Kronikk

USA er i trøbbel. Her er topp-10-listen over Bidens oppgaver.

  • Erling Røed Larsen
    Erling Røed Larsen
    Forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI

President Joe Biden står overfor formidable oppgaver. Her signerer han en presidentordre. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB

Landet er så splittet at det lammer samfunnslivet, og snart vil folk ikke gjøre forretninger med den andre siden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

USA er i sin største politiske krise siden borgerkrigen 1860-årene, sin største økonomiske krise siden 1930-årene og sin største dødelighetskrise siden andre verdenskrig. Derfor trenger USA nå en kombinasjon av Abraham Lincoln og Franklin D. Roosevelt.

Det er umulig, men Joe Biden kan klare å gjenreise USAs dynamiske økonomi og gjenopprette USA som demokratiets medhjelper. At det krever en formidabel innsats, innser vi når vi ser på oppgavelisten.

1. Viruset

Viruset må bekjempes. Vaksinen må distribueres med krigstempo, og president Biden har annonsert at han ønsker krigsproduksjonsmodus. Med amerikansk schwung sier han at de skal «manage the hell out of this operation», og målet er 100 millioner mennesker vaksinert på 100 dager. Fabrikkene står der, kunnskapen er der, og naturressursene finnes.

Med produksjonsfaktorene intakte vil gjenreisningen kunne gå mye raskere enn etter en krig, og det er ikke tilfeldig at Bidens slagord er «Build back better».

Les også

Slik ble USA verdens korona-versting. Biden lover å gjøre det bedre.

2. Økonomisk stimulans

Firmaer og husholdninger må hjelpes – øyeblikkelig. Med høy arbeidsledighetsrate, redusert arbeidsstokk og mange på kanten av stupet er det ingen tid å miste.

Instrumentet er å utstede redningspakker til bedrifter og skrive ut sjekker til husholdningene. Dette vil øke gjelden, men å bekymre seg for gjeld nå, er å bekymre seg for fuktskader når huset står i brann.

3. Tollmurer

Toll beskytter gårsdagens praksis og blokkerer for morgendagens løsninger. For å forhindre at en økonomi blir et museum, er det fordelaktig å la utlendinger gjøre det de er gode på, og så konsentrere seg om det en selv er god på. Det tvinger et land til å være plastisk.

Trumps toll var tull og rene poseringer overfor kjernevelgergruppene. Inviter heller utenlandske produkter og ideer.

Les også

Syv ting du bør vite om straffetoll og Trumps handelskrig

4. Miljø

USA ser kullproduksjon i bakspeilet. Selv de mest iherdige fossilentusiaster sliter med å se at olje vil være en stor del av økonomien om en generasjon. Miljøhensyn krever at energi genereres på andre måter, og Biden innser at det kan gi ny giv i USA ved å ta en Musk: Tenk stort – og så større.

En satsing på nye energiformer vil gi nye arbeidsplasser. Kombinert med CO2-avgifter vil det vri økonomien i bærekraftig retning. Økonomer kaller CO2-avgifter for Pigou-skatter. De vet at de er nyttige, men upopulære, for folk vil gjerne ha fremskritt uten endring. Men nå må USA endres – og vaner vendes.

Les også

Biden lover dyre tiltak. Men det hjelper ikke å få klimapanikk.

5. Gjeninntreden som verdensleder

USA reddet verden i to verdenskriger, beskyttet Europa under den kalde krigen og har garantert for sikkerhet i Asias sørøst-hjørne i vel syv tiår.

Når USA skal gjeninntre i rollen som lederen av den frie verden, må USA igjen satse på de tre o-er: WHO, WTO og Nato. USA trer inn i Parisavtalen på nytt. Akkurat dét var så viktig at Biden gjorde det før stolen var varm.

6. Forholdet til Russland og Kina

USA ønsker å tvinge Russland til å redusere digital spionasje og sabotasje. Likevel er Russland ubetydelig sammenlignet med Kina. USA vet at Kina vil være sterkere enn dem om en generasjon, og Kina opptrer med enorm selvsikkerhet.

Realistiske politikere i USA innser at Kina til slutt vil overskygge dem, men gjør lurt i å kombinere et handelspartnerskap med skarpe beskjeder om å følge internasjonale konvensjoner.

Les også

Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

7. Valgloven

En økonomi virker best med sterk rettsstat, for da vet innbyggerne at alle må bøye seg for loven – også politiske ledere og næringslivstopper. Dette kan trolig ikke overdrives.

En rettsstat er grunnmuren som en virkelig bred økonomisk vekst bygges på. Uten en rettsstat vil vekst tilranes av noen få. Og hvis talenter med suksess plutselig kan fengsles eller fjernes, vil slike personer bruke tid og talent på å beskytte seg i stedet for å utvikle morgendagens Microsoft, Google, Facebook, Amazon og Apple.

Det er en grunn til at disse selskapene har oppstått i en demokratisk rettsstat, for gründere jobber hardere og mer kreativt om de vet at de beholder fruktene av innovasjonene.

Stormingen av Kongressen 6. januar – samt diverse telefoner fra en viss person – viste at amerikanerne gjør lurt i å fornye og forbedre valglovene slik at det blir enda vanskeligere for autoritært anlagte presidenter urettmessig å beholde makten.

8. Motvirke polariseringen

Landet er så splittet at det lammer samfunnslivet, og snart vil folk ikke gjøre forretninger med den andre siden. Samfunnet er i ferd med å revne.

En mulighet er å inkludere rasjonelle republikanere i en tverrpolitisk gjenforeningskommisjon. Normalt tenker vi at det er fornuftige folk på begge sider, men en ærlig vurdering i dag tilsier at realitetsforankringen er ujevnt fordelt. Republikanerne må fjerne de gærne.

Biden kan utnevne en reflektert republikaner med integritet – tenk Jeff Blake eller Colin Powell – som gjenforeningsminister.

9. Retur til evidensbaserte handlinger

At så mange kan tro på den grunnløse ideen om at valget var stjålet, er et sykdomstegn. Antivitenskapssykdommen innebærer at munnbindbruk – som kunne hjelpe økonomien raskt og kostnadseffektivt – blir vanskelig. Mange vil motsette seg vaksinering.

En økonomi der databasert kunnskap blir fortrengt av overtro, konspirasjonsteorier og intellektuell forurensning, kan ikke blomstre. President Biden må starte med å forbedre utdanningssystemet og fortsette med regulering av sosiale medier. Amerikanere må vaksineres mot QAnon, og trenger trening i kildekritikk.

Les også

Det amerikanske demokratiet drukner i konspirasjonsteorier

10. Bekjemp økonomisk ulikhet

En faktor bak Trumps ankomst og herjinger er den ulikheten som river i USA i stykker. For stor ulikhet fører til at folk ikke ser på seg selv som deltagere i et samfunnsprosjekt, og hvis de ikke gjør det, føler de heller ingen forpliktelse overfor normer, regler eller lover. Da stormer de Capitol. Da lager de militser.

Vekst og velstand krever en fellesskapsfølelse og deltagelsesmulighet. Den har ikke gode kår når Bidens kamp for en minimumslønn på 15 dollar i timen blir omstridt, samtidig som Forbes melder at en TV-vert (!), Sean Hannity i Fox News, tjener 36 millioner dollar i året.

Omfordeling starter med skattesystemet – og bare ordet får frem knyttnevene. Her må det statsmannskunst til. Ingen har lengre erfaring enn Biden, men oppoverbakken er så bratt og lang at det må regnes som en seier bare å starte.

  1. Les også

    Biden får den vanskeligste oppgaven en amerikansk president har hatt siden Vietnamkrigens tid

  2. Les også

    Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander?

  3. Les også

    Aftenpodden USA: Bidens enorme ryddejobb er i gang

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Joe Biden
  2. USA
  3. Kronikk