Kronikk

Gi konkurrentene en erstatning og Regjeringen en tenkepause. Avlys Regjeringskvartalet-prosessen. | Didrik Hvoslef-Eide

  • Didrik Hvoslef-Eide
    Didrik Hvoslef-Eide
    Sivilarkitekt MNAL og byplanlegger

Når Statsbygg, slik det nå er dokumentert, har begått formelle feil i henhold til etikk og lovverk, er det god grunn til å avlyse hele prosessen, mener kronikkforfatter. Foto: Arne Nøst

Vi kan håpe neste generasjon planleggere gjør en bedre jobb.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Prosessen og svarene i utformingen av det nye Regjeringskvartalet har med god grunn skapt opprør.

Det er dokumentert at vinnerforslaget, «Adapt» av prosjektgruppen Team URBIS, har hatt urimelige fordeler i kontakt med Statsbygg. Arkitektfirmaet Team G8+ har sendt en formell protest til Statsbygg, noe som støttes av flere av landets mest erfarne arkitekter.

Uansett utfallet av en eventuelle rettssak, står vi fortsatt overfor et problem som ikke lar seg løse med et oppdragsbytte eller en omkonkurranse. Det er gitt gale svar på basale spørsmål.

Statsbygg burde ha «lært»

Det er ikke første gang Statsbygg kommer skjevt ut. Det er nok å minne om den første konkurransen om utformingen av Vestbaneområdet. Den største feilen var, som for Regjeringskvartalet, et overdimensjonert program. Dette burde en profesjonell jury ha stoppet eller justert.

Problemene ballet på seg under juryeringen, og kulminerte med den utpekte førstepremien. De hadde presset inn volumet på en for liten tomt. Protester kom unisont fra de andre konkurrentene da Statsbygg måtte redusere programmet og engasjerte prisvinnerne videre med et helt nytt konsept.

Didrik Hvoslef-Eide er sivilarkitekt. Foto: Wasim Riaz

Til overmål ble det påvist nære forbindelser mellom jury og de premierte, og det hele kollapset. Historien gjentar seg, og mye tyder på at den floken som har oppstått i Regjeringskvartalet, gir oss akkurat den pausen som også var nødvendig på Vestbanen.

En «lærebok» i planlegging

Gale svar på basale spørsmål forflater designprosessen til ren sjablong-arkitektur. Slik sett er det helt likegyldig hvem som vant av de to finalistene i Regjeringskvartalet. Det blir en sak for juristene.

Fysisk samfunnsutvikling, i prinsippet sted- og byutvikling, kan samles i tre spørsmål:

  1. Ut ifra hvilke forutsetninger?
  2. I hvilken hensikt?
  3. På hvilken måte?

Bare siste ledd handler om arkitektur.

Gis det gale svar i første ledd, vil man kunne gå seg programmessig vill med hensikt og muligheter, og siste svar kan i verste fall bli helt meningsløs arkitektur.

Men selvsagt ikke alltid!

For oss som flyr ofte har vi stor glede av den form som er gitt den nye Gardermoen. I siste nummer av vårt fagblad Arkitektur N, får denne også toppkarakter. Det store volumet forteller oss at vi er de mest flyvende i forhold til folketallet, men også med størst utslipp av Co₂ pr. person. Dette er så vidt antydet i alt skrytet.

Teamet bak Gardermoen har altså på en glimrende måte besvart siste ledd i prosessen — på hvilken måte.

Tatt i betraktning kvaliteten på selve produktet, er det trist at alle andre spørsmål er besvart feil, og for en gangs skyld frifinnes arkitektene. Det gjelder i hovedsak lokaliseringen.

Eksempelet Gardermoen

I en kronikk i Aftenposten 1. november 2015, advarte biologiprofessor Dag O. Hessen om en videre utvikling av flytrafikken med tittelen «Derfor bør du droppe flyturen». Fly er verstingen når det gjelder forurensning. Hans konklusjon leses mellom linjene: Gardermoen er Oslos største miljøproblem. Dette forhold forsterkes hver gang Gardermoen ekspanderer.

Aftenpostens Andreas Slettholm følger opp 2. mars 2017, der han advarer mot en tredje rullebane. Det skyldes at anslagsvis 80 prosent av alle flybevegelser går over Oslo, så lenge 80 prosent av flybrukerne bor sør for Oslo. På tilsvarende vis belastes Oslo to ganger ved gjennomkjøring med bil eller buss.

Brønner måtte bores på Gardermoen etter lekkasjer. Kronikkforfatter trekker paralleller mellom planleggingen av den nye flyplassen og det nye regjeringskvartalet: Når utgangspunktet ikke konsekvensutredet, vil senere svar i produksjonsprosessen føre oss helt på ville veier. Foto: Knut Mathias Rekve

Som et paradoks, har Gardermoen som ren bygning fått den høyeste miljøkvalifisering oppnådd til dags dato på noen flyplass i verden — BREEAM Excellent. Det er det all grunn til å være stolt av. Men hukommelsen er dessverre svekket i all annen evaluering av begrepet miljø, relatert til Gardermoen.

Nær alle faginstanser advarte i sin tid mot å plassere Norges hovedflyplass nord for Oslo. En av advarslene er lite omtalt i ettertid.

Under Gardermoen lå Norges største underjordiske vannreservoarer, som mange mente ville gå tapt. Dette ble imøtegått av såkalt «ingeniørkompetanse», som løste problemet med en flere kvadratkilometer stor »membran» – lik den vi legger underbadegulvet. Allerede etter kort tid kom den første lekkasjen til grunnvannet, med de giftstoffer som er nødvendig for å kunne betjene flyene i vinterhalvåret.

Les også

Over 70.000 liter avisingsvæske lekket ut på Gardermoen

Les også

Fremtidens vannkonflikter

Tapet av denne kilden er også tapet av de muligheter man hadde til å betjene landets størst befolkede område med rent vann i en krisesituasjon – hvor overvannskildene er forurenset. Enten ved tvilsom forvaltning, eller terror.

I tillegg kommer miljøproblemet med at all drivstoff til Gardermoen også må gjennom Oslo, med de konsekvenser dette har for bruken av Sjursøya. Denne er av Direktoratet for sikkerhet og sivilt beredskap karakterisert som «en tikkende bombe», referert på lederplass både i Dagens Næringsliv og i Aftenposten.

God grunn til å avlyse hele prosessen

Med andre ord: Når utgangspunktet ikke er konsekvensutredet, vil senere svar i produksjonsprosessen føre oss helt på ville veier. Slik sett «svekkes» også arkitekturen på Gardermoen. Da er vi tilbake til Regjeringskvartalet.

Men her frikjennes ikke arkitektene. Først og fremst er det fagdommerne i en jurys jobb å korrigere programmet dersom dette reduserer mulighetene for gode svar på oppgaven. Det har ikke skjedd i Regjeringskvartalet.

Når Statsbygg, slik det nå er dokumentert, har begått formelle feil i henhold til etikk og trolig også lovverk, er det god grunn til å avlyse hele prosessen. Det betyr at konkurransedeltakerne gis en rimelig erstatning for å ha blitt holdt for narr, og at Regjeringen gis en god tenkepause i håp om at neste generasjon planleggere gjør en bedre jobb.

Oppdatert: I denne setningen er det presisert at det ikke er uomtvistelig at lovverket er brutt: «Når Statsbygg, slik det nå er dokumentert, har begått formelle feil i henhold til etikk og trolig også lovverk, er det god grunn til å avlyse hele prosessen.»

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Regjeringskvartalet
  3. Statsbygg

Regjeringskvartalet

  1. DEBATT
    Publisert:

    Hvem har lettvint omgang med premisser, Astrup?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Vi må bygge et nytt regjeringskvartal

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Rivningen av Y-blokken må stanses til koronakrisen er over og demokratiet er tilbake

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kulturnasjoner river ikke regjeringsbygninger. Redd i det minste Picasso!

  5. OSLO
    Publisert:

    I åtte år har regjeringsbygningen vært en bombeskadet ruin. Nå forsvinner den fra Oslo sentrum.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Riving av Y-blokken. Er det virkelig en slik nasjon vi vil være?