Kronikk

La oss feire klimaavtalen fra Paris. Deretter kan vi brette opp ermene | Tine Sundtoft

  • Tine Sundtoft (h)
Vi erfarte sterke motsetninger mellom fattige og rike land ... Men verden fikk en historisk avtale, skriver Tine Sundtoft, som sammen med energi- og utviklingsminister James Fletcher fra øystaten St. Lucia ledet forhandlingene om avtalens ambisjonsnivå.

Vi har en jobb å gjøre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Parisavtalen gir et klart signal: Verden skal gjennom et grønt skifte.

Da trenger vi et næringsliv som vil satse på lavutslippsløsninger og grønn teknologi.

Og vi trenger politikere som legger forholdene til rette.

Da jeg dro fra hotellet sist lørdag morgen ut til konferansesenteret utenfor Paris, hadde jeg byttet ut drakten med kjole. Jeg var klar for fest. Samtidig var jeg forberedt på det verste. En fiasko i Paris hadde vært et hardt slag for FN-sporet.

Under den avsluttende høynivåuken ba klimaforhandlingenes president, den franske utenriksministeren Laurent Fabius, energi— og utviklingsminister James Fletcher fra øystaten St. Lucia og meg om å lede forhandlingene om avtalens ambisjonsnivå.

Sterke motsetninger

Vi gjennomførte samtaler med grupperinger for alle verdens land. Vi ledet forhandlinger og sonderinger gjennom lange dager og enda lengre netter.

Vi erfarte sterke motsetninger mellom fattige og rike land.

Det er land som vil ha en sterk juridisk bindende avtale. Andre land vil aldri godta at verdenssamfunnet skal bestemme over deres nasjonale politikk. Noen vil ha kompensasjon for å omstille økonomien sin. Andre vil ha rett til fortsatt å bruke fossile energi for å skape den velstand og vekst rike land har hatt i årtier.

Verden fikk en historisk avtale

Men verden fikk en historisk avtale. Når 195 land skal bli enige, vil ingen land kunne få gjennomslag for alle sine primære standpunkter. Jeg er fornøyd:

  • Vi fikk en avtale der de viktigste kravene Norge hadde med til Paris, er ivaretatt.
  • Vi fikk inn en visjon om globale nullutslipp innen dette århundret.
  • Vi fikk på plass at alle land skal komme tilbake hvert 5. år og levere nye klimamål. Landenes innsats skal økes over tid.
    Vi fikk et rapporteringssystem som gjør at vi kan forstå og sammenligne rapportene om utslippskutt fra de ulike landene. Dette gjør at vi kan måle fremgangen mot nullutslippsvisjonen.

Norge spilte en viktig rolle

Jeg er stolt over den jobben det norske forhandlingsteamet gjorde i Paris. Det er ikke tvil om at Norge spilte en viktig rolle.

Noen påpeker at avtalen er ikke tilstrekkelig til å nå to-graders målet. De har rett. Men den er en begynnelse.

Ikke minst gir Parisavtalen viktig signal til næringslivet: verden skal gjennom et grønt skifte. Vi trenger lavutslippsløsninger. Vi trenger grønn teknologi. Den som begynner i dag, kan være morgendagens vinner.

Samme kveld som utenriksminister Fabius ba Norge om å bidra i forhandlingene, deltok jeg i en middag i den britiske ambassadens residens. Det var inspirerende å høre Paul Polman i Unilever – et stort internasjonalt selskap – fortelle om hvordan næringslivet må bidra til et grønt skifte. Klimaet er en for stor utfordring for verden til å overlate til politikerne alene, var hans budskap.

Les også:

Les også

Men regjeringen vil ikke stoppe oljevirksomheten i nord

Store selskaper tar ansvar

Noen timer før avtalen ble vedtatt sendte han ut følgende budskap på Twitter: Parisavtalen vil gi større innovasjon innen nullutslippsteknologi og forretningsmodeller. Den vil drive frem enorme endringer. Regjeringene må vedta den i dag.

I dag ser vi at store internasjonale selskaper som Coca-Cola, Ikea og Google signaliserer vilje til å redusere sine CO2-utslipp. De tar ansvar. De viser vilje til endring.

Også i Norge ser jeg bedrifter som tar ansvar og ser muligheter for vekst på nye områder. De satser på klimavennlige og miljøeffektive løsninger.

Ta Posten, Ruter og Elkem som eksempel:

  • Posten Norge vil erstatte fossilt drivstoff i lastebiler i tungtransporten i Norge med fornybar diesel. 900 av deres lastebiler skal gå på diesel som blant annet er laget av slakteavfall og brukt frityrolje.
  • Ruter har som mål at alle deres transportmidler skal kjøre på fornybart innen 2020. Slik skaper de konkurranse blant sine leverandører om å levere de beste elektriske bussene.
  • Elkem har igangsatt et forskningsprosjekt som de mener kan legge grunnlag for fullskala produksjon av ferrolegeringer uten netto utslipp av CO2.

Regjeringen vil bidra

Det handler om å redusere egne utslipp og bruke energi mer effektivt. Det handler om å bygge markeder for lavutslippsløsninger.

Regjeringen vil bidra til å legge forholdene til rette for at denne utviklingen skal fortsette. Og vår satsing på null— og lavutslippsbiler vekker internasjonal interesse.

Forskning, utvikling og etablering av pilotanlegg, der det offentlige er med på å dele kostnader og risiko, må til for å lykkes. For å få til en tydelig og sterk satsing på teknologiutvikling har staten en viktig rolle i å redusere risiko og barrièrer for den enkelte bedrift.

Regjeringen ønsker høy fart på innovasjon og utvikling

I år styrket vi derfor virkemiddelpakken på energi og klima. Vi styrket både Enova og Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Neste år øker vi bevilgningen til virkemiddelapparatet på disse områdene igjen.

Regjeringen ønsker høy fart på innovasjon og utvikling. Vi har fremhevet fem innsatsområder i klimapolitikken: Utvikling av lavutslippsteknologi i industrien. Satsing på fornybar energi. Karbonfangst og – lagring. Grønn skipsfart og til slutt transport.

Les også

Hvilke land kan vi stole på når klimaavtalen fra Paris skal settes ut i livet? Mitt svar er EU - og kanskje Norge

, skriver økonomiredaktør Ola Storeng.

Utfordrer norsk næringsliv

Men næringslivet må også ta ballen. Det skal gjøres milliardinvesteringer i grønn teknologi i årene fremover.

Jeg vil utfordre hver eneste norske bedrift: Hvilke muligheter har dere til å bidra i det grønne skiftet? Hva er deres ambisjoner og muligheter de neste årene?

Norge – og vår viktigste handelspartner, EU – sier at vi vil ta grep for å redusere karbonintensiteten og kutte utslipp. Det gjør også andre av verdens store økonomier.

På under femten år skal verdens nest største økonomi, Kina, stanse veksten i sine klimagassutslipp. USA skal redusere sine utslipp betydelig.

Avtalen i Paris gir energi og tro på at lavutslippssamfunnet er mulig å nå

Prisen på strøm fra sol og vind faller dramatisk og konkurrerer allerede i enkelte land med gass— og kull. Batterier blir stadig bedre. Nye teknologiske løsninger utvikles på en rekke områder. Vi må bruke ressurser og energi mer effektivt. Flere og flere land får strengere klimapolitikk. Teknologiutviklingen og klimapolitikken trekker i samme retning.

Noen sier at avtalen i Paris er for svak. Andre sier opprømt at verden har tatt et stort skritt i riktig retning. Vi er ikke i mål. Vi har langt igjen. Men avtalen i Paris gir energi og tro på at lavutslippssamfunnet er mulig å nå. Jeg slutter meg til de sistnevnte.

På Twitter: @TSundtoft

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om Parisavtalen her:

Les også

Den er bedre enn noen klimaavtale noen sinneø. Men den stanser ikke klimaendringene. Akkurat som forventet

, skriver Ole Mathismoen i denne nyhetsanalysen.De mest effektive tiltakene kan bli dyre:

Les også

  1. Slik kan Norge nå klimamålene

  2. Paris-avtalen: Et stort fremskritt

, skriver Aftenposten på lederplass.

Les mer om

  1. Kronikk