Kronikk

Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles.

  • Marjan Nadim
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Kjersti Thorbjørnsrud
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Audun Fladmoe
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning

Netthets handler ikke alltid om en aktiv angriper og en passiv mottager, skriver forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Illustrasjonsfoto: Milicad / Shutterstock / NTB

Ingen av dem ser på seg selv som «netthatere» eller «nettroll».

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange er bekymret for opphetede debatter i sosiale medier, preget av personangrep og fiendtlighet. Hvem er det som deltar i disse debattene, og hvorfor gjør de det?

Det tegnes gjerne et bilde av marginaliserte og lite ressurssterke menn som har lite annet å gjøre enn å spre agg og sinne. Vi har gjort en studie av deltagere i slike debatter, på oppdrag fra Bufdir. Det ga oss et mer nyansert bilde enn den typiske karikaturen.

En representativ spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med aktive debattanter viser folk som blant annet er overbevist om at de jobber for en bedre verden, og som selv er frustrerte over tonen i debattene de deltar i.

Netthets som en del av dynamikken

Spørreundersøkelsen viser at rundt fem prosent av befolkningen oppgir at de jevnlig deltar i nettdebatter med en hard tone. Mellom én og to prosent sier at de selv driver med netthets, i form av hetsende, rasistiske eller hatefulle ytringer.

Det er en overvekt av menn blant dem som deltar i harde nettdebatter, og blant dem som ytrer seg hetsende. Blant dem som ytrer seg hetsende, er det også en overvekt av personer med lav utdanning og personer som har konservative holdninger til innvandring og homofili.

Marjan Nadim, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Visse temaer preges særlig av opphetet og aggressiv debatt. Det gjelder blant annet innvandring, religion, kjønn og klima, men hets og hard tone forekommer også i diskusjoner om sport og kultur.

Et viktig funn i studien er at netthets ikke alltid handler om en aktiv angriper og en passiv mottager. De som sier at de deltar i debatter med en hard tone, har ofte selv vært avsendere av netthets. Men de har også ofte selv vært utsatt for hatytringer fra andre. Dette indikerer at netthets ofte er en del av dynamikken i opphetede nettdebatter.

Ingen ser på seg selv som «nettroll»

Hvilke motiver og strategier preger dem som deltar i denne type grenseoverskridende debatter? For å skjønne det dybdeintervjuet vi ni debattanter som jevnlig deltar i opphetede debatter, og som selv kan bruke grenseoverskridende og aggressive uttrykksformer.

Utgangspunktet var åpne nettdebatter. Vi har altså ikke sett på de mest ytterliggående gruppene, som gjerne er aktive i lukkede fora. Vi har konsentrert oss om debattene som befinner seg i en gråsone, der spennet går fra det provoserende og kranglete til det sjikanerende og truende.

Les også

En liten gruppe lavt utdannede menn dominerer opphetede nettdebatter: – Et tøft debattklima

Debattantene vi intervjuet, har ulik bakgrunn og meget forskjellig debattstil.

Flere er innvandrings- og islamkritiske, andre kjemper imot islamhets og rasisme. Mens noen befinner seg på ytre høye, plasserer andre seg på den ytre venstresiden av den politiske aksen. Andre igjen presenterer seg selv som apolitiske.

Likevel har de én ting til felles: Ingen av dem ser på seg selv som «netthatere» eller «nettroll».

De påpeker at debattene de deltar i, i for stor grad er preget av usaklige innlegg og personangrep. Likevel kan de selv bruke harde språklige virkemidler og tråkke over grensene for det som gjerne anses som akseptabel språkbruk. Hvorfor går det slik?

Fire fellestrekk

Vi fant noen fellestrekk på tvers av bakgrunn og stil:

1. I krig er alt lov.

Flere av informantene opplever at mye står på spill. Slik de ser det, står samfunnet overfor en stor trussel. Det kan være innvandring, islam, fascisme eller ignoranse og uvitenhet om hvilke farer som truer. Da er det nødvendig med hard skyts for å nå gjennom, vekke folk og understreke alvoret i situasjonen.

2. Jeg svarer med samme mynt.

Flere av informantene oppfatter sine egne utspill som en rettferdig gjengjeldelse på andres utilbørlige angrep. De mener at de bare senker seg ned på nivået meningsmotstanderen har satt, og svarer med samme mynt.

3. Fakta er ikke krenkende.

Noen av debattantene erkjenner ikke at det de skriver, kan oppfattes som kontroversielt eller grenseoverskridende. De mener at de bare kommer med fakta og nøytral informasjon. Det kan provosere, men det er ikke deres problem om noen blir krenket.

Les også

«Natur-Judas!» «Lås deg inn på mentalsykehus!» «Innavla!» Klimadebatten trenger hjelp.

4. Jeg blir ikke selv opprørt (lenger).

Alle informantene understreker at for å holde ut over tid i disse debattene er det helt nødvendig å utvikle tykk hud, ikke la seg såre og ikke bli provosert. Flere hadde som uttalt strategi å provosere andre mens de selv forble uberørte, selv om det ikke alltid lyktes.

Noen ideologiske, noen med god tid

Studien vår viser også noen viktige forskjeller i motivasjon for delta i opphetede nettdebatter. Ett skille går mellom de vi kan kalle «de politiske» og «oppleserne».

«De politiske» har en tydelig ideologisk posisjon, klare fiendebilder og jobber for konkrete politiske mål. Det kan for eksempel være å redusere innvandringen eller å motarbeide fascisme.

«Oppleserne» fremstiller seg som apolitiske. De er opptatt av å motvirke det de ser som en fordreid offentlig debatt. De diskuterer kontroversielle tema, som samers (urettmessige) urfolksstatus eller forekomsten av raseforskjeller, men fremstiller selv sine innlegg som faktabaserte bidrag til refleksjon og opplysning.

Noen motiveres av at de synes debattene er god underholdning og et fint tidsfordriv

Til sist ser vi at noen også motiveres av at de synes debattene er god underholdning og et fint tidsfordriv. De fleste av våre informanter er ikke i arbeid, eller de sysselsetter seg helt eller delvis ved å produsere innhold til ulike nettsteder. Dermed har de tid og anledning til å debattere på nettet, og ser det som en kilde til mening og engasjement.

Offer for debattkulturen

Alt i alt er det slående at debattantene vi har intervjuet, gjerne anser seg som et offer for debattkulturen de tar del i. De opplever at mange av innleggene som går over streken, er et resultat av sinne og frustrasjon over ikke å bli hørt i andre fora.

Alle vi snakket med, pekte dessuten på ulike grader av anonymitet som en hovedgrunn til at debatter skjener ut i hets og sjikane.

De tøffe debattene på nettet ser ut til ikke bare å skyldes enkeltpersoners grenseløshet, men også en eskalerende debattdynamikk, hvor grenser utfordres og flyttes.

Det legitimerer ikke at deltagerne kommer med truende eller sjikanerende ytringer. Men hvis formålet er å motvirke en offentlig debatt preget av hets og sjikane, er det viktig å forstå denne dynamikken, og ta utgangspunkt i prosjektene, bekymringene og selvforståelsene til deltagerne i denne type debatter.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. En liten gruppe lavt utdannede menn dominerer opphetede nettdebatter: – Et tøft debattklima

  2. Skal et multikulturelt samfunn fungere bra, trengs mer ytringsfrihet

  3. Alle sier at debattklimaet i Norge er blitt forferdelig. Men er det sant?

Les mer om

  1. Netthets
  2. Ytringsfrihet
  3. Debatt
  4. Anonymitet
  5. Spørreundersøkelser
  6. Debattkultur