre være trygg på at du får kompetent hjelp fra barnevernstjenesten, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto) Fotolia/NTB Scanpix

Saksbehandlere i barnevernet opplever å stå alene når tjenesten kritiseres for å svikte barna.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange barn får ikke hjelpen de trenger og har krav på fra barnevernet. Dette bekreftes av ansatte i barnevernstjenesten, i flere tilsynsrapporter og av forskning. Situasjonen er kritisk og uakseptabel.

Det er også uakseptabelt at ansatte blir skyteskiver i offentlig debatt, samtidig som ansvarlige politikere og kommuneledelse står feigt i skyggen. Nå forventer vi at de tar et aktivt ansvar, og går i bresjen for et krafttak for barnevernet.

Forbundsleder Mimmi Kvisvik, Fellesorganisasjonen.

Blir stående alene

Stortinget har bestemt at vi skal ha et barnevern. Barnevernstjenesten er den instansen som er satt til å ta vare på de mest sårbare barna. Den skal i første hånd hjelpe utsatte barn og bistå foreldre i å takle foreldrerollen på en god måte.

Saksbehandlere i barnevernstjenesten har en av de viktigste jobbene i samfunnet, men opplever å stå alene når tjenesten kritiseres for å svikte barna.

Professor i rettsvitenskap, Elisabeth Gording Stang, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Politisk ansvarsfraskrivelse

Istedenfor at politikere og ledere tar ansvar for den kritiske situasjonen barnevernet er i, ser vi at ansvaret flyttes nedover til den enkelte ansatte.

Hun som hver dag står i dilemmaer og må ta svært vanskelige valg. Hun som må velge mellom å hjelpe ettåringen, fireåringen og tiåringen fordi tiden ikke strekker til.

  • Barnevernet er også kritisert av fagfolk fra ulike hold: Leverte bekymringsmelding til regjeringen

I tillegg møter hun kritikk fra fortvilte foreldre, får kritikk fra arbeidsgiver for ikke å holde budsjettet eller overholde fristene, opplever å bli blir hengt ut i mediene og mottar grove trusler på nett mot seg og sine barn. Dette blir det ikke et bedre barnevern av!

Stort frafall

Når ansatte sykmelder seg og en av tre velger å slutte i tjenesten i løpet av et år (SSB 2015), er det til syvende og sist dem barnevernet er satt til å hjelpe – barna og deres familier – som blir taperne.

I for eksempel tilsynsrapporten om Land barnevernstjeneste, kommer det frem at det er blitt varslet om kapasitetsproblemer og utfordringer i barnevernstjenesten over tid og at kommunene Nordre og Søndre Land er kjent med utfordringene.

Istedenfor at politikere og ledere tar ansvar for den kritiske situasjonen barnevernet er i, ser vi at ansvaret flyttes nedover til den enkelte ansatte.

Likevel velger kommunene ikke å gjøre noe. Hvorfor er det ikke kommunenes politiske ledere som sover dårlig om natten, når det er dem som har ansvaret for rammene og ressursene den kritiserte barnevernstjenesten jobber under?

Bemanningsnorm gir tid til barna

FOs barnevernsundersøkelse fra 2015 viser at ca. 80 prosent av ansatte i kommunalt barnevern opplever at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Vi kjenner til saksbehandlere som har ansvar for mellom 30 og 50 barn hver – på en gang. I tillegg må de følge opp bekymringsmeldinger.

I 2015 fikk barnevernet nærmere 54.400 meldinger om barn. Det sier seg selv at det da blir vanskelig å ha nok tid til å hjelpe alle på en god måte, noe som er svært alvorlig og kritikkverdig.

Sammen med Fagforbundet krever vi derfor en veiledende bemanningsnorm som gir den ansatte nok tid til å jobbe kvalitativt godt og faglig forsvarlig. Derfor bør de ansatte ikke ha ansvar for flere enn 9–15 barn hver. Tid kan ikke være et luksusgode for dem som skal jobbe med utsatte barn.

Krav om kompetanse må lovfestes

Nærmere 80 prosent av de ansatte i kommunalt barnevern er utdannet barnevernspedagog eller sosionom. Dette er de to eneste utdanningene som fullt ut kvalifiserer til å jobbe i barnevernstjenesten. Likevel er det opp til hver kommune å velge hvem de ansetter. Slik kan det ikke være!

På lik linje med at du er sikret hjelp av en lege når du oppdager en svulst, skal du som barn og foreldre være trygg på at du får kompetent hjelp fra barnevernstjenesten. Krav om kompetanse må derfor lovfestes. Når kommunene ikke er seg sitt ansvar bevisst, må lovgiver overta.

Lovfest kommuneledelsens ansvar!

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å tilrettelegge tjenestene slik at pasientene gis et verdig tjenestetilbud. Loven pålegger kommunene å sikre at ansatte blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og å sikre tilstrekkelig kompetanse i tjenesten.

Tiden er overmoden for å få en tilsvarende bestemmelse i barnevernsloven.

Hvor er krafttaket for barnevernet?

Vi har sett politikere gå sammen om et krafttak for skole og helsevesenet. Regjeringen lover barnehagene både tilstrekkelig kompetanse og bemanning for å sikre at barna får det beste tilbudet.

Når man ikke får tak i kvalifiserte ingeniører i en kommune, skrur man opp lønnen og tilbyr goder for å få søkere. Når helseforetak eller skole ikke leverer, er det ikke sykepleierne, radiologene eller lærerne som får skylden.

Vi ønsker en autorisasjonsordning for ansatte i barnevernet, på lik linje med det helsetjenestene har.

Det er systemet og ledelsen som må ta ansvaret, og politikere kommer raskt på banen med tiltak. I helsevesenet må ansvarlige av og til ta hatten sin og gå.

Det at politikerne ikke tar noen av disse virkemidlene i bruk når det er svikt i barnevernstjenesten, er både skuffende og opprørende. Hva er årsaken til unnfallenheten?

Gi oss et barnevernsløft som monner!

Nå er det på høy tid med et solid krafttak for barnevernet. I tillegg til lovfesting av ansvar, kompetanse og en veiledende bemanningsnorm, er vi avhengig av at barnevernstjenesten generelt tilføres langt flere ressurser.

Det må bli mer tid til etterutdanning, faglige refleksjoner og veiledning av nyansatte. Vi ønsker videre at det innføres en autorisasjonsordning for ansatte i barnevernet, på lik linje med det helsetjenestene har. Alt dette vil tilsammen sikre barn, unge og deres foreldre et best mulig barnevern.

Man får ikke bedre barnevern enn det man er villig til å betale for. Hvor mange flere barn, foreldre og ansatte må lide under politikernes ansvarsfraskrivelser før vi får et krafttak for barnevernstjenesten som monner?

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Barnevern
  3. Søndre Land
  4. Tilsynsrapport
  5. Kronikk

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av