Kronikk

Ny lov om voldsoffererstatning øker presset på de utsatte

  • Runa Kongsvik
    Psykolog
  • Arne Blindheim
    Psykolog
  • Atle Dyregrov
    Psykologspesialist, professor, Klinikk for krisepsykologi, Bergen

Traumer som er påført av andre mennesker, gir mer alvorlige traumereaksjoner enn etter ulykker og naturkatastrofer, skriver kronikkforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Vyaseleva Elena / Shutterstock / NTB

Kravet om sivilt søksmål signaliserer en fraskrivelse av samfunnets ansvar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er foreslått en ny lov om voldsoffererstatning. I den ligger et nytt krav om at den utsatte må gå til sivilt søksmål mot gjerningspersonen. Dette gjelder i saker der gjerningspersonen ikke er dømt.

Sivilt søksmål innebærer en økonomisk risiko for den som saksøker. I tillegg kommer en stor følelsesmessig omkostning ved å gå gjennom rettsprosessen enda en gang.

Som psykologer er vi bekymret for konsekvensene loven vil få for klientene våre – dersom den vedtas.

Når vitner og bevis mangler

Justis- og beredskapsdepartementet sendte ut forslaget i høst. Ordningen med voldsoffererstatning ble etablert i 1979 og gir statlig oppreisning til voldsutsatte.

Beviskravene er lavere for å få tilkjent voldsoffererstatning enn for domfellelse i en straffesak. Det stilles imidlertid krav til at den utsatte må ha fått en varig og dokumenterbar personskade, og at forholdet er blitt anmeldt.

I de sakene hvor utøver er dømt til å betale erstatning, vil den nye loven bidra til å effektivisere prosessen. Da vil staten kunne betale erstatningen direkte til den utsatte, og deretter kreve inn beløpet fra utøveren.

Men i svært mange saker som omhandler vold og overgrep, vil aldri gjerningspersonen bli dømt. Den «private» og intime volden mangler gjerne vitner og bevis.

17 års taushet

Det å erkjenne og sette ord på at man er blitt utsatt for vold og overgrep kan være en krevende og langvarig prosess. En studie fra 2016 viste at det i snitt tok mer enn 17 år før deltagerne fortalte noen om overgrep de ble utsatt for som barn.

Samlet sett kan sannsynligheten for domfellelse bli svært lav. Mange utsatte går inn i en rettslig prosess vel vitende om at saken kan bli henlagt.

Runa Kongsvik, Arne Blindheim og Atle Dyregrov, alle psykologer ved Klinikk for Krisepsykologi. Foto: Privat/Ingrid Wollberg, TV2

Belastningen ved å gjenoppleve volden gjennom avhør og vitnemål er betydelig. For mange betyr det en forverring av deres helsetilstand. For andre blir belastningen for stor til at de orker å gå gjennom en anmeldelse og rettssak. Mørketallene er dermed store.

Hvis loven blir vedtatt, vil det i saker uten dom bli innført et krav om at den utsatte går til sivilt søksmål mot utøveren. Kun en rettskraftig dom vil gi rett til erstatning. For den utsatte vil det bety en ny runde med belastninger i retten, men også personlig økonomisk risiko:

Hvis den utsatte taper saken, kan hun bli pålagt å dekke utøverens saksomkostninger.

Tryggere å holde tett

På Klinikk for krisepsykologi har vi gjennomført forskning og arbeidet med oppfølging og terapi blant mennesker som har fått psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser.

Vi vet at traumer som er påført av andre mennesker, gir mer alvorlige traumereaksjoner enn etter ulykker og naturkatastrofer. Særlig tydelig er dette i de tilfellene hvor gjerningspersonen er en person den utsatte har et nært forhold til.

Når overgriperen er en tillitsperson, blir skaden større enn dobbel. Den utsatte blir krenket – og blir i samme handling fratatt en viktig støttespiller.

Det burde være mulig å få behandlet saken uten at voldsutøveren blir involvert

Blir saken kjent, kan familien bli splittet. De som tror på den ene siden, de som ikke orker å tro på den andre. Frykten for hevn eller å bli utstøtt er reell for mange. Det gjør at det føles tryggere å holde tett. Mange av de utsatte dras mellom uforenlige opplevelser av skyld og rettferdighet. Noen kan oppleve at de fortjente det som skjedde. Noen kan også ugyldiggjøre hendelsen – det er for vanskelig å ta det inn.

Erstatning kan ha terapeutisk effekt

Å bli utsatt for vold eller overgrep over tid innebærer en gradvis nedbryting av integritet og egenverd. Barnevern og/eller familiemedlemmer kan være klar over volden, men den stopper ikke likevel. Mange utsatte mister tillit både til menneskene rundt seg og til samfunnet.

For den voldsutsatte kan erstatningen representere en viktig anerkjennelse og et tydelig signal om at samfunnet ikke aksepterer vold og overgrep. Erstatningen kan derfor i seg selv ha terapeutisk effekt, i tillegg til at den kompenserer for svekket helse og redusert livskvalitet.

Den allmenne rettsoppfatningen tilsier at voldsutøveren, ikke samfunnet, skal betale erstatningen. Likevel mener vi at det burde være mulig å få behandlet saken uten at voldsutøveren blir involvert.

Hvis loven trer i kraft, frykter vi at langt færre vil orke å gå gjennom prosessen. Dette vil medføre en uthuling av rettssikkerheten til svært sårbare mennesker, og kun de mest ressurssterke vil ha nok økonomisk og personlig overskudd til å gå til sak. Mange vil derfor miste sin eneste mulighet til oppreisning, hvor de sitter tilbake med livslange plager.

Å plassere ansvar og skyld

Et viktig tema i terapi med voldsutsatte er ansvar og skyld.

Den utsatte kan oppleve skyld av flere grunner. Overgriperen kan legge skylden på den utsatte. Manglende reaksjoner fra omgivelsene kan oppfattes som en bekreftelse på at man «fortjener» det som skjer. For andre kan det å selv ta ansvar for det som skjedde, gi en opplevelse av kontroll, hvor skjør den enn er.

Ethvert menneske har rett til et liv uten vold og overgrep

Opplevd ansvar kan gjøre at volden blir mer forutsigbar og verden mindre skremmende. «Hadde jeg kledd meg annerledes, ville jeg ikke blitt voldtatt» kan gi mindre utrygghet enn «det var helt tilfeldig at jeg ble voldtatt».

Når overgrep fortsetter over tid, skjer det en nedbryting av mentale ressurser. Det ser ut til at dette gjør at ‘offeret’ tar på seg økende ansvar for det som skjer i et forsøk på å forklare for seg selv at de fortsetter. Ikke å bli trodd i rettssystemet kan ytterligere bryte ned selvfølelse og identitet.

Stå på de utsattes side

Som behandlere forsøker vi å hjelpe klienten til å forstå og akseptere sine reaksjoner og strategier. Likevel er vi tydelige i vår grunnholdning: Skylden for volden tilhører utøveren. Ethvert menneske har rett til et liv uten vold og overgrep. Alle mennesker har en ubestridelig egenverdi som ikke skal krenkes.

For at dette skal bli sant også for klienten, er det avgjørende at samfunnet ikke legger byrde til last. Kravet om sivilt søksmål kommuniserer ikke tillit til den utsattes opplevelse. Det bekrefter ikke den utsattes egenverdi, men signaliserer en fraskrivelse av samfunnets ansvar.

Vi håper at våre politikere vil ønske å stå på de utsattes side og ikke stiller krav om sivilt søksmål.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Undersøkelse blant unge: Én av seks opplevde vold eller overgrep da Norge stengte

  2. Les også

    Hedvig Montgomery: Traumer fra ungdomstiden preger henne som mor og kjæreste

  3. Les også

    Det er uverdig at personer skal hjemsøkes av sine foreldres handlinger

Les mer om

  1. Vold
  2. Partnervold
  3. Rettssikkerhet
  4. Overgrep

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Voldsofre kan få erstatning fra staten. Men det er det mange som ikke vet.

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Vi svikter de voldsutsatte barna. Er det ikke snart på tide å gjøre noe med det?

  3. FORELDRELIV
    Publisert:

    Ny forskning: Unge som sliter med å håndtere følelser, er mer utsatt for psykiske plager senere i livet

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Alle Nav-ofre har fått avslag på søknad om kompensasjon for tort og svie. Regjeringen mener at det ikke er utvist «grov uaktsomhet».

  5. NORGE
    Publisert:

    Sara ble mishandlet av faren hele barndommen. Nå er han dømt til fem måneders fengsel.

  6. NORGE
    Publisert:

    Brødrene krevde erstatning for omsorgssvikt. Må i stedet betale 350.000 av egen lomme.