Kronikk

Kronikk: Medisinsk stråling er ikke farlig likevel | Tor Ole Kjellevand

  • Tor Ole Kjellevand, røntgenlege

De strålingsdosene du får gjennom en røntgenundersøkelse er ikke skadelige, de kan tvert imot være helsebringende, skriver kronikkforfatteren. Gorm Kallestad / SCANPIX

Vårt kanskje største helseproblem i dag er at vi lider av konstant underbestråling.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I flere nylig publiserte artikler tar forfatterne et oppgjør med teorien som sier at all stråling er farlig, også stråling i lave doser.

Den såkalte «Linear Non-Threshold» teorien (LNT-teorien) har vært retningsgivende for strålevern i mange tiår. Den bygger på antagelsen om at risikoen for kreft som følge av stråling, er direkte proporsjonal med strålingsdosen. Teorien ble utviklet av nobelprisvinner Herman Muller på 1950-tallet.

Holdt bevisst tilbake data

Men i en artikkel skrevet av toxikologEdward Calabrese fra University of Massachusetts, skriver Calabrese at han har funnet brev og annet materiale, mye av dette har vært hemmeligstemplet i mange år, som viser at nobelprisvinner Muller bevisst holdt tilbake data for å understøtte LNT-teorien.

Mullers forskning kunne i realiteten ikke underbygge LNT-teorien, selv om han under nobelforedraget hevdet at det ikke fantes noen nedre grense for skadevirkninger. Man antar at han holdt tilbake data for å øke frykten for stråling og håpet at dette ville hindre amerikanerne i å prøvesprenge atomvåpen på overflaten. Hans eksperimenter på bananfluer brukte så høye stråledoser at effekten av lave stråledoser aldri ble undersøkt, men han hevdet det motsatte. Effekten av lave stråledoser ble ikke undersøkt før i 2009, og resultatene av denne studien støttet ikke LNT teorien.

Calabrese har lenge forsket på effekten av stråling og mener at effekten ikke er lineær, men bifasisk. Det vil si at litt stråling er gunstig for mennesker. Så vil etter hvert effekten gå i null før strålingen blir helsefarlig. Men da snakker vi om helt andre stråledoser enn medisinsk stråling fra røntgen og CT-maskiner gir. Han har gjort flere eksperimenter for å finne ut hvilke av teoriene som best forklarer de biologiske funn. Den bifasiske teorien var den eneste av teoriene som konsekvent viste riktige biologiske funn.

Skadelig lavdosestråling er aldri dokumentert

Dr. Welch, onkolog og professor ved Loyola University Medical Center, skriver i en artikkel publisert i «Technology in cancer Research & Treatment»: «Ingen data har noensinne demonstrert at lave stråledoser forårsaker skade». Han skriver også at selv om stråling fra medisinsk utstyr skulle kunne forårsake mutasjoner i kroppen, hvilken han altså mener at de ikke kan, så har kroppen evne til å reparere disse skadene. Det foregår 2,5 millioner så mange spontane mutasjoner i kroppen som de som oppstår på grunn av stråling fra miljøet rundt oss. Klarer kroppen å fikse 2,5 millioner mutasjoner kontinuerlig, klarer den nok en til.

Han skriver videre at den feilaktige LNT-teorien har gjort mye skade. Den sprer frykt for medisinsk nødvendig stråling i befolkningen, og viktige diagnostiske undersøkelser blir ikke utført av denne grunn. Han mener LNT-teorien burde forlates definitivt og endelig.

Lavdoserammede fra Hiroshima og Nagasaki levde lenger

At stråling kan være helsefremmende, er ikke noe nytt. Men de som har hevdet dette, har aldri fått stor plass i den medisinske litteratur eller i mediene.

Utallige artikler har pekt på at LNT-teorien er feil og underbygget dette med empiriske data. Vi har data fra Hiroshima og Nagasaki som viste at de som ble utsatt for relativt lave stråledoser, levde signifikant lenger enn dem som ikke var eksponert.

Et annet eksempel finner vi i Taiwan hvor 10.000 taiwanere flyttet inn i et nytt boligkompleks som var bygget med kobolt-60 kontaminerte stålbjelker. I 20 år levde disse menneskene med en stråling som var ti ganger den vanlige bakgrunnsstrålingen i Taiwan. I løpet av de første ti årene droppet antall krefttilfellene blant dem som bodde der, fra 50 til 4 pr. 100.000 personer. Samtidig økte antallet blant andre taiwanere fra 82 til 108 pr. 100.000. De neste ti årene droppet insidensen hos beboerne ytterligere til 3 pr. 100.000 personer, mens det for befolkningen som helhet steg til 153 pr. 100 000.

Færre fikk kreft nær områder for prøvesprengninger

En studie ledet av B.L. Cohan, publisert i «Health Phys» i 1995 så på andelen personer som fikk lungekreft i USA og sammenlignet fylker med ulik radonstråling. Det viste seg å være en klar sammenheng som viste at jo høyere radonstråling, jo færre fikk lungekreft.

I en studie publisert i «Clinical Lung Cancer» i mars i fjor viste det seg at personer som bodde i områder hvor amerikanerne hadde utført kjernefysiske tester, og derfor var blitt utsatt for mer stråling enn befolkningen ellers, hadde betydelig, og klart signifikant, mindre risiko for å få lungekreft.

Det finnes nå over 3000 vitenskapelige artikler som viser positive helseeffekter av lavdosestråling.

Det er et faktum, og det tror jeg alle som jobber med dette vet, at det aldri er vist at stråledoser som blir brukt i medisinsk øyemed er skadelig. LNT-teorien har allikevel diktert, ikke bare hvordan vi forholder oss til medisinsk stråling, men også litteraturen som ser på de påståtte skadevirkningene av denne strålingen.

Når man for eksempel regner på hvor mange kvinner som utvikler brystkreft på grunn av stråling fra mammografi, er det en helt matematisk beregnet risiko, regnet ut fra en formel som altså ikke har noe som helst vitenskapelig fundament.

Strålevernpolitikken bør baseres på fakta, ikke frykt

Grunnen til at LNT-teorien har fått leve, er føre var-prinsippet. Jeg mener det nå er god grunn til å gjøre som det franske vitenskapsakademiet (Academie Francaise) allerede har gjort, og forlate teorien. Det er nå nok data til at vi kan si at lave stråledoser ikke er farlige, det aller meste av de dataen som foreligger, tyder på at de er helsebringende.

Som med mange andre ting, er det slik at passe er bra, men for lite og for mye av det samme er helseskadelig. Dette gjelder også stråling. Lavdosestråling bidrar til å styrke kroppens evne til å reparere skader og fungerer nærmest som en vaksine mot kreft. Derfor er vårt kanskje største helseproblem i dag at vi lider av konstant underbestråling.

Sterke krefter vil antagelig klamre seg fast til ideen om at all stråling er helsefarlig. En hel industri er bygd på frykten for stråling, og det blir ikke lett å overbevise hverken menigmann eller offentlige myndigheter om det motsatte. Det finnes mange sugerør i strålevernkassa. Jeg håper imidlertid at offentlige myndigheter er villige å ta debatten, vurdere de foreliggende vitenskapelige data og ikke basere strålevernspolitikken på ubegrunnet frykt.

Vitenskap står tryggere på fakta enn på frykt.


Les mer om

  1. Stråling
  2. Kreft
  3. Helse
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Stråling kan gi helseskade | Gunnar Saxebøl

  2. DEBATT

    Kan vi stole på forskningen når forskere er uenige om 5G?

  3. NORGE

    Innvandrere rammes sjeldnere av kreft enn nordmenn

  4. A-MAGASINET

    Kreftbehandling er i inne i en revolusjon. Kjell Verner Larsen er en av dem som havnet midt i den.

  5. NORGE

    Kreftpasient Ali får gratis medisin gjennom forskning mens han venter på at helsemyndighetene i Norge skal gi klarsignal

  6. VITEN

    På tide å droppe adrenalin ved hjertestans?