Kronikk

Fjern firerkravet i matematikk for lærerstudenter

  • Geir Martinussen
    Geir Martinussen
    Lærer og lærerutdanner

Selvsagt bør kommende lærere ha gode karakterer fra videregående skole. Like selvsagt er det at karakterkravene er fornuftige. Det er ingen som forlater videregående skole som ferdige lærere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Anette Karlsen

Jeg har hatt mange studenter med tre i matte fra videregående. Mange gikk ut fra studiet med toppkarakter i faget og er ansett som ypperlige mattelærere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge. Likevel stenger regjeringen en rekke dyktige læreremner ute fra muligheten til å ta lærerutdannelse.

Alle partier har gitt uttrykk for hvor viktig det er at skoleelever får undervisning av kompetente lærere. Men svært mange elever undervises i dag av ufaglærte. Det gjelder særlig dem som får spesialundervisning, og som har størst behov for kvalifiserte lærere.

Hvorfor gjøres det ikke nok for å utdanne et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere og for at de skal bli værende i lærerjobben?

Firerkravet

Det bør ikke være noe problem for politikerne å sørge for at det er et tilstrekkelig antall utdanningsplasser ut fra behovet, og at det er nok lærerstudenter til å fylle dem.

Heller ikke at lærerne gis en lønnsøkning, slik at de tar igjen det etterslepet de har opplevd gjennom mange år.

Eller at lærerne får bedre arbeidsforhold enn hva tilfellet er i dag.

Gjennomføres det ovenstående, vil utvilsomt flere ønske både å utdanne seg til lærer og å forbli i yrket. Men regjeringen har iverksatt tiltak som virker helt motsatt. Tiltakene har ført til at vi har mistet en rekke gode læreremner.

Foto: Privat

I 2016 innførte regjeringen et krav om at alle som ville utdanne seg til lærer, måtte ha karakteren fire i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerstudiet. Det gjaldt uansett hvilke fag de ville utdanne og spesialisere seg i.

Dette har ført til at elever med filologiske fag som hovedinteresse fra og med høsten 2016 nektes studieplass dersom de ikke har oppnådd karakteren fire eller bedre i matematikk.

Dette kan være elever som vil utdanne seg til lærer i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, kristendom, livssynsfag og praktiske fag, og som ikke har matematikk i fagkretsen sin, eller skal undervise i matematikk.

I dag vet vi at regjeringen dermed sørget for å utestenge svært mange gode læreremner.

Det kan nevnes en rekke eksempler. Som søkeren som hadde godt over fem i gjennomsnittskarakter, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Søkeren ønsket ikke å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i filologiske fag.

Hun er ett av de svært mange gode læreremner som er blitt utestengt fra lærerstudiet på grunn av regjeringens fullstendig feilaktige krav til matematikkarakter.

Les også

Si ;D-innlegg: En god lærer trenger ikke være god i matematikk

Fagmiljøer advarte

Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare, faglig funderte råd? Både fagmiljøer og lærerorganisasjonene var sterkt imot dette og advarte regjeringen mot å innføre ordningen.

Nok et viktig poeng er at Følgegruppen for lærerutdanningene advarte sterkt mot innføring av et firerkrav i matematikk. Følgegruppen er Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ. Gruppen fremhevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesielle krav i enkeltfag.

Hvordan kunne regjeringen se bort fra advarslene?

Pedagogikkstudentene har et fornuftig utgangspunkt, i tråd med Følgegruppens. De hevder at i stedet for spesialordninger og karakterkrav i enkeltfag, kan det heller kreves 40 skolepoeng.

Fra tiden da Kristin Clemet (H) var utdanningsminister og frem til høsten 2016, skviset ikke karakterkravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Da var kravet tre i norsk og matematikk og 35 studiepoeng fra videregående.

Da firerkravet ble innført i 2016, ga mange politikere og partier, i tillegg til instansene nevnt foran, klart uttrykk for motstand mot dette kravet. Over 550 kostbare studieplasser sto tomme. Det ble krevd at tomme studieplasser skulle fylles opp med lærerstudenter uten «matematikkfirer».

Dessverre fikk det ikke gjennomslag. Fortsatt står studieplasser tomme. La oss fylle dem opp og få bedre lærerdekning.

Les også

Hanan Abdelrahman: – Slutt å si ting som «i vår familie mangler vi mattegenet, altså»

Stortingsflertall mot

Faktisk både var og er det flertall på Stortinget mot firerkravet i matematikk.

Da det ble innført i 2016, var KrF sterkt imot. Anders Tyvand, den gang skolepolitisk talsperson i KrF, ga i klare ordelag uttrykk for at dette var en feilvurdering fra regjeringens side. Likevel inngikk KrF en avtale med regjeringen om støtte til en sak som altså partiet egentlig var mot. I dag er situasjonen annerledes.

Til Forskerforum har KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan uttalt at «Vi går til valg på at man ikke skal ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk».

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har uttrykt et ønske om at kravet skrotes. Med et klart stortingsflertall bør nettopp det gjøres.

Det viktige er motivasjon

Selvsagt bør kommende lærere ha gode karakterer fra videregående skole. Like selvsagt er det at karakterkravene er fornuftige. Det er ingen som forlater videregående skole som ferdige lærere, selv om det dessverre er svært mange ufaglærte som jobber i skolen.

Jeg har gjennom 15 år som lærerutdanner i matematikk hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av dem gikk ut med toppkarakter i faget og er ansett som ypperlige lærere i matematikk.

Det viktige er motivasjon, grunnleggende forståelse for det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på. Igjen – helt uavhengig av karakteren fra videregående skole.

Gjennom 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger som så vidt besto matematikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i blant annet norsk, samfunnsfag, engelsk, kristendom og livssynsfag. En særs dyktig skoleleder ved en meget veldrevet skole uttalte at med et slikt krav ville hverken vedkommende selv eller dyktige lærere der ha kommet inn på lærerstudiet.

Jeg kjenner også til mange dyktige lærerutdannere som har gitt uttrykk for at de med et slikt krav ikke ville hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de, selvsagt etter lang videreutdanning og spesialisering, en kjempejobb som lærerutdannere. Mange av dem med flere års praksis som lærere i grunnskole og/eller videregående skole.

Lære av sine feil

Erna Solberg har betonet viktigheten av å lære av sine feil. Hun har gitt uttrykk for at det er den eneste måten å bli bedre på.

Hun er nok den svært mange forventer tar de nødvendige grepene – så snart som mulig.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Firerkravet i matematikk er hinsides all fornuft

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 18. februar

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Det «heldige» kullet som fikk gode karakterer selv om de ikke lærte så mye

  4. DEBATT
    Publisert:

    Digital hjemmeopplæring kan bare brukes med en god, pedagogisk begrunnelse

  5. NORGE
    Publisert:

    Til høsten skal Burak Karaca ut i lære. Men han føler seg ikke klar. Nå åpner regjeringen for mer hjemmeskole.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Mørket har senket seg over Egypt