Kronikk

Fire råd til deg som vil knuse glasstaket

  • Hanna Nyborg Støstad, stipendiat i biologi, Naturhistorisk museum
  • Siri Birkeland, stipendiat i biologi
  • Lene Liebe Delsett, stipendiat i paleontologi
  • Nanna Rosing-Schow, stipendiat i mineralogi
Kvotering veier opp for ubevisst diskriminering som kan bremse for kvinner i ansettelsesprosesser, skriver kronikkforfatterne.

Menn er «intelligente», kvinner «hyggelige»: Kjønnsfordelingen i akademia er skremmende skjev.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Du trodde kanskje tiden da kvinner ble antatt å være intellektuelt underlegne var forbi? Tro om igjen!

Kjønnsfordelingen i akademia er skremmende skjev. Over halvparten av studentene og doktorgradsstipendiatene er kvinner, mens kun en fjerdedel av professorene er det. Av 13 senterledere for de nylig tildelte Sentrene for Fremragende Forskning er det bare to kvinner, begge i samarbeid med en mann.

Øverst fra venstre: Lene Liebe Delsett, Hanna Nyborg Støstad, Siri Birkeland og Nanna Rosing-Schow.

Dette har selvfølgelig flere årsaker, men mye tyder på at gamle fordommer fortsatt regjerer – både hos menn og kvinner.

Dyster statistikk
Nærmere 70 prosent av alle europeere (både menn og kvinner) mener at kvinner ikke har det som trengs for å få en høyere vitenskapelig stilling. En rykende fersk studie fra det prestisjetunge tidsskriftet Science viser at slike stereotyper knyttet til intellektuelle evner oppstår tidlig: allerede i seksårsalderen har jenter mindre sannsynlighet enn gutter for å tro at noen av samme kjønn er «veldig, veldig smarte».

Når såpass mange mennesker har et grunnleggende skeptisk syn på kvinners evner, blir det selvfølgelig vanskeligere for kvinner å overbevise ansettelseskomiteer og fagfeller om at de kan hevde seg. Det blir færre gode forbilder for unge jenter, og den onde sirkelen er komplett. Finnes det noen måte å løse floken på?

Her presenterer vi fire konkrete tips som vi vil formidle til unge kvinner (og menn!) i akademia.

1. Ta en likestillingssjekk på anbefalingsbrevet
I ansettelsesprosesser er det vanlig å bruke anbefalingsbrev som et ledd i å vurdere søkerne. Flere forskningsprosjekter har vist at det er store forskjeller i hvordan disse blir skrevet for menn og kvinner.

For menn brukes det i langt større grad konkrete prestasjoner og ord («intelligent», «har skrevet åtte artikler») for å vise at han er egnet til jobben, mens det for kvinner er vanligere med generelle termer («hyggelig», «god til å samarbeide»).

Kvinner har syv ganger så stor sannsynlighet for å få privatlivet sitt nevnt i et slikt brev.

Kvinner har også syv ganger så stor sannsynlighet for å få privatlivet sitt nevnt i et slikt brev. For å øke sjansene for å komme til intervju, bør oppmerksomheten være på prestasjoner. Dette er noe som relativt enkelt kan bedres ved å gjøre både skrivere og lesere av slike brev oppmerksomme på problemet. Å selv lage et utkast til anbefalingsbrev som referansen kan ta utgangspunkt i, kan også gi mer kontroll på hva det vil inneholde.

2. Vær stolt hvis du får jobb via kvotering

Nesten ingenting vekker mer følelser i likestillingsdebatten enn kvoteringstiltak. Mange mener at det er urettferdig om et av kjønnene får en «fordel» under utvelgelsen til en jobb. Det som ofte blir glemt er at slike tiltak veier opp for ubevisst diskriminering som kan bremse for kvinner i slike ansettelsesprosesser.

I en amerikansk studie i 2012 fikk senioransatte tilsendt identiske jobbsøknader til en fiktiv jobb, men med ulikt navn og kjønn. I gjennomsnitt vurderte både kvinner og menn den mannlige søkeren, John, til å være mer betydelig mer kompetent og «ansettelsesbar» enn den (identiske) kvinnelige søkeren, Jennifer.

Hvis kvinner allerede i utgangspunktet stiller svakere enn menn på grunn av sitt kjønn, er det rimelig at kvinnen blir valgt om to søkere har «tilnærmet like kvalifikasjoner». Ikke bare fordi det er samfunnsmessig fordelaktig, men fordi sjansen er stor for at hun faktisk er mer kvalifisert enn mannen, men har fått en strengere vurdering på grunn av ubevisste holdninger hos ansettelseskomiteen.

Det er altså all grunn til å gå med hodet hevet om man får en jobb via kvoteringstiltak.

Det er altså all grunn til å gå med hodet hevet om man får en jobb via kvoteringstiltak. Vær stolt over tildelingen og fortell andre hvorfor!

3. Gjør opprør mot gutteklubben grei
Hvem får prisen som «månedens forsker» i forskergruppen når de som bestemmer tildelingen er en gjeng med mannlige kamerater? Hvem blir ringt om medforfatterskap? «Gutteklubben grei» er et litt forslitt uttrykk, men klubben lever fortsatt i beste velgående.

En norsk studie viser at 75 prosent av menn ville likt å samarbeide med den ambisiøse Hans, men kun 36 prosent med identiske, ambisiøse Hanna. Videre ville 60 prosent tatt en øl med Hans, men 44 prosent med Hanna.

Når karrièrekvinner blir dårligere likt enn karrièremenn, og ikke blir invitert med av mennene, blir det lett at mennene hjelper hverandre frem, mens kvinnene må kjempe sine egne kamper.

Dette er vanskelig farvann å navigere i, men etterspør gjerne kriterier og begrunnelser for utnevnelser eller priser. Nominer kvinner til priser, stillinger og som foredragsholdere. Og ikke minst – kan dere finne på noe sosialt som alle kan være med på?

4. Tør å være eksperten
80 prosent av de politiske ekspertene som ble sitert i New York Times om presidentvalgkampen i USA i 2016, var menn. Det er mange grunner til det – det finnes færre kvinner i slike seniorposisjoner, og journalister kan også ha fordommer. Den tidligere nevnte studien viste også at jenter helt ned til seks år unngår aktiviteter for «veldig, veldig smarte barn», og da er det kanskje ikke overraskende at kvinner også senere i livet vil unngå å ta på seg «ekspertjobber».

Vi vil oppfordre alle kvinner til å tørre å stille opp i offentlige debatter, som kommentatorer i mediene og som foredragsholdere.

Vi vil oppfordre alle kvinner til å tørre å stille opp i offentlige debatter, som kommentatorer i mediene og som foredragsholdere. Det er viktig både for egen karrièreutvikling og for at vi skal få flere kvinnelige rollemodeller.

Ha selvtillit på at du faktisk vet mye om et tema og kan bidra til en debatt, selv om det kanskje finnes andre som kan enda mer enn deg.

All forskning på fordommer mot kvinner, ansettelser og tildeling av penger indikerer at vi ikke kan stole på at kjønnsbalansen i akademia går seg til av seg selv. Vi er kommet langt, men vi er ikke i mål – la oss fortsette å fokusere på både små og store aspekter ved likestilling!

Les også:

Les også

  1. Dronningen: Langt igjen til likestilling

  2. To land ligger foran Norge i «verdensmesterskapet i likestilling»

  3. I akademia får du lite belønning for å skrive og snakke så folk skjønner det | Silje Bringsrud Fekjær

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Diskriminering
  3. Akademia